Foto:Privat

Når droner truer sikkerheten

Vegard Flom, Hæroffiser i det norske Forsvaret.

Innlegget ble holdt 24.11.2020 på UNC2020.

For noen dager siden fikk jeg en uventet telefon fra Anders i UAS Norway om å holde et innlegg på denne konferansen. Jeg må si jeg ble litt overrasket da føler meg som en novise innen dette fagfeltet; jeg har flydd en drone tre ganger i mitt liv, som enkel infanterist skjønner jeg ikke mye av teknologien og ikke minst er jeg ikke en del av industrien.

Etter å ha tenkt meg litt om konkluderte jeg med at jeg kan bidra med andre perspektiverbasert på mine erfaringer. Før jeg begynner ønsker jeg å gjøre tre presiseringer. For det første står innholdet i dette innlegget utelukkende på min egen kappe. Det gjenspeiler nødvendigvis ikke meninger, holdninger og prosjekter som det norske Forsvaret har. For det andre snakker jeg om droner som en samlebetegnelse. I den legger jeg luft, maritime og landbaserte ubemannende farkoster. For det tredje definerer jeg en trussel som en juridisk betegnelse hvor mål og hensikt er enten å fremkalle alvorlig frykt eller og/ramme en person, objekt, arrangement.

Jeg begynte virkelig å få øynene opp for droner i 2011 da jeg benyttet mange forskjellige typer droner i diverse operasjoner i Afghanistan. Jeg fikk øynene opp for at dette var et fantastisk verktøy, selv om bruken var relativ snever på den tiden, hovedsakelig som sensor og våpenplattform. Droner var på dette tidspunktet en strategisk ressurs som vi på taktisk nivå fikk tilgang til gjennom requester. Droner var virkelig blitt en naturlig del av stridsfeltet, men jeg vil hevde at teknologien ikke var moden nok til å endre hvordan operasjoner ble utført.

I 2013 fikk jeg en stilling i Hæren som gjorde at jeg var delaktig å forvalte eksisterende dronemateriell og utvikle fremtidige anskaffelser. I disse årene observerte vi stadig ukjente droner på øvelser. Stort sett var dette droner som ble flydd av nysgjerrig lokalbefolkning da droner var blitt stadig mer allemannseie. Men noen av disse dronen var på steder, til tider og av typer som vi straks konkluderte med ikke var noe som du fikk kjøpt over disk. Vi benyttet kompetanse og kunnskap kombinert med elektroniske tiltak i den spede begynnelse til å finne droneoperatørene gjennom å bruke egen ekspertise; hvor ville jeg ha stått for å fly.

I 2014 startet krigen i Ukraina og jeg begynte å analysere denne og de operasjoner som ble gjennomført i årene som kom. Spesielt viktig for meg var hvordan forskjellige militære kapabiliteter hadde utviklet seg, samt hvordan disse sloss som system.

Det som virkelig overrasket meg var hvordan droner virkelig hadde gjort sitt inntog på det moderne stridsfeltet. Jeg vil hevde at droner var i ferd med å revolusjonere hvordan militære styrker kan optimalisere bruken av tradisjonelle militære kapabiliteter som artilleri, oppklaring, panserbekjempelse osv. Droner var blitt en betydelig styrkemultiplikator.

Dronenes rolle var betydelig utvidet utfra mine egne erfaringer i Afghanistan og jeg så betydelig bruk av droner på begge sider av konflikten. På russisk side av konflikten klarte jeg å analysere meg frem til 14 forskjellige dronetyper i ustrakt bruk. Alle med forskjellige roller, de opererte som selvstendige system, men neste alltid i pakker med forskjellige andre kapabiliteter. De forsterket alltid eksiterende russiske kapabiliteter som ildledelse for artilleri, queing sammen med andre sensorer for å levere ilddata, jamming i det elektromagnetiske spekter for å nevne noe. Det jeg også fant svært interessant var at dronene var en naturlig kapabilitet fordelt langtned i den militære strukturen slik at sjefer på lavt nivå hadde denne kapabiliteten tilgjengelig hele tiden. På Ukrainsk side så jeg også en utstrakt dronebruk, dog i mer tradisjonelle roller som jeg kjente igjen fra Afghanistan. Det som overrasket meg var i hvor stor grad disse dronene var «hjemmelaget». Det oppstod spontant flere miljø/firmaer i Ukraina som startet å lage droner ment for de militære styrkene. Den andre tingen som jeg var overrasket over var hvor lett dronene ble slått ut av aktive elektroniske mottiltak.

Krigene i Ukraina, Syria og Irak er blitt benyttet som combatlabs hvor nye teknologi har blitt testet ut og utviklet. Dronens inntok på det moderne stridsfelt har blitt betydelig forsterket og raffinert. Den har stadfestet seg i den pågående konflikten vi ser i dag mellom Armenia og Azerbaijan. Vi ser i denne konflikten at droner er så integrert i hvordan operasjoner gjennomføres at en motstanders landstyrker er helt avhengig av effektive mottiltak. Droner har utvidet rollene sine som for eksempel til å bekjempe luftvernsystemer. Kamikaze-droner som utnytter sine sensorer med pre-programmerte mål er blitt benyttet effektivt i konflikten, eksempelvis at dronene benytter radarsignaler for å identifisere og velge sine mål.

For å oppsummere mener jeg at droneteknologi, de muligheter som denne teknologien gir og ikke minst den eksplosive utviklingen innfor dette fagfeltet har revolusjonert det moderne stridsfeltet og vil fortsette å påvirke dette i årene som kommer. Det er et tradisjonelt våpenkappløp hvor utvikling av droner og mottiltak prøves å balanseres, men hvor jeg mener at utviklerne av droneteknologien ligger betydelige hestehoder foran mottiltakene.

I 2018 fikk jeg jobben som Gardesjef. Hans Majestet Kongens Garde er en operativ lett infanteribataljon som har et stående fredsoperativt oppdrag. Gardistene er godt trente soldater som avdelingen er avhengig av for å løse oppdraget med å sikre Hans Majestet Kongen, hans familie og deres bopeler. Dette er et oppdrag avdelingen løser 24/7, 365 dager i året. Et nasjonalt viktig oppdrag da Garden sikrer viktige nasjonale og konstitusjonelle symboler og aktører. For å sette dere inn i noen av problemstillingene som avdelingen står ovenfor; en normal hverdag på sommeren er det et sted mellom 2-4000 mennesker som overværer vaktbyttet foran slottet. Som andre myndighetspersoner tiltrekker Hans Majestet og hans familien en betydelig utilsiktet oppmerksomhet fra personer med ulik intensjon. Ved forskjellige nasjonale arrangement, som statsbesøk, 17. mai og stortingets åpning for å nevne noen er både personene, men også objektene av stor nasjonal betydning og tiltrekker store folkemengder. Avdelingen har et tett og godt samarbeid med Oslo Politidistrikt da Gardens operasjonsområder er innenfor deres ansvarsområde og begge er tydelige samfunnsaktører i hovedstaden.

Garden løser oppdraget sitt bra. Men som de fleste andre aktører innenfor sikkerhetsbransjen var ikke sårbarhetene som droner har åpnet tilstrekkelig vurdert. Droneansvarlig innenfor Oslo Politidistrikt ble en naturlig samarbeidspartner, samt firmaet TekDir.

En av de første tiltakene jeg gjorde var å etablere kunnskap i avdelingen på hva er droner, hva er eksisterende mottiltak og hvor er våre nye sårbarheter. Basert på denne analysen begynte Garden å utdanne både ansatte og gardister.

Vi så etter hvert at droner i våre ansvarsområder var et betydelig problem som avdelingen måte forholde seg til for å løse sitt oppdrag effektivt.

Sikringsoppdraget til Garden krever en defensiv positur, med offensive mottiltak. Videre må alle mottiltak vurderes opp mot sjansen for å skade tredjepart, samt at operasjonsområdene til avdelinger er blant annet midt i Oslo sentrum. Videre har de personene som avdelingen sikrer et betydelig samfunnsoppdrag som ikke kan løses uten åpenhet og å være tilgjengelig for det norske folk.

I starten av diskusjonen i Garden var svaret på en dronetrussel alltid kinetiske mottiltak i de diskusjonene som gikk. Men etter hvert som kunnskap og erfaring ble etablert ble dette bilde mer nyansert. Identifisering av dronepilot og påvirkning av denne var et vel så viktig mottiltak. Tidlig varsling gjennom at gardistene forstår at truslene ikke bare kommer langs bakken, men vel så mye i luften. Effektiv rapportering slik at avdelingen kunne etablere ennormaltilstand rundt objektene var også viktig.

I samarbeide med politiet i Oslo etablerte vi et normalbilde av droneaktivitet i Oslo sentrum. Det vi oppdraget var tildeles svært overraskende. Det var et volum som jeg ikke hadde drømt om hvor vi registrerte 1357 registeret droneoppstarter, 939 flygninger med 279 ulike droner hvor den høyeste registretflyvningen var 500 meter over bakken. Svært mange av disse er innenfor den definerte flyforbudsonen i Oslo sentrum. Registeringer var gjort over en måned i 2019.

