Drone-eventyret endte med krasjlanding. Nå anklager tidligere ansatte Bjørn-Arild Woll for svindel

– Det hørtes så bra ut. Bjørn-Arild Woll skulle starte et selskap som skulle tilby kurs i akutthjelp til ansatte i kommunene, og få hjertestartere ut i skog og hei med droner. Han presenterte fantastiske visjoner, var overbevisende og prosjektet hørtes veldig bra ut. Jeg sa opp jobben min og ble med, både som investor og ansatt, sier Tone Taiet (51).

I dag er kvinnen lottomillionæren fra Lommedalen blant elleve investorer som i januar fikk dom i Hol forliksråd for å gå til innkreving av 4,1 millioner kroner i erstatning fra Bjørn-Arild Woll.

En rekke personer står nå frem og forteller hvordan de opplever å ha blitt lurt av Bjørn-Arild Woll. De har betalt penger for aksjer i selskaper som ikke eksisterer, eller har ikke fått aksjene de har betalt for. Andre har ikke fått lønn, eller opplever seg lurt økonomisk på annet vis. Woll er ikke enig i fremstillingen, og tar til motmæle mot anklagene.

– Samtlige selskap er stiftet og aksjer vil bli overført så snart ting er på plass hos Verdipapirsentralen, bedyrer Bjørn-Arild Woll.

Nådeløs bobestyrer

Dronemagasinet har skrevet om hvordan Woll fikk tilslaget på Dagali flyplass med lovnader fra falske investorer overfor Hol kommune. Hol kommune har varslet oppvask etter den mislykkede budhåndteringen fra mekleren.

Wolls to kortlivede aksjeselskaper endte i konkurs, og bobestyrer var nådeløs: 

«Styreleder (Woll, red. anm.) har hatt et slags modus operandi der han selger inn ulike metoder for å forhindre at mennesker dør av hjertestans. På den måten skal han ha fått et hittil ukjent antall personer og selskaper til å investere betydelige beløp i ulike aksjeselskaper uten at disse noen gang har blitt eller var ment å skulle bli stiftet.» skrev advokat Erling Opdal i advokatfirmaet Ræder.

Opdal har sendt saken videre til politiet fordi han mener det er grunnlag for mistanke om bedrageri, underslag og/eller økonomisk utroskap.

Kommunen var ikke alene om å bli dradd inn i Wolls elleville investeringseventyr. Dronemagasinet har de siste ukene kontaktet investorer og ansatte i Wolls selskaper, som forteller at de har tapt arvepenger, lottopenger, sparepenger og egen fritid for å jobbe for Wolls ideer. 

Flere sitter ribbet tilbake, og opplever seg rundlurt. Mange har anmeldt forholdene til politiet. Der stopper sakene opp. Oslo-politiet har ikke engang satt en egen etterforsker på saken. 

– Jeg kan bekrefte at vi har mottatt anmeldelse, og saken ligger til vurdering, sier politiinspektør Ole Rasmus Knudsen, påtaleleder ved avsnittet for finans- og spesiallovgivning ved Oslo politidistrikt. 

Nå står ofrene frem for å få politiet til å ta saken alvorlig, og hindre at andre skal bli lurt.

Historiene vi presenterer er forelagt for Woll, som har fått anledning til å kommentere innholdet. 

Svarene inneholder delvis anklager som ikke er dokumentert, og dermed ikke kan publiseres. Øvrige svar har Dronemagasinet lagt inn underveis i teksten.

Lottomillionæren Tone Taiet

Tone Taiet fra Lommedalen hadde fast jobb som ordrebehandler i et selskap som solgte ventiler til oljebransjen da hun tilfeldig møtte Bjørn-Arild Woll i slutten av 2016 gjennom en gammel bekjent.

Hun hadde nemlig vunnet 30,5 millioner kroner i Lotto, og skulle endelig kjøpe eget hus. Den som tok over leiligheten hun leide var en gammel bekjent, og hun var blitt sammen med Bjørn-Arild Woll. 

– «En fugl har sunget meg i øret at du har vunnet i Lotto,» sa han til meg, sier Taiet.

Hun var ute etter noe mer spennende enn jobben hun hadde, og ble etter et års tid overtalt til å jobbe for Woll, for å sikre et landsdekkende kontaktnett for å tilby kurs i hjertestartere. Hun fikk arbeidskontrakt for tilnærmet full stilling, basert på timebetaling.

– Jeg skulle ha ansvaret for tre fylker, og ha folk under meg. Det var samme om jeg jobbet seks timer om dagen hjemme eller borte, bare jeg hadde datamaskin. Jeg kunne ta ferie når jeg ville, og jobbe når jeg ville. I praksis samlet jeg inn epost-adresser, som Woll plasserte i et system for å sende ut kurstilbud, sier Taiet.

MELDINGER PÅ MESSENGER: Her er et utdrag av noen av meldingene Tone Tajet har hatt med Woll.

Kvinnen som var kjæreste med Woll de siste tre årene frem til oktober 2019, har fremstått som aktiv deltaker i hjertestarter-prosjektene hans. Hun ønsker ikke å medvirke til Dronemagasinets reportasje.

Spera Holding AS ble opprettet 18. september 2018. Det var registrert som et underselskap av Ett Aktivum AS. Woll var styreleder og daglig leder. Barna hans var registrert som hovedeierne, med han selv som eier av bare 10 prosent. 

Til sammen skal et titall personer ha sagt ja til å arbeide for Woll og hjertestarter-prosjektet fra rundt 2018 til i begynnelsen av 2019. 

Personene vi har intervjuet har vært ansatte i og hatt ansvar for selskaper, som viste seg å ikke eksistere, med navn som Spera Help, Spera International og Spera Care. 

I den grad utbetalinger forekom til de ansatte, ble ikke skattetrekket betalt til kemneren. Regnskap ble ikke levert. Krav fra kemneren førte i fjor til at konkurser i selskapene som faktisk eksisterte.

Selskapene de ansatte trodde de jobbet i, men som ikke eksisterte, hadde naturlig nok ikke inntekter.

– Ja, jeg var naiv og dum 

Lønns- og driftsmidlene kom i stedet fra investeringene til Tone Taiet og andre som overførte penger til Woll, mener taperne av Woll-spillet. 

– Han overtalte meg til å investere i aksjer i selskaper han sa han hadde eller skulle starte. Beløpene var langt høyere enn jeg tok ut i lønn. Han visste hvor mye jeg hadde vunnet, og ville vite hvor mye jeg kunne investere. «Det trenger ikke du vite», sa jeg. «Nei, men jeg lurer på om det er fem eller ti millioner kroner?» sa han. «Det blir opp til meg og banken, men ikke riktig så mye i begynnelsen i alle fall» svarte jeg. «Husk at du kan firegange beløpet, da» sa han til meg, sier Tone Taiet.

FØLER SEG LURT: Tone Taiet og Claes Reitan trodde på Woll og lovnadene om store gevinster i selskapene som ble etablert. Foto: Ørn Borgen

Med gjentatte løfter om store gevinster investerte hun 1 millioner kroner i et selskap som het Spera Holding. Men sluttseddelen viste navn på et annet selskap, som ikke eksisterte.

– Ja, jeg var naiv og dum. Jeg hadde ikke eid noe hele livet. Plutselig sitter du der med en formue du ikke helt vet hva du skal gjøre av, sukker Taiet.

I sønnens navn investerte hun enda 500.000 kroner til. Til sammen investerte hun og sønnen 1,6 millioner kroner. Hun fikk også venninner med på å investere i selskaper, som viste seg ikke å eksistere.

Dronemagasinet har kopi av såkalte investeringer i selskaper som Spera Group, Spera International, True Trout AS, Spera Drones AS, Spera Airpark, Spera USA og Spera Holding.

Foruten Spera Holding har selskapene aldri eksistert. Felles for alle er at overføringene av penger skjedde til kontoer Bjørn-Arild Woll kontrollerte.

Bjørn-Arild Woll sier selskapene kommer til å bli opprettet:

– Jeg vil på grunn av pågående rettsprosesser ikke kjøp av aksjer i noen av selskapene under etablering ytterligere, utover at samtlige selskap er stiftet og aksjer vil bli overført så snart ting er på plass hos Verdipapirsentralen. Bevis er sendt Borgarting Lagmannsrett, sier Bjørn-Arild Woll til Dronemagasinet.

En fantastisk drone-historie

Mens et titall investorer gikk sammen for å kreve erstatning for investeringer som var tull, orket ikke 56 år gamle Ingvar Dromnes i Lillestrøm det.

– Jeg har aldri orket å anmelde saken, om enn jeg skulle hatt god lyst, sier Dromnes.

Ingvar Dromnes sier at han kjøpte sin første drone i 2015, og fikk ideen om å koble sammen gps-data fra klokker og mobiltelefon med helse. 

– Vi kunne lete etter folk i snøen, koble på infrarødt kamera, og hjertestartere og hele pakka. Hvis en eldre person eller dement ble borte, så kunne vedkommende spores og finnes med drone, for eksempel, forklarer Dromnes.

Gjennom en venn møtte han Woll, og planene tok form. Vennene skulle lage aksjeselskap sammen. Woll skulle ta ansvar for opprettelsen av selskapene. 8. juli 2016 overførte Dromnes 120.000 kroner fra sin konto til Bjørn-Arild Wolls konto i Den norske bank.

Dronemagasinet har kopi av denne overføringen, med bekreftelse fra banken.

OVERFØRING: Ingvar Dromnes overførte 120.000 kroner til Bjørn-Arild Woll 8. juli 2016. FOTO: Skjermdump.

Pengene sier han aldri så pengene igjen. Selskapet ble aldri opprettet. 

Han forteller at han tenkte moderne klokker med gps-sporing kunne brukes til å hjelpe folk i problemer, og at han kunne gjøre en suksess-historie ut av det.

Dromnes reiste før nyttår 2017 til Kina, hvor han besøkte flere fabrikker for å skaffe prøver av klokker, som skulle kunne brukes til systemet de ønsket å utvikle.

Klokkeprøve 1. «Lørdag klokken 17.19. 4. januar 2017». FOTO: Ingvar Dromnes

Klokkeprøve 2. FOTO: Ingvar Dromnes

Utgiftene til turen bekostet han selv, sier han. Dessuten måtte han stadig hjelpe Woll, som på denne tiden bodde i Moss og Drøbak, og var «konstant blakk», ifølge Dromnes.

– Jeg betalte også strømregningen hans en gang for 19.352 kroner. Jeg dekket en forsikringsregning til bilen på 8.500 kroner. Jeg lånte ham penger og jeg og en kamerat kjøpte mat til han. Det var mye, sier Dromnes. 

Ifølge Dromnes’ egen oversikt brukte han rundt 217.000 på Woll og planene. 

– Jeg hadde tro på at dette skulle vi få til. Det tok lang tid før jeg forsto at han var en lurendreier, sier Dromnes.

De fikk aldri samkjørt systemene med klokker, apper fra telefoner og droner. Det ble med snakket, selv om de en gang hadde Woll plassert på en rundkjøring i Oslo, og Dromnes kunne via en alarm Woll utløste, se hvor han sto.

–Det gikk masse tid, og det hele kokte bort, og da jeg snakket imot ham, ble vi uvenner ble jeg strøket av listen av de som skulle være med videre, sier Dromnes.

Forelagt uttalelsene til Dromnes, sier Bjørn-Arild Woll at han ikke er enig i Dromnes fremstilling om at det var Dromnes som hadde ideene til kobling av droner, apper og klokker med gps-lokasjoner.

– Ingvar Dromnes var i Kina for å se på klokker – men vi endte ikke opp med å kjøpe fra de fabrikkene på grunn av elendig kvalitet, sier Woll.

Brukte arven fra sin døde mor

Sommeren 2018 falt Claes Reitan (42) for Bjørn-Arild Wolls opplegg – totalt.

FIKK MED FAREN PÅ INVESTERINGER. – Jeg fikk jo sinnssykt bra tilbud, og var med. Jeg investerte mye av det jeg hadde, og fikk faren min også med. Det var så spennende altså, sier Reitan. Foto: Ørn Borgen

Nå ser han etter et rimelig sted å bo, etter å brukt store deler av midlene sine på Woll. 

– Jeg har brukt opp pengene jeg hadde, og har ikke penger til bosted i livssituasjonen jeg er i nå. 

Moren hans døde for tre år siden, og Reitan investerte en stor del av arven fra henne til det han trodde var aksjer i Wolls selskaper – men de ble aldri opprettet. Han er blant dem som har anmeldt Woll.

– Jeg møtte han på Linkedin. Jeg drev et selskap som laget animasjonsfilmer. Vil prøvde tilby våre produkter til et selskap han sa han drev før Spera. Han inviterte til et møte våren 2018 hvor han beskrev hjertestarterne, hvordan droner skulle frakte dem rundt, og planene han hadde. Jeg skulle selge han animasjon, men endte med at jeg kjøpte aksjer. Jeg ble gira i møtet, og ville bli med, forteller Reitan åpenhjertig.

Oversikten fra investeringene viser at han ti ganger overførte penger til Wolls to kontoer fra 19. april 2018 til så sent som 9.august i fjor. Beløpene varierte fra 14.000 til 274.000 kroner.

– Jeg fortalte at jeg hadde arvet penger, det bidro nok til at jeg var interessant, sier Reitan.

I ettertid ler han litt av det.

– Jeg hadde en periode så mye aksjer, at Woll sa: «Nå er du milliardær». Jeg trodde på det, at når jeg solgte ville jeg kunne bli milliardær. Han sendte meg bilder av yachter og enorme hus som viste hva jeg ville være i stand til å kjøpe når vi i løpet av et par år kunne selge aksjene igjen. Jeg tok til og med opp et forbrukslån med høy rente for å investere, sier Reitan beskjemmet.

Woll svarer om Reitan som Taiet, at selskapene kommer til å bli opprettet.

– Tone Taiet og Claes Reitan var selv aktive selgere og har sågar krev provisjon for salg av aksjer i selskap som ikke har vært stiftet og etablert. Dette ligger også i pågående rettsprosesser og blir ikke kommentert ytterligere. Bevis er sendt både Hallingdal Tingrett og Borgarting Lagmannsrett, svarer Woll.

– Han var så karismatisk

En annen som var gira var Isabelle Davodi (31) fra Oslo, som ble med høsten 2018, ansatt fra 2019.

– Han var fantastisk. Jeg møtte han på en gründerhub høsten 2018, og han tilbød meg raskt å bli leder for Spera International, sier Isabelle Davodi.

Hun berømmer Wolls store entusiasme. 

– Han var så karismatisk, veldig sjarmerende, godhjertet, og han hadde så gode ambisjoner, sier Davodi.

– På en fantastisk julebordmiddag før jul 2018 lanserte han den store ideen: Spera skulle bli internasjonale, dronene skulle revolusjonere helsetjenesten i Norge og utlandet. Vi trodde på ham. Fasaden var så profesjonell. Vi var så supergira, sier Isabelle Davodi.

Vinner uten premie

Høsten 2018 hadde akuttsykepleiere under Norsk Sykepleierforbund sin årlige akuttdag, hvor sterke aktører i akutt-tjenesten kunne vise seg frem på stands i Larvik 16. til 18. oktober 2018.

– Vi forsto aldri hvorfor Woll ville være med, men han hadde en stand hvor han hadde konkurranser i hjertekompresjon, forteller Monica Hegna.

Hun var sekretær i Landsgruppe av Akuttsykepleiere (NLAS) under Norsk sykepleierforbund, men kom også forbi standen da Woll hadde en finale i konkurransen, etter flere innledende heat.

Dette foregikk med at deltakere trykket på en dukke, og resultatene ble registrert på en app.

Hegna ble med finalen, utropt til vinner, og skulle få reise til Mexico eller Florida for to, samt en såkalt Spera-klokke med en app koblet til det mye omtalte systemet.

UTROPT SOM VINNER: Monica Hegna ble utropt som vinner og tagget i innlegget til Spera Help, et selskap som altså ikke eksisterte. Hun så aldri noe til premiene. FOTO: Skjermdump Facebook.

Hegna har etterspurt premiene, men aldri sett noe til dem. 

Filmen av konkurransen, og annonseringen av henne som vinner ligger på en Facebook-side tilhørende Bjørn-Arild Woll og «Spera Help».

– Jeg forsto at dette bare var tull, og helt useriøst, sier Hegna.

Bjørn-Arild Woll hevder at premiene skal utbetales. 

– Jeg har ikke mottatt henvendelser om reisegavekort, verken på mobil eller e-post. Det kan bevises, hevder Woll.

Han hevder at reisegavekortene kan bli utstedt etter koronaen. Han hevder også å eie aksjer i en ikke navngitt internasjonal reisebedrift som skal levere reisene.

«Reisegavekortene blir utstedt og reisene kan gjennomføres når Covid 19 er overstått. Vi eier aksjer i en internasjonal reisebedrift som skal levere disse reisene.» skriver Bjørn-Arild Woll.

Sa opp jobben for å arbeide for Woll

Høsten 2018 samlet Woll stadig flere aktører som trodde de spilte en sentral rolle i hjertestarter-programmet, og investorene var villige. Claes Reitan fortsatt selv å investere, og sluttet i eget selskap.

– Han ville ham meg inn i selskapet. Jeg sluttet i jobben min for å bli konsernsjef fra 1. februar 2019, med ansvar for lederne av de andre selskapene. Mens Spera Holding AS og Ett Aktivum AS faktisk eksisterer, har jeg i ettertid forstått at jeg er en av mange som «investerte» i selskaper som aldri fantes, sier Reitan.

Til sammen overførte han 644.250 kroner til Woll. 

– Han lurte meg inn i stillingen for å få mer aksjepenger ut av meg, forstår jeg etterpå. Jeg har ikke fått tilbake en eneste krone, sier Reitan.

Han investerte i det han trodde var en rekke lukrative selskaper under utvikling, med løfte om eventyrlig gevinst, som her i Spera Group, hvor han spyttet i til sammen nær 224.000 kroner ved å overføre penger til Bjørn-Arild Woll, i den tro at det skulle resultere i aksjer. Men selskapet Spera Group ble aldri startet.

UNDER ETABLERING: En aksjebok fra Claes Reitan, som Woll laget for å vie fordelingen av aksjer i selskapet Spera Group AS, hvor «(SUE)» betyr under utviklingen. Selskapet så aldri dagens lys, og oversikten er fri diktning av reelle aksjer, men viser hva Claes Reitan trodde han hadde investert i.

– Jeg fikk ikke tilgang til informasjon, økonomi eller kontrakter med de ansatte, alt gikk gjennom Woll. Jeg kunne like gjerne vært ansatt som vaktmester, sier Reitan.

Samler inn penger på nett

Woll står også bak flere nettsider som samler inn penger til hjertestartere, til salg av klokker og til sine formål, hvor han selv kontrollerer kontiene. 

Han driver foreningen «Et hjerte av gull», og andre nettsider som akutthjelper.no, safety365, Spera Help og andre som kommer og går. 

Våren 2020 er nettsiden hjertevarmenabolag.no opprettet, med salg og markedsføring av diverse artikler. 

Nettsiden Sperawatches.com/shop tilbyr fortsatt klokker, i et samarbeid med Telenor ifølge oppført logo. 

Klokkene koster på salg 2.365 kroner, og skal ifølge markedsføringen være unike: «Du finner ingen annen klokke i markedet som kan aktivere sertifiserte førstehjelpere ved et tastetrykk.»