De viktigste i drone-Norge: Axel Knutsen– Det var masse usikkerhet og masse muligheter på samme tid

Regnet høljet ned i Kristiansund. Det var sent i august, det var midt i koronapandemien, og Norges første UTM-system skulle rulles ut på Kvernberget.

Ingen var mer spent enn Axel Knutsen. Lederen for droneprogrammet i Avinor.

Hver dag de siste månedene hadde gått med til å få på plass systemet for håndtering av dronetrafikk i Norge. Og før det hadde utallige timer gått med til forarbeid og konseptutvikling.

Så kom dagen. Den regnfulle sommerdagen i 2020. Og alt gikk som det skulle. Teknikken fungerte og utrullingen gikk etter planen.

Og ingen var mer lettet enn Axel Knutsen.

– Jeg var glad, men lettelse var nok det jeg kjente mest på. Det ga hele organisasjonen et stort løft at vi var kommet i gang med UTM – spesielt siden det var så nytt i Europa, sier han.

Axel Knutsen viser frem UTM-appen under lansering i 2020. Foto: Anders Martinsen

Da systemet ble lansert var det to og et halvt år siden han var i USA og møtte det amerikanske luftfartstilsynet sammen med UAS Norway. Da fikk han for første gang innblikk i hvordan slike system fungerte.

– Der fikk jeg en aha-opplevelse. Noen minutter inn i møtet med toppledelsen i FAA skjønte jeg at dette var veien å gå. Så kom jeg tilbake til Avinor og sa at det var bare å glemme de manuelle prosessene vi hadde holdt på med. Det var teknologi som var fremtiden, og den var kommet langt allerede, forteller Knutsen.

Sjefen i tårnet

Mer om det senere. Først går vi tilbake til 2004. Axel Knutsen er midt i økonomistudier da han kommer over en annonse om flygelederutdanning. Han har ingen spesiell interesse for luftfart, men tenker at dette kan være noe for ham. Og søker.

Flygeledere blir selektert på egenskaper som romforståelse, simultankapasitet, hoderegning og evnen til å håndtere stress. Det passer Knutsen godt.

Etter en relativt kort, men intens utdanning, får han jobb som tårnflygeleder i Harstad. Deretter går turen til lufthavnene i Lakselv og Haugesund.

– Det var en veldig gøy jobb, men det var absolutt tøffe dager også, med uforutsette hendelser og stor arbeidsbelastning. I Finnmark var det mange militærøvelser, og det kunne være haugevis av jagerfly i lufta samtidig. Det var veldig mye som skjedde hele tiden, mye koordinering og lite pauser, og da blir man mentalt sliten, forteller Knutsen.

Men som oftest gikk han fra jobb med en god følelse.

– Jeg kjente at jeg hadde en jobb som betydde noe for flypassasjerene, at jeg bidro til at trafikken fløyt effektivt og sikkert, sier han.

– Hva var det viktigste du lærte i den jobben?

– Å ta avgjørelser på egen hånd. Man sitter helt alene som flygeleder, og det krever at man tar ansvar. Alle avgjørelser må tas kjapt der og da. Det var veldig utviklende for meg, sier han.

Droneprogrammet

Slik er Axel Knutsen ofte observert: På scenen, med publikum i sin hule hånd.

I 2016 hadde Knutsen forflyttet seg til Avinors hovedkontor, hvor han blant annet jobbet med kundekontakt. Da begynte han å få forespørsler om droneflyging.

Avinor laget et prosjekt for å vurdere hvordan ubemannede farkoster skulle håndteres. Knutsen fikk ansvaret for dette. I slutten av 2017 ble det opprettet et eget droneprogram, som Knutsen ble leder for.

– Jeg kunne jo luftrom og fly, men jeg hadde ingen kunnskap om droner. Resten av luftfarten er veldig standardisert, og vi har god oversikt over kundene våre. Men i den ubemannende luftfarten hadde vi plutselig tusenvis av mennesker som plutselig hadde et kundeforhold til oss, og som vi aldri hadde snakket med. De dro rundt omkring i Norge og opplevde helt ulik tilnærming på de forskjellige flyplassene. Det var intenst, og i begynnelsen var det mye å ta innover seg. Men det var spennende, og veldig gøy med en ny del av luftfarten som var skikkelig i vekst, forteller han.

Hovedoppgaven i droneprogrammet var å tilrettelegge for sikker og effektiv integrasjon av droner.