Vi gjentok registreringen flere ganger. Majoriteten av denne aktiviteten er uskyldig lek med droner, men fullt ut like ulovlig grunnet de eksiterende føringer og regler som gjelder for droner.

Dette er et problem som politiet av åpenlyse årsaker ikke har mulighet til å håndtere. Men det gav oss et normalbilde på hva si kunne forvente i hovedstaden. Så spørsmålet blir igjen tilbake til, at droner omgår vår tradisjonelle måte å tenke perimeter sikring på. Det er garantert store mørketall utfra våre registreringer; hvordan identifiserer vi den droneoperatøren som ønsker å utgjøre en trussel? UAS Norway har konkludert med at det er over 400.000 droner i Norge. Et betydelig antall som ikke lar seg registrere da teknologienutvikles fortere enn byråkratiet klarer å henge med mtp regelverk for både bruk, utdanning og registrering av operatører, samt effektive mottiltak. En ting er at PST følger med på de grupperinger og personer i Norge med uklare intensjoner og holdninger som vil være tilbøyelige til å benytte seg av droner i en truende hendelse. Men, da dette er teknologi som kan kjøpes over disk, på postordre fra utlandet osv, hva da?? Hvem vurdere dronetruslene som skyldes manglende kunnskap om regelverk osv?

Det enkelte mottiltaket mot en potensiell dronetrussel vil jeg hevde er å ikke eksponerer et potensielt mål. Dvs ikke arrangerer den utendørskonserten, den landskampen på Ullevål eller ikke etablere et viktig objekt som må sikres. Alle vet at mange av disse tiltakene er ikke gjennomførbare da vi ikke kan la oss diktere av de få promillene i et samfunn som potensielt kan utgjøre en slik trussel.

Det kongelige Slott vil alltid være et viktig nasjonalt symbol. Et enkelt mottiltak her vil å hindre adgang til Det Kongelige Slott gjennom å etablere et fysisk perimeter som gjør at hverken droneoperatører og droner ikke kommer seg gjennom. Det å bygge en stålsarkofag rundt slottet er heller ikke mulig grunnet mange åpenbare grunner, den viktigste er at kongefamilien ikke får utøvd sin konstitusjonelle funksjon. Samt at det er ikke mulig å gjøre dette rundt alle objekt og arrangement som potensielt kan ha en dronetrussel mot seg.

Jeg mener at det viktigste vi kan gjøre er å påvirke droneoperatør og/eller drone når vårt perimeter brytes. Det viktigste her er å et bare et så stort perimeter at dette lar seg gjøre. Innenfor dette perimeterer må alle droner forståes som en potensiell trussel og skal fremprovoserer et adekvat mottiltak. Ser vi operatør, ta denne. Men det er sjeldent vi finner piloten. Observeres drone; konkluder drones type, flyge mønster og potensielle evne til skadepotensiale, deretter beslutt mottiltak.

Dette krever en meget tett dialog mellom alle involverte parter og en sentralisert ledelse med beslutningsstøtte i form av analysekapasitet. Samtidig må beslutningen for å iverksette kitentiske tiltak delegeres ned til shooter slik at denne kan iverksette tiltak hvis tiden ikke tillater en sentral beslutning. Beslutningen må iverksettes innenfor klare definerte Rules ofengangement som blant inneholder de vurderinger en shooter må gjøre før han iverksetter mottiltak.

Garden har rutiner for hvem som gjør hva når det detekteres en drone i tilknytning til Det Kongelige Slott eller andre steder avdelingen opererer. Men har alle arrangører av offentlige arrangement og objekt eiere det samme?

Jeg vil hevde at utviklingen innenfor sikkerhetsarbeid følger utviklingen av det modernestridsfelt. Drone teknologien er i ferd med å revolusjonere hvordan vi må tenke rundt sikkerhet. Det har blitt tredimensjonalt, da de potensielt største truslene kommer gjennomluften. Legger vi til grunn for at sjansen for å slippe unna som droneoperatør er svært høy, teknologien er svært lett tilgjengelig og blir ikke registret i sentrale registeret underbyggerdette den nye hverdagen. Ansvaret for sikkerheten på en Landskamp på Ullevål, musikkfestivaler, 17. mai i Oslo sentrum osv tilhører arrangørene. Men har de adekvat forståelse av de nye sikkerhetstruslene og hvilke mottiltak som må være på plass? Det blir igjen for lett å se på politiet.

Men har arrangører effektive juridiske hjemmelsgrunnlag for å iverksette aktive mottiltak? I 2018 rapporterte luftfartstilsynet 37 dronerelaterte hendelser som forstyrret flytrafikk i Norge. Vi husker alle nedstigningen av Gatwick i 2018. Begge disse eksemplene trekker jeg frem da jeg mener at droner er en trussel i dag til viktige samfunnskritiske funksjoner. Jeg spår at dette kommer til å være økende.

Jeg mener at effektive mottiltak for droner inneholder fire viktige premiss. Det første er at aktører innenfor samfunnssikkerhet, arrangører ol må gjennomføre risikoanalyser hvor droner er en viktig faktor for så å opplæring og utdanningen på droner og håndtering av disse i sin organisasjon. Deretter må de få juridiske hjemmelsgrunnlag til å etablerer permitterer så store med adekvate sensorer slik at droner kan registreres og analyseres. Videre må det være analysekapasitet som vurderer om dronen utgjør en trussel eller ikke. Analysen må legges til grunn for beslutning om hvilke mottiltak som skal iverksettes.

Jeg mener at identifiseringen av dronene må gjøres av mange sensorer da alle de vi har på markedet i dag har sine svakheter og styrker. Når det gjelder mottiltak må disse etableres fra senario til senario. I bebygde områder er kanskje ikke kinetisk nedskyting av droner det beste grunnet utilsiktet skade på tredjepart, men da kanskje elektroniske tiltak som gjør at dronen aldri når sitt opprinnelige mål. Men igjen kreves klare hjemmelsgrunnlag.

Som avslutning vil jeg hevde at droneteknologien er i ferd med å endre premissen vi legger tilgrunn for arbeid innenfor sikkerhet.

Aktører som har ansvar for objektsikkerhet, det være seg det kongelige slott, eller en stor utendørskonsert har fått en ny dimensjonerende trussel de ikke har tilstrekkelige mottiltak mot. Rundt et beskyttet objekt må det være et tydelig definert perimeter hvor mottiltak iverksettes når perimeteret brytes. Legger vi til grunn at en kommersiell drone fly opptil 70 km/t, veier 800g, selvbygde droner opptil 300km/t, betyr det at hastighet og retning er avgjørende for hvilke tiltak som må iverksettes og hvor stort perimeteret trenger å være. Objekt eiere er derfor tvunget til å tenke helt nytt om hva et perimeter er. Teknologien har åpnet opp nye sårbarheter som enkelt kan utnyttes for de som har uærlige intensjoner. Teknologien utgjør ikke bare en trussel i feil hender, men også et svært effektivt våpen.

Norge har startet med å etablere et regelverk som skal kontrollere droneflygning, men legger vi til grunn at dette ikke kan håndheves grunnet manglende ressurser hos Politiet og manglende opplæring hos de som anskaffer seg droner mener jeg at utviklingen innen effektive mottiltak må gå langs flere spor. Norge må få på plass et juridisk hjemmelsgrunnlag for aktive mottiltak utover pågripelse av droneoperatør.

Et effektivt taktisk anti-drone konsept mener jeg består av to ting hvor de aktive tiltakene ikke er de viktigste. Sensorer for tidlige deteksjon av både drone og pilot er essensielt. Norge kan gjennom klare regelverk for leverandører, effektivisere effektiviteten til disse sensorene ved at den enkeltes kommunikasjonsprotokoll gjøres kjent i et nasjonalt anti-drone system.

Regelverk vedr bruk av droner i Norge er klart, men politiet og aktører innenfor samfunnssikkerhet må gis tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for å drive kontinuerlig monitorering av det elektromagnetiske spekter. Videre må de samme aktørene få hjemmelsgrunnlag til å benytte seg av aktive mottiltak som eks jammere om det definerte perimeteret blir brutt.

I et kjapt fremtidsscenario vil jeg som lekmann fremheve at når denne teknologienkombineres med AI, effektiv bildegjenkjenning, gjenkjenning av bevegelsesmønstre, termisk signatur, elektronisk signatur, audio signatur og andre sensorer og teknologier som medfører at pre-programmerte droner kan operer autonomt blir trussel straks vanskeligere å håndtere. Da vil vi ikke kunne påvirke utgående styringssignaler, navigasjonssignaler ol. Mye av dette er her i dag, og teknologisk utvikling er rask.

Jeg tror problemet vil være økende og jeg tror at hvis ikke vi klarer å håndtere truslene vil dette går utover de serie aktørene innenfor faget da det blir så mye begrensinger i bruken at det effektivt vil ødelegge potensialet som ligger i teknologien. Men vi må starte nå, med den teknologien vi har. Vi som aktører innenfor samfunnssikkerhet må få hjemmelsgrunnlag for å benytte de mottiltak som eksiterer, samt evne til å ta i bruk ny teknologi når denne blir tilgjengelig.

Jeg grugleder meg til hvordan denne teknologen vi utvikles i årene som kommer, med det er det mange andre aktører og eksperter som må mene mer om enn meg.