Dette er Norges nye dronejeger – han skal stoppe uønsket droneflyvning

Jan Otto Johansen var en av politifolkene som var med 17. mai 2019 da politiet oppdaget og stoppet to droner som var på vei mot Slottsplassen, barnetoget og kongefamilien.

Med over 15 års erfaring som politibetjent, både som patruljerende konstabel og fra seksjon for organisert kriminalitet, er det han som nå skal lede politiets antidronearbeid.

I sommer avsluttet Johansen et fire års prosjekt med å lever en hemmeligstemplet rapport om behovet for antidronekapasitet i politiet. På kort varsel ble han i høst hentet tilbake til Politiets nasjonale beredskapssenter for å lede innsatsen mot droner i den mest spente sikkerhetspolitiske situasjonen siden den kalde krigen.

– Kan du kan du si noe om den rapporten du leverte i sommer? 

– Det er helt riktig at det ble skrevet en en sluttrapport som svarte ut bestillingen fra Politidirektoratet. Der er den store linja å kartlegge politiets behov for en antidronekapasitet. Denne rapporten er hemmeligstemplet, så noe særlig utover det føler jeg at vi ikke kan gå, sier Jan Otto Johansen. 

– Du kan ikke engang si om konklusjonen var at norsk politi trenger denne kapasiteten?

– Jo, det kan vi si.

– Hvorfor er man så tilbakeholden om å snakke om dette med mottiltak, som det er så stor interesse for nå?

 – Det er jo fordi man har et skjermingsbehov. Det er ikke fordi man ikke ønsker å svare på spørsmål fra dere, det er rett og slett fordi at ved å si hva man kan, så sier man også da indirekte hva man ikke kan. Ved å si hva man kan, så risikerer man da å avdekke en del svakheter som vi ikke ønsker at en motpart skal være kjent med. 

Jan Otto Johansen på Oslo lufthavn Gardermoen under testing av antidronesystemer i 2021.

Bratt læringskurve

Johansen forteller at det var en meget bratt læringskurve for dem som jobbet med prosjektet.

– Vi lærte jo veldig mye. Det var også i en periode hvor man på droneteknologien og utviklingen gikk i rekordfart. Det var en periode hvor du gikk fra å ha droner som bare kunne fly så langt, til at du fikk droner som var mye mer potent. 

For å kunne si noe om politiets behov for en anti drone kapasitet, måtte Johansen og medarbeiderne hans skaffe seg så mye kunnskap om emnet som mulig.

– Det ble gjort på mange måter og i samarbeid med mange andre aktører både nasjonalt og internasjonalt, hvorav mange hadde allerede hadde gjort seg mange erfaringer da, som  vi på en måte kunne få lov til å dra nytte av. 

– Hvordan vil du si at situasjonen i Norge er i dag når det gjelder det mange kaller luftromskontroll, hvis man snakker litt generelt? 

– Man opplever en stadig økt bevissthet rundt det du referer til som luftromskontroll. Man ser nok at det som tidligere har vært objektsikring med fokus på sikkerhet på bakkeplan, har man fått en økt bevissthet til at sikkerhet ikke er utelukkende er noe som foregår på bakken. 

• Enkelt å kjøpe avansert utstyr

Med på intervjuet med Dronemagasinet er politiinspektør Johnny Lian, nestkommanderende ved Politiets nasjonale beredskapssenter. 

– Hvilke tanker gjør du deg om det som er blitt oppfattet som uønsket og kanskje ulovlig droneflyging? 

– Det er veldig enkelt å kjøpe seg meget avansert utstyr bare du har penger. Det gjør at muligheten til å drive uvettig dronebruk også har økt. Selv om det kreves dronetillatelse/flytillatelse, så kreves jo ikke det for å kjøpe drone. En del av det å drive luftromskontroll er også et opplysningsarbeid, sier Lian.

Han tror ikke at alle alle er flinke til å sette seg inn i det regelverket som faktisk finnes.

– Det er nok uten tvil svært stor andel av rapporterte hendelser som er uvettig dronebruk. 

Forebyggende

–  Vi søker å jobbe forebyggende i alt vi gjør. Ta et forhåndsplanlagt arrangement, så er det vår jobb å kommunisere ved bruk av media å opplyse om hvilke regler som gjelder for bruk av droner. Vi må jo legge til grunn at ulovlig droneflyging i stort handler om manglende kunnskap om regelverket, sier Johansen. 

– Er situasjonen i Norge annerledes enn i andre, sammenlignbare land?

– Jeg tror nok ikke Norge på noen måte er i en særstilling der. Sånn eksempelvis så var det jo tilbake i januar i år en tilsvarende situasjon i Sverige, hvor man plutselig fikk  økt rapportering på ulovlig droneflyvning i tilknytning til kritisk infrastruktur. 

– Alle har økt årvåkenhet, man ser etter droner, det er vår tids ubåtjakt. Jeg opplever i stort gjennom de internasjonale foraene der vi deltar at det er en økt bevissthet rundt ulovlig droneflyging, og at de også, på lik linje med oss, registrerer at dronene utgjør en mye større kapasitet på godt og vondt i dag enn for få år tilbake, sier Johansen.

Han mener at krigen i Ukraina er et veldig godt eksempel på at man kan ta i bruk droner fra Elkjøp til helt andre formål enn å ta et godt bilde.

Ukrainske soldater trener med en DJI Mavic 3 drone. Foto: Andrew Kravchenko/AP/NTB

– Opplever dere at regelverket som politiet har i dag er godt nok til at dere kan stoppe uønskede droner? 

– Ja det jeg vil si. Regelverket er tilstrekkelig for at vi skal kunne få gjort jobben vår, og så ser vi at det  tiden som kommer vil være behov for å vurdere om det er behov for å gjøre endringer etter som den teknologiske utviklingen går fremover. 

• – Hvem har ansvaret for å detektere droner ved anlegg for kritisk infrastruktur`

– Hvem som er ansvarlig for hva tror jeg nok andre må få lov til å svare på, men det er jo ingen hemmelighet at politiet kan ikke være overalt alltid. Det er utopi å tro at vi i normalsituasjon skal kunne være tilstede på hvert eneste objekt som kan defineres som kritisk infrastruktur. Her har objekteier et selvstendig ansvar. 

Dette er et av deteksjonssystemene som ble testet på Oslo lufthavn Gardermoen i september 2021. Hvilke systemer politiet bruker, er ikke offentlig kjent.

Tidligere i høst kom meldingen om at regjeringen bevilger 57 millioner kroner til innkjøp av antidroneutstyr.

– Kunnskapsgrunnlaget vårt begynner etterhvert å bli godt. Og det gjorde det mulig, når det nå kom et oppdrag fra politisk ledelse, å hive oss rundt så så kjapt som vi gjorde fordi vi hadde gjort hjemmeleksene våre. Vi hadde god kontroll på hva som fantes på markedet. 

– Er utstyr allerede på plass eller er det på vei inn?

– Det det er en pågående prosess. Nå var det jobbes jobbes veldig godt og det går fort. Men det er slik med teknologien at det langt på vei er en evigvarende prosess.

I tillegg til 57 millioner til utstyr, er det også bevilget penger til stillinger, men Johansen og Lian ønsker ikke å fortelle hvor mange politifolk som nå skal jobbe med dette fremover.