Fem nye rådyrkalver reddet – men ikke alle piloter gjør funn

Den nasjonale dugnaden for å redde de bittesmå rådyrene fra død eller lemlestelse under førsteslåtten av gressengene, er i full gang. Den siste uken har gressbønder over store deler av Østlandet startet førsteslåtten, omtrent som på samme tid som i 2022.

120 nyutdannede dronepiloter er med under rådyrdugnaden i år, men som Dronemagasinets utsendte fikk oppleve, er de lokale variasjonene er store denne kalde våren og forsommeren. Ikke alle finner rådyrkillinger når de flyr over engene med en dronene med varmesøkende kamera. 

Fuglene har ennå ikke begynt morgenkonserten da vi setter oss i bilene for å kjøre til møtestedet. Solen begynner å synes ved horisonten i nordøst, men skyggene dominerer fortsatt landskapet. 

Solen har ennå ikke stått skikkelig opp når dronepilot Anders Rånes sender opp dronen fredag morgen. Sammen med ham, klare til å bære ut rådyrkalver, er samboeren hans, Elisabeth Lande, og hennes datter, Iselin Lande Akselsen (i midten). FOTO: Hans O. Torgersen.

Hva er det som får folk til å stå opp klokken tre om natten for å kjøre bil til en annen del av Østfold for å lete etter rådyrkillinger? 

– Hender jeg blir forbannet

– Jeg synes det er kjempegøy og givende. Det hender jeg blir forbannet når jeg ser en bonde som slår gresset uten å ha ringt og bedt om dronehjelp, forteller Tore Paulsen fra Ørje, en av det mange ildsjelene som jobber frivillig i rådyrdugnaden.

Paulsen hadde et godt stykke å kjøre denne fredags morgenen før han kunne starte opp dronen og begynne oppdraget. Da vi snakket med ham ved 10-tiden, var han ferdig med flygingen og hørtes ut som en lykkelig mann.

– Vi fant fem stykker, forteller han gledesstrålende. 

Grunneier Øyvind Kopperud holder en rådyrkilling som Tore Paulsen (t.h.) fant med drone. FOTO: Privat.

Paulsen og medpilot Per Øyvind Alvim startet flygingen mellom Eidsberg kirke og Askim. Det ble napp, for å bruke et fiskeruttrykk, ved første forsøk. 

– Da vi kom dit, så vi at det lå ei rådyrgeit i kanten av jordet. Jeg visste at det var et godt tegn, og ganske riktig. 35 meter fra henne fant vi den første kalven, og 60 meter fra henne fant vi to til.

Paulsen og Alvim fant til sammen fem rådyrkillinger denne morgenen. 

En av de fem rådyrkalvene som Tore Paulsen og Per Øyvind Alvim fant fredag morgen.

20 kilometer sør var det resultatløst

20 kilometer lenger sør var situasjonen en helt annen. Der var Dronemagasinet ute med dronepilot Anders Rånes nord på Tunøya utenfor Sarpsborg, på halvøya mellom Mingevannet i vest og Glomma i øst.

Rånes hadde med seg sin samboer, Elisabeth Lande, og hennes datter Iselin Lande Akselsen. De er begge erfarne medhjelpere og var i fjor med på å bære flere rådyr i sikkerhet. 

Dronepilot Anders Rånes tidlig fredag morgen sammen med sin samboer, Elisabeth Lande, og hennes datter, Iselin Lande Akselsen. FOTO: Hans O. Torgersen.

Første flyging var resultatløs, det samme var andre.

– Det er slikt som skjer, sier Rånes.

Men et søk uten funn har likevel stor verdi, understreker han, for da kan bonden slå gresset uten å være redd for å kjøre ihjel dyr. 

Fant drektig elgku

– Neste jorde har vi tro på, sier Rånes og Lande, det ligger inne i skogen. Der tror vi at vi finner dyr.

Det gjorde de også, men ikke typen dyr vi var på leting etter. 

– Det står en drektig elgku og gresser der borte, sier Rånes og peker på skjermen på kontrolleenheten.

Dronepilot Anders Rånes bruker gjerne morgentimene før jobb med dronen for å lete etter rådyrkillinger. FOTO: Hans O. Torgersen.

Ingen rådyr på dette jordet, og heller ikke på det fjerde jordet vi rakk over denne morgenen. Skuffende på en måte, men vi må minne oss selv om at det er en god beskjed å gi til bonden: Han eller hun kan risikofritt kjøre ut med maskinen og starte slåtten.

Rånes bor like i nærheten. Han og grunneieren har sett to drektige rådyrgeiter. Det er bare et tidsspørsmål før det ligger rådyrkalver gjemt ute på jordene ved Glomma.