STOR ØVELSE: Cold Response gikk av stabelen også i 2022, her luftvernbataljonen under øvelse 10. mars i 2020 med øvingsmissilet NASAMS III. FOTO: Markus Engås/Forsvaret.

Forsvaret forventer flere forstyrrelser av droner under Cold ResponseKan skyte ned ukjente droner i Norge

Droner kan bli skutt ned av både norske eller andre Nato-styrker. Situasjonen i Ukrania og økt fremmede dronebruk i Sverige, fører til økt spenning før Forsvarets Cold Reponse øvelsen i Norge.
Ole Dag Kvamme

– Nødvendigheten av å gripe inn i potensielt farlige situasjoner er en rett og en plikt enhver person i Norge har, herunder utenlandske allierte styrker på øvelse i Norge, sier oversersjant Preben Aursand, pressetalsmann ved Forsvarets operative hovedkvarter til Dronemagasinet.

Uautoriserte droner med ukjent pilot og operatør har forstyrret flere militærøvelser i Norge de siste årene samt hindret lufttrafikk. 

Uoppklarte droneflyvninger over sårbar og kritisk infrastruktur som kjernekraftverk og Stockholm by i Sverige de siste dagene har aktualisert spørsmålet om hvordan droner kan misbrukes i en hybridkrig.

– Rett til å gjøre det som er nødvendig

Utenlandske styrker er allerede fra januar på vei til Norges storøvelse Cold Response med 35.000 mannskaper fra 28 land, melder Forsvaret selv. Hovedscenariet vil foregå i andre halvdel av mars og begynnelsen av april.

Forsvaret er forberedt. På direkte spørsmål bekrefter Preben Aursand at også andre land vil kunne ta ned fremmede droner i Norge.

– Allierte styrker har i tillegg en rett til å gjøre det som er nødvendig for å sikre orden og sikkerhet på eget militært område. Hva som er nødvendig avhenger av trusselsituasjonen, følgelig er terskelen for å skyte ned en drone normalt svært høy, skriver Aursand. 

– Det vil være den største øvelsen innenfor polarsirkelen siden den kalde krigen, har forsvarssjef Eirik Kristoffersen tidligere sagt til The Barents Observer. 

Intens dronejakt i Sverige etter fremmede droner

Russland står for tiden klare til å utvide krigen i Øst-Ukraina med fullskala invasjonskrig av resten av landet. Selv om Nato ikke vil svare med krigshandlinger, har alliansen advart Russland om bruk av en rekke andre virkemidler.

Sverige på sin side har utvidet sin militære tilstedeværelse på Gotland. Forrige fredag og gjennom helgen frem til tirsdag kveld pågikk det som flere medier har spekulert i kan være flyving av russiske droner som er blitt observert i nærheten av kritisk infrastruktur langs østkysten av Sverige, som Expressen skriver.

Det svenske store kraftselskapet Vattenfall har flere ganger opplevd cyberangrep, og gjennom helgen ble det oppdaget ukjente droner med antatt fikserte vinger med spenn på rundt 2 meter, over deres tre kjernekraftverk Ringhals, Forsmark og Oscarshamn.

Droner skal også være observert over slottet, over Gröna Lund og over Stockholm sentrum.

En periode ble også frytrafikken fra Bromma flyplass omdirigert.

Svensk politi anser den droneflygingen som brudd på luftfartsloven. Politiet og Forsvaret har samarbeidet flere andre myndigheter i en intens jakt på dronene. Man har lett med helikopter, Kystvakten har saumfart skjærgården og jakten har også pågått «til havs», ifølge Aftonbladet.

Det er ikke kjent hvilke kapasiteter Sverige har for å oppdage eller stoppe ukjente droner. Men allerede i 2017 startet politiet i Sverige et treårig prosjekt for å utvikle antidrone-verktøy.

– På sikt har prosjektet potensial til å øke myndighetens evne til å forebygge alvorlige brudd i luftrommet betydelig, sa prosjektleder Urpo Mäkinen for Polismyndighetens ISF-projekt Anti UAS i 2018.

Mäkinen holder en lav profil, og avslo onsdag å la seg intervjue av Dronemagasinet.

– Vi kan skyte de ned

I følge ABCNyheter sa forsvarsminister Peter Hultqvist på en pressekonferanse tirsdag at loven er endret slik at ukjente droner kan tas ned.

– Det kan ikke utelukkes at dronene som er observert i Sverige kan komme fra fremmede makter. Vi må være på vakt når det gjelder droner, og vi har endret lovverket slik at vi kan skyte dem ned, sa forsvarsminister Peter Hultqvist.

– Det kan ikke utelukkes at dronene som er observert i Sverige kan komme fra fremmede makter. Vi må være på vakt når det gjelder droner, og vi har endret lovverket slik at vi kan skyte dem ned, sa forsvarsminister Peter Hultqvist i Sverige

Observasjoner av ukjente droner har skapt problemer i Norge også. Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) ble begge koblet inn etter at en drone forstyrret innflygningen på Svolvær i 2019. I likhet med andre observasjoner ble verken dronen eller piloten identifisert.

Ukjente droner stengte flyplass i Norge

Ukjente droner som forstyrrer er nesten blitt normalen også i Norge under øvelser. Forsvaret reagerte kraftig etter Rein 2 øvelsen i 2016 og under Trident Juncture i 2018. Under sistnevnte forstyrret ukjente droner så mye at det hindret lufttrafikken, som NRK omtalte.

Under storøvelsen Trident Juncture høsten 2018 forstyrret ukjente droner så mye at det hindret lufttrafikken, som NRK omtalte.

Både Røros og Værnes lufthavn ble berørt. Anti-dronekapasitet til Forsvaret ble iverksatt for å forsøke å identifisere og vurdere eventuelle mottiltak mot det som ble oppfattet som en mulig dronetrussel i forbindelse med øvelsen. Dronen ble ikke identifisert.

Det er forbudt å fly droner i nærheten av militært område, både militærbaser og øvelsesområder. Ved øvelser opprettes også midlertidige forbudssoner flere steder landet. I disse områdene er all kommersiell og sivil luftfart er forbudt, inkludert modellfