I følge tidligere Samferdselsminister Knut Arild Hareide er det politiet og Jan Otto Johansen (bildet) som skal håndtere åpen kategori. I sitt skriftlig svar 27.01.2021 påpekte han blant annet "...Brudd på sikkerhetsbestemmelsene i regelverket (f.eks. flyging i strid med sikkerhetsavstandene) vil være straffbart, og det vil være politiets oppgave å reagere på slike brudd – tilsvarende som på andre områder hvor politiet håndhever reglene...."
Foto:Anders Martinsen

Dronekaos i åpen kategori Politiet sliter med en umulig oppgave, mens Luftfartstilsynet ser ut til å ha droppet ballen

Anders Martinsen

Kort flytur, enorme hindringer

115 mulige droneobservasjoner høsten 2022 og kun fire straffesaker viser kostnadene og konsekvensene av hva mulige droneobservasjoner kan resultere i. Det har ikke blitt bedre i år. I 2023 viser tall fra Avinor at omlag halvparten av de 1.500 registrerte droneflyvningene rundt flyplassene med elektronisk utstyr for deteksjon var ulovlige og ikke i samsvar med regelverket. Mange av dem varer bare noen få minutter, det skaper betydelige bekymring og hindringer for politiet og andre aktører som skal vurdere om de skal stoppe dem for å ikke sette annen lufttrafikk i fare.

Resultatet er at flyselskaper lider økonomisk, samfunnet rammes negativt, og tilliten til dronebransjen svekkes. Det bør bekymre en hel luftfartsbransje.

Presentasjonen under Aviation Safety Week 2023 på Gardermoen avslørte en alarmerende virkelighet: Politiet og Luftfartstilsynet står overfor en voksende utfordring med å kontrollere ulovlig dronebruk i “Åpen kategori”. Jan Otto Johansen fra politiet delte bekymringen. Tallene fra Norsk Dronebarometer  i 2022 peker på en potensiell risiko for hele luftfarten, mer enn 500.000 nordmenn har en drone. Men kun omlag 25.000 av dem har registrert seg hos Luftfartstilsynet. Det siste året har så mange som 40% latt være å fornye sin årlige registrering.

Samfunnsansvar og begrensede ressurser:

Johansen påpeker at bekjempelse av ulovlig droneflyvning er et samfunnsansvar, det er ikke vanskelig å være enig i. Samtidig mangler politiet både ressurser og klare planer for å håndtere dette alene. Man stopper ikke ulovlig droneflyvning alene med et lovverk som sier det er forbudt å fly uten å ha registrert seg hos Luftfartstilsynet eller ha oppdatert dronen med fjernidentifikasjon. 

For mange et mysterium hvorfor man valgte å skille ut så tydelig kontroll av dronebruk i hovedsak basert på hvilken kategori operatør eller piloten er registrert i. En drone på eksempelvis 250 eller 900 gram kan være registrert og brukt i flere operatørklasser og er følgelig et luftfartøy uavhengig av om den er registrert i åpen eller spesifikk kategori.

Da fremstår det som unaturlig at det forsøkes å skape et skille mellom hvem som skal følge opp bruken. Tilsyn av 87 operatørselskaper i spesifikk kategori er et godt og velkomment tiltak, men reduserer neppe alene risikoen tilstrekkelig til at vi kan være fornøyde med sikkerhetsarbeidet for hele dronebransjen.

Tidligere uttalelser fra samferdselsminister Knut Arild Hareide i 2021 var nok velmente,  men naiviteten i å tro at politiet kan håndtere dette alene, blir tydelig når Luftfartstilsynet praktisk tak slipper taket i kontrollen straks lovteksten er publisert. Man må også samarbeide om gjennomføringen. Det gjøres ikke tilstrekkelig i dag.

Droneturister og farer:

Problemet med droneturister har økt de siste årene, spesielt ved turistattraksjoner som Trolltunga og andre nasjonalskatter med praktfull utsikt. Konfliktene mellom de som lokalt legger til rette for gode opplevelser og turister øker når droner truer sikkerheten. Turister tar med seg droner uten å forstå farene droner kan representere for andre. Verken fjellverter eller politi har effektive måter å håndtere dem på. Politiet tar ikke turen opp til fjellplatået for å stoppe turistene, og dette skaper en farlig situasjoner, ikke bare for de på bakken, men også for de som bruker luftrommet rundt disse turristattraktasjonene i forbindelse med søk- og redningsaksjoner.

Manglende klarhet og behov for tiltak:

Mangelen på klarhet rundt ansvaret for kontrollen over droneflyvning i åpen kategori er en betydelig utfordring. Når over en halv million nordmenn har tilgang til en drone, må det fastslås hvem som skal håndtere de som flyr utenfor regelverket. Remote ID, eller fjernsidentifikasjon som blir påbudt fra 01.01.2024 for enkelt kategorier løser neppe problemet vi har i dag. Et betydelig antall droner vil ikke bli berørt av den gode intensjonen som fjernidentifikasjon er, eller pilotene som flyr droner som er omfattet av regelverket vil ikke følge kravet om å oppdatere sine droner. Vi kan ikke ta utgangspunkt i at alle følger en slik regelendring når de i utgangspunktet ikke en gang velger å registrere seg i Luftfartstilsynets nettløsning flydrone.no 

Proaktive tiltak og nasjonale retningslinjer:

Johansen foreslår en proaktiv tilnærming med økt kunnskap og samarbeid, og vil ha  nasjonale retningslinjer og bøtesatser. Dette må komme på plass for at politidistriktene skal kunne håndtere utfordringen på en lik måte. Nasjonale retningslinjer og bøtesatser er nødvendige for å sikre en enhetlig respons fra politiet. I dag er det for vilkårlig hvordan like overtredelser blir håndtert, avhengig av distrikt det skjer i. Det skaper ikke tillit til at man har en omforent praksis for å reagere mot ulovlig droneflyvning som kan sette både luftfart og være en trussel mot samfunnssikkerheten.

Konklusjon:

Jan Otto Johansen peker på behovet for en helhetlig tilnærming for å takle den økende risiko og trusselen ulovlig droneaktivitet kan utgjøre. Politiet kan ikke løse dette alene, og et bredt samfunnsansvar er nødvendig for å sikre trygge og ansvarlige droneoperasjoner. Det er på høy tid å samle alle berørte parter, inkludert bransjen, for å løse problemet.