Droneekspert: – Hendelser som på Gatwick vil skje igjen når det mangler et UTM-system, flere slike episoder vil inntreffe før vi har dette på plass.

Airmap har siden 2015 fått et godt fotfeste i UTM markedet, spesielt i USA. Nå satser de også stort i Europa. Vi møtte Ben Marcus, styreleder og en av grunnleggerene av Airmap. Marcus advarer og sier at flere episoder som på Gatwick i desember 2018 vil inntreffe hvis ikke UTM systemer kommer på plass.
Tekst / Foto: Anders Martinsen

Hendelser som den på Gatwick hjelper vel neppe i det europeiske markedet? – Hendelser som på det har skjedd i USA også, så dette er et internasjonalt problem. En drone ble sett på Newark like etter Gatwick-episoden. Det skjer over hele verden, for eksempel i Dubai og i Israel. Det er viktig for leserne deres å vite om at dette kan skjer overalt.

Hendelser som på Gatwick vil skje igjen når det mangler et UTM-system, flere slike episoder vil inntreffe før vi har dette på plass.

Og myndighetene vil regulere dronebruk strengere om man mangler teknologi for å minske risikoen. Hver gang noe slikt skjer, tar det lenger tid før markedet åpnes. 

Enkelte mener det er et problem at dagens droner ikke er enkle å gjøre sikrere? 

– Det mener jeg er feil. De aller fleste droner kan oppgraderes med Remote ID. Det er ikke alltid nødvendig med maskinvare om bord som kringkaster posisjonen. Droneoperatører med smarttelefoner kan bruke R-ID. Bruker du en smarttelefon til å styre en DJI-drone, kan drone-telemetrien sendes til R-ID-systemet via smarttelefonen. Og selv om dronen ikke kan dele telemetrien via smarttelefonen, kan du erklære et operasjonsområde, som f eks “jeg flyr i en radius på 500 m fra dette punktet”. Da vet myndighetene om området du flyr i. Det er mye bedre enn systemet man har i dag. Så teknologien fins. Men flyr du i et område uten mobildekning med en drone uten kommunikasjonsteknologi, er du kanskje et unntak. Men da er man som regel i områder som heller ikke er sikkerhetskritiske, ikke nær flyplasser eller områder med viktig infrastruktur.

Hvem bør ha ansvar for å utvikle UTM-systemet? Bør det være offentlig eller privat? 

– Vi tror at kommersielle operatører vil utvikle systemet. På kort sikt kan nok det offentlige bidra med investeringer, for å dra i gang R-ID, et registreringssystem osv, men dette bør være en bærekraftig forretningsmodell. Vi kan ikke være avhengige av det offentlige eller flyselskapene, vi må regne med at droneoperatører som tjener penger på driften, finansierer UTM-systemet.

Hvordan ser du for deg at prisstrukturen blir for sluttbrukeren? 

– Hobby-droneflygere betaler fem dollar for å registrere seg i USA, og det bør ikke være dyrere i resten av verden heller. Kommersielle aktører bør betale mer, årlig omtrent det en bilregistrering koster, deretter en avgift per tur, omtrent det du betaler for å parkere en bil. Vi ser en analogi der.

Flyr du i et tettere befolket område, der ting er mer komplisert, betaler du mer, mens i et spredt bebygd område, der man parkerer gratis med bil, bør det være gratis å fly også.

For et par år siden snakket alle om UTM, men i år vises det fram på konferanser som totalløsninger. Er det en trend? 

– Absolutt. Jeg var her for første gang for tre år siden, da var UTM nærmest ukjent blant operatører. I fjor ville de fleste snakke om det, mens i år sier de: “Vi trenger det. Hvor begynner vi?” Kanskje har Gatwick-episoden satt fart på samtalen.

AIRMAP har siden oppstarten av LAANC i USA vært en av leverandørene som har deltatt i FAA sitt partnerprogram. Nå satser de i Sveits gjennom sitt partnerskap med blant annet Skyguide hvor en tilsvarende modell som LAANC skal teste ut.

U-Space-ideen ble lansert for et par år siden, og tidsplanen for U4 var da 2035. Nå vil det skje raskere, pga teknologiutviklingen og økte behov. Har vi tid til å vente til 2035? Nei!

