Dronene som skal beskytte infrastrukturen

Langs kysten, over kraftlinjer og rundt store industrianlegg flyr det stadig flere droner. Ikke som en trussel, men som et arbeidsverktøy.

I løpet av få år har ubemannede systemer gått fra å være nisjeteknologi til å bli en integrert del av hvordan selskaper og myndigheter arbeider med drift, vedlikehold og beredskap rundt kritisk infrastruktur. Energisektoren, telekombransjen, havner og transportaktører bruker i økende grad droner til å utføre oppgaver som tidligere krevde helikopter, båter eller mannskap i krevende og risikofylte omgivelser.

For mange virksomheter handler utviklingen først og fremst om bedre situasjonsforståelse.

Droner gjør det mulig å inspisere kraftlinjer etter uvær, kartlegge områder rundt olje- og gassanlegg, overvåke maritime operasjoner og dokumentere tekniske avvik raskere enn tidligere. Sensorer, termiske kameraer og sanntidsdata gir operatører informasjon som tidligere kunne ta timer eller dager å hente inn.

Samtidig gir teknologien nye muligheter innen beredskap og respons.

Ved hendelser kan droner raskt gi oversikt over områder som ellers er vanskelige å nå. De brukes allerede ved leteaksjoner, branner, industrihendelser og maritim overvåking. Flere aktører ser nå også på hvordan droner kan støtte kontinuerlig overvåking av kritisk infrastruktur og bidra til tidligere varsling av avvik eller hendelser.

Utviklingen skjer parallelt med at infrastrukturen blir mer digitalisert og sammenkoblet. Det gjør behovet for situasjonsforståelse enda viktigere.

Mange peker derfor på at spørsmålet ikke lenger er om droner vil bli en del av fremtidens infrastrukturforvaltning, men hvordan teknologien skal integreres på en trygg, effektiv og operasjonell måte.

Dette er også bakgrunnen for at stadig flere offentlige og private aktører nå samles for å diskutere hvordan ubemannede systemer kan brukes til å styrke både drift, sikkerhet og beredskap rundt samfunnskritiske funksjoner.