Færre ulykker og uønskede hendelser

Statistikk fra Luftfartstilsynet viser at antallet ulykker og hendelser innen den ubemannede delen av norsk luftfart er noe lavere i 2016 enn i 2015.
Reportasje: Anders Martinsen

Per 1. november var det registrert 21 hendelser innen RPAS, mot 27 på samme tid i fjor.

– Tallene er små, så vi skal være forsiktige med å trekke  for bastante konklusjoner, men vi gleder oss uansett over et lavere antall hendelser, sier Anders Martinsen, daglig leder for UAS Norway.

RPAS-utøvere har fra og med i sommer fått krav til å rapportere om ulykker og hendelser. I forskriftener rapporteringsplikten begrenset til tilfeller der noen omkom eller ble alvorlig skadd, men også situasjoner som kunne ført til dette. I tillegg skal RPAS utøvere alltid rapportere om hendelser når det handler om konflikt eller nærpassering med bemannet luftfartøy.

På samme måte som alle andre personellgrupper rapporteres det på skjema NF-2007 som lettest fylles ut i Altinn. Det er viktig å legge til en god beskrivelse av hendelsen, og eventuelt legge ved vedlegg eller illustrasjoner om det skulle være relevant, sier Eirik Svare, seniorrådgiver analyse i Luftfartstilsynet.

Luftfartstilsynet mottar årlig omtrent 8000 hendelsesrapporter, som korresponderer med mer enn 6000 hendelser. Typisk har norsk luftfart 10- 20 ulykker årlig, med RPAS, lette privatfly, lette helikopter, og sjeldnere tunge fly og helikopter. Vi ser en utvikling i antall rapporterte hendelser knyttet til RPAS siden 2012, men det ser ut som det flater ut i år når det gjelder tilløp  og konfliktsituasjoner mellom ubemannet og bemannet luftfartøy, sier Svare.

En analyse viser at av de 75   sakene er det trafikk-konflikt mellom bemannet luftfartøy og RPAS som dominerer med 31 hendelser (én kollisjon).

– Vi har hatt 17 hendelser der  RPAS uten tillatelse kom inn i kontrollert luftrom. I tillegg har vi  sett de samme ulykkestypene som den bemannede luftfarten har erfart opp gjennom historien – og i stor grad klart å forebygge i dag – slik som kollisjon mellom RPAS og spenn, fuglekollisjoner, tekniske ulykker, tap av kontroll eller kontrollert flyging inn i terreng, for   å nevne noen. Luftfartstilsynet vil ikke ha full oversikt over ulykker med RPAS, siden rene materielle ulykker uten at personer utsettes for fare, ikke skal rapporteres. Dette blir derfor bare utdrag fra virkeligheten, sier Svare.

Alle rapporter som blir meldt inn via Altinn går til Luftfartstilsynet. Tilsynet analyserer hendelsene slik atde kan inngå i sikkerhetsovervåking, eller statistiske oversikter  basert på type forhold og involverte. Enkeltsakene brukes også av inspektører, som dermed har muligheten til å følge opp med involverte i spesielle saker.

– Vi overvåker og måler flysikkerheten gjennom eksempelvis ulykkesrater for sektorer, men også underliggende sikkerhetsindikatorer og potensielle årsaksfaktorer som forklarer endring i  sikkerheten i  et  kortere  perspektiv.  Noen av disse publiseres også på våre hjemmesider. Hensikten er å belyse risiko for norsk luftfart slik at aktørene kan forholde seg til disse og fortsette sikkerhetsarbeidet med gode resultater.

Formidling av slik sikkerhetsinformasjon til industrien og utøverne ser vi på som svært viktig i fortsettelsen, sier Svare.

Luftfartstilsynet har ikke oversikt over alle andre ulykker og hendelser som RPAS-operatører opplever.

  • – Vi har heller ingen ambisjoner om  å få oversikt over slike. De som opererer  droner  har  ansvaret  for at sikkerheten ivaretas når de flyr. Luftfartstilsynets rolle er å være  en pådriver for at vi opprettholder et akseptabelt sikkerhetsnivå, sier Svare.