Hvordan stiller det politiske miljøet seg til UTM?

Europakommisjonen var til stede for å se demonstrasjonen, og i fjor gjorde vi noe tilsvarende for World Economic Forum i Zürich. Matternet gjorde en BVLOS-dronelevering der ved hjelp av UTM. Europas politikere innser at utviklingen kan gå mye raskere. 

Og at droner kan være trygge? 

– Nettopp!

Enkelte har kritisert droneprodusentene for uvilje mot å dele data, mens flybransjen har lang tradisjon med å dele informasjon for å sikre trygghet i luften. Har det bremset implementeringen av droner i luftrommet? 

– For det første er dataproblematikken mer komplisert for droner enn for tradisjonell luftfart. Det er mange flere droner, og hver av dem styres av ett menneske som har privat informasjon som ikke bør deles. I flybransjen har hver operatør flåter av fly, og pilotene er stort sett anonyme når data deles. Vår bransje har jobbet for å finne riktig nivå av datahenting, analyse og innsikt for å forbedre sikkerheten. De to siste årene har jeg ledet sikkerhetspartnerskapet mellom bransjen og myndighetene, Unmanned Aircraft Safety Team, UAST. Vi har utviklet en styringsstruktur for å dele denne typen toktdata.

Prosessen går saktere enn jeg liker, og bransjen bør satse mer på sikkerhet. Datadeling kan gi store gevinster. Droneprodusentene er nok bevisste på hvor verdifulle dataene er, og at de derfor nøler med å dele dem. Det er et forretningsspørsmål som også må løses. Det er gode muligheter for mange til å tjene penger i denne voksende bransjen, men sikkerheten må komme først.

Man kan tenke seg at andre i bransjen kan ha nytte av å vite hvilke problemer man har møtt, feilmeldinger fra droner, og hvilke sikkerhetsutfordringer man har hatt som operatør. 

Tror du UTM har dette potensialet? 

– Ja, dette er faktisk noe vi har jobbet med i UAST. Droneoperatører bør be produsentene om denne funksjonaliteten. Hvis droneoperatører vil dele sin ikke-private flightoperasjon for å bedre sikkerheten, bør de be produsentene om å gi dem muligheten til å sende data til UAST, for eksempel. Det vil motivere produsentene til å ta tak i utfordringen. 

Men nå er det umulig? 

-Ja. 

En missing link? 

-Nettopp.

Hvis vi prater om dette om et par år, hvor er AirMap da? 

– Vi kommer til å muliggjøre komplekse, autonome BVLOS-droneoperasjoner over hele verden. AirMap vil da ha hjulpet til med tidlige forsøk på eVTOL i luftrommet. 

Når BVLOS-operasjoner er vanlige, er det da dronebransjen og UTM vil ta av?     

– Det tror jeg. Verdien av droner viser seg når de kan være helt ubemannede. I dag er det ingen om bord, men operasjonen er bemannet. Droner blir mye mer verdifulle når en operatør kan fly flere droner enn en om gangen.

Når en dronepilot kan fly hundrevis eller tusenvis av droner samtidig, kan dronebransjen bli svært verdifull for samfunnet. 

Hva er ekspansjonsdrømmen din? 

Vi har to hovedkundegrupper, droneoperatører og luftfartsmyndighetene. Vi når droneoperatørene via utviklingsplattformen, med vår åpne API og SDK med åpen kildekode. Dermed kan alle droneprodusenter og utviklere bygge inn våre tjenester.

Over 1500 apputviklere bruker vårt API, og vi håper antallet øker mye over tid. Vi tilbyr navigasjonstjenester i flere land, og håper antallet land øker til flere dusin. Sammen med våre partnere må vi finne ut hvilke tjenester som etterspørres av luftfarten, politiet, militæret og folk flest, alle som trenger å kobles opp mot UTM-systemet.

Hva tenker du om Norge? 

– Det norske markedet er svært spennende, hele Norden har ligget i forkant innen luftfart. Vi har partnere i Norden vi kan samarbeide med fremover, det ser vi fram til!