Er droner egentlig bare leketøy? Og hvorfor denne «hypen»?

Droner utfører daglig varierte arbeidsoppgaver rundt omkring i Norges land for både offentlig og privat virksomhet. Så hvorfor en overskrift med såpass negativ vinkling? Er jeg 10 år for sent ute?
Roger Gildseth, Senseloop

Små enkle droner har gått sin seiersgang verden rundt med kinesiske DJI som den ledende aktøren. Når det gjelder mer komplekse løsninger med tilhørende større krav til innovasjon og systemintegrasjon er bildet et ganske annet. Innovasjon koster penger!

La det ikke være noen tvil, droner har gått fra å være leketøy til å bli seriøse arbeidsverktøy. Droner som benyttes til lek og hobby kan være av samme type som de som følger med ut i verktøykassen på oppdrag for politi, brannvesen, én landmåler eller én montør.

Droner er den miljøvennlige metoden for å få utført krevende arbeidsoppgaver mer effektivt, til en lavere kostnad og med større grad av sikkerhet for involvert personell. Men, det er ikke alltid det er en effektiv løsning å øke teamet med én eller flere dedikerte droneoperatører. Framtiden stiller oss ovenfor strengere krav til automasjon og autonomitet.

Publikum generelt er gjerne opptatt av om droneflyging er trygt for den som befinner seg på bakken. Hva hvis vi får droner i hodet? Mange er også med rette opptatt av muligheten for lovbrudd, brudd på personvernet, noe som påvirker enkeltindividers muligheter for privatliv.

I en epost fra Luftfartstilsynet fikk jeg svar på min henvendelse vedrørende antall rapporterte hendelser med personskade (tredje person) som involverte droner. Riktig svar er at det for perioden 2015 – 2018 ble rapportert inn nøyaktig null hendelser. Det var i perioden ingen kjente tilfeller i Norge hvor droner hadde forårsaket personskade. Med et sekssifret antall droner i norske hjem er dette ingen dårlig statistikk, selv om vi har begrenset tilgang til data som forteller oss noe om hvordan alle disse dronene opereres.

Overflyging av Svolvær lufthavn

De fleste er enige om at det er trygt å fly. Bemannet luftfart har gjennom årene opparbeidet seg en fantastisk sikkerhetsstatistikk. Når vi snakker om bemannet luftfart så tenker mange på SAS, Norwegian, Lufthansa og andre der vi flyr til Middelhavet for å nyte sol, sommer og glade dager. Men, i tillegg til rutetrafikk mellom store flyplasser består bemannet luftfart også av helikoptre og småfly. For denne delen av bemannet luftfart er ikke sikkerhetsstatistikken like hyggelig lesning.

Årlig skjer det et tosifret antall større eller mindre luftfartshendelser som medfører krav om rapportering til Statens Havarikommisjon for Transport (SHT). Flere av disse hendelsene har resultert i alvorlig personskade eller dødsfall, og tap av store materielle verdier.

– Miljøfokus bør gi konkurransefortrinn. Miljøledelse og grønne innkjøp er to sider av samme sak. Å stille tydelige miljøkrav krever ledelsesforankring. Dette er ikke mine ord, men tilhører klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

Hva er ESG? ESG står for Environmental (miljø), Social (samfunnsansvar) and Governance (eierskap). Begrepet ESG benyttes ofte ved omtale av ansvarlige investeringer. Virksomheter og ledere som i dag ønsker å bli tatt på alvor må ha et bevisst forhold til hvordan de påvirker miljøet, de må vise samfunnsansvar.

Droner er virkelig svaret på grønne innkjøp der de erstatter eller kompletterer bemannet luftfart, og bidrar til kraftig å redusere klimagassutslipp.

Så, hva er det som gjør at dette kinderegget av en oppfinnelse, altså dronen, ikke allerede har utkonkurrert bemannet luftfart?

Figuren viser S-kurve for innovasjon

Sikkert, miljøvennlig og effektivt. Hva er det verden rundt oss ikke har forstått? Vel, det eksisterer noen begrensninger innenfor dagens ubemannede luftfart.

Ubemannet luftfart befinner seg fortsatt på spedbarnstadiet. Onde tunger vil påstå at vi så vidt er oppe i knestående. Vel, de om det. Vi er den nye vinen!

Alle som har barn vet at man knapt kan snu seg vekk uten at den håpefulle har klatret nye trinn i læringstrappen. Teknologien går gjennom en rivende utvikling, både hva gjelder droner og sensorikk.

Naturligvis er det mye som skal læres. Det regulatoriske må være på plass slik at operasjoner kan gjennomføres på en sikker og trygg måte. Både for de på bakken og for andre som vi deler luftrom med.

Rent teknologisk er man i stand til å løse oppgaver som var utenkelige bare få år tilbake. Operasjonelt har vi fått den erfaringen som er nødvendig for at vi skal fly trygt og samtidig kunne utføre stadig mer avanserte oppgaver.

Skal din virksomhet opprette sin egen droneavdeling, eller skal dere kjøpe tjenester fra etablerte aktører som allerede besitter mye kunnskap og erfaring?

Uansett hvilke beslutninger som tas, husk at implementering av ubemannet luftfart i din virksomhet stiller store krav til kompetanse og at denne kompetansen må vedlikeholdes regelmessig. Krav til kompetanse og erfaring vokser tilnærmet logaritmisk ved økt operasjonell kompleksitet.

Neste steg nå for å fortsette klatringen i læringstrappen er at flere og flere virksomheter åpner opp for de mulighetene som ligger i bruk av droner som en sensorplattform og som et verktøy. Kontinuerlig utvikling krever kunder med tilstrekkelig kompetanse til å stille strenge kvalitetskrav til operasjoner, resultater og leveranser. Bruken av droner, og data fra sensorer, må integreres i virksomhetens verdikjede for å kunne hente ut ytterligere effektiviserings-gevinster og således bidra til å øke kost-nytte forholdet.

Utviklingen av Norge som industrinasjon på dette feltet er avhengig av visjonære virksomheter som aksepterer den risiko det ligger i å ta ny teknologi i bruk. Ikke kun for avgrensede prøveprosjekter, men gjennom anskaffelser og anbud i et omfang der norske aktører kan få muligheten til å utvikle teknologi og tilby tjenester av internasjonalt kaliber.

Bilde viser en drone fra tyske Globe UAV

Kanskje er tiden inne for å flytte noe bruk av offentlige midler fra forskningsinstitusjoner til å faktisk skape et marked der denne typen anskaffelser etterspørres? Gitt at krav til kvalitet for leveranse er tilfredsstilt bør offentlige anskaffelser være teknologinøytrale på den måten at det er resultatet som teller, og ikke hvordan man kommer fram til resultater.

Valget er enkelt. Norske droneoperatører tilbyr allerede avanserte produkter og tjenester av høy kvalitet som bidrar til å redusere risiko og utslipp til miljøet. Sammen kan vi maksimere effektiviteten, øke kvaliteten og oppnå reduserte kostnader.

Vi er en underutnyttet og fornybar ressurs med stort potensiale som best realiseres i samarbeid med én eller flere krevende kunde!

Roger Gildseth
[email protected]
Daglig leder Senseloop

Utdannet trafikkflyger.
Gründer med over
25 års erfaring fra
oljeservice og
dronevirksomhet.