– Først og fremst måtte vi finne ut hva brukerne ønsket fra oss, og hvordan skulle vi legge til rette for det på en trygg måte. Vi er knallgode på sikkerhet i Avinor, men dette var en bransje som kom fra et helt annet sted enn tradisjonell luftfart, og det gjorde at vi måtte lage nye prosesser, sier han.

I det blå

Reising er Knutsens store lidenskap, og øverst på lista over favorittdestinasjonene hans finner vi «soloppgangenes land», Japan. Det er kontrastene som fascinerer ham. Smeltedigelen av nytt og gammelt, tradisjoner og innovasjon. Det er matkulturen, arkitekturen og storbyer helt utenom det vanlige.

Nummer to på lista er USA. Og det var der, nærmere bestemt i Baltimore, Maryland, Knutsen fikk sin UTM-oppvåkning i mars 2018. Deretter brukte han mye tid på å få mest mulig informasjon fra bransjen og flygelederne i Avinor, for å skreddersy er slikt system for norske forhold.

– Droneoperatørene var veldig tydelig på at de ønsket rask tilgang til luftrommet, og så hadde vi veldig tydelige innspill fra flygelederne om hva de trengte for å styre trafikken sikkert og effektivt. Deretter var oppgaven å finne noen som kunne levere dette, i en veldig umoden tid for utviklerne av UTM-systemer. Dronebransjen var ny, teknologileverandørene var nye og forretningsmodellene var helt i det blå. Vi visste ikke hvordan systemet skulle se ut, eller hvordan vi skulle få dekket utgiftene våre. Det var masse usikkerhet og masse muligheter på samme tid, og det var skikkelig moro, sier han.

Axel Knutsen sammen med sjefsflyveleder Ragnvald Godø på Kvernberget under lansering av Ninox Drone i 2020. Foto: Anders Martinsen

Avinor la ut en anbudsforespørsel sommeren 2019, og fikk oversikt over hva som var tilgjengelig. Litt over et år senere var Ninox Drone på plass i Kristiansund og Bodø – og snart ved flere norske lufthavner. Dermed kunne alle som ønsket å fly drone i fem kilometer-sonen rundt flyplassene for første gang bruke en digital applikasjon. Det gjør prosessene mer brukervennlig for operatørene, og mer oversiktlig for kontrolltårnene.

– Vi måtte justere litt her og der, men systemet har fungert utrolig bra. Jeg tror ikke vi har hatt noe nedetid, og vi har fått veldig mange gode innspill på hvordan ting kan gjøres bedre underveis, sier Knutsen.

Han jobber nå med neste versjon av systemet.

– Vi har gått ut i markedet og spurt leverandørene hva de kan levere. Så vil det komme en utlysning for et nytt system mot slutten av året, forteller han.

Smittende entusiasme

Knutsen anslår at det er mellom 4000 og 5000 brukere av UTM-systemet per dags dato.

– Markedsundersøkelser viser at rundt en halv million nordmenn eier en drone, så vi har en jobb å gjøre for å informere brukerne om at systemet fins, sier Knutsen.

Knutsen på fabrikkbesøk hos passasjerdrone-produsenten Lilium. Foto. Privat

Han er allerede godt i gang med å tenke på en av fremtidens mest spennende tjenester i lufta: dronetaxi.

– Vi bruker mye tid på å forstå og legge til rette for passasjerdroner. Det tror jeg blir skikkelig gøy. Først vil vi se flere avanserte operasjoner, hvor de som benytter dronene har bygd dem for et spesifikt formål. Det segmentet kommer til å vokse, for der er det store behov og betalingsvilje. Olje- og gassektoren og kraftbransjen, for eksempel, trenger noe annet enn forbruksdroner, sier han.

Frem til i fjor var Knutsen den eneste som jobbet spesifikt med ubemannet luftfart i Avinor. Da ble ytterligere tre personer ansatt i droneprogrammet.

– Du trives med mye ansvar?

– Avinor er heldigvis en veldig stor organisasjon, og jeg fått gode ressurser fra dem hele veien. Men jeg trives definitivt med ansvar, og jeg synes det er kjempespennende å få være med på å bestemme hvordan den ubemannede luftfarten skal håndteres i Norge. Entusiasmen i bransjen smittet over, og gjorde at droner fort ble veldig altoppslukende for meg. Og sånn er det fortsatt, sier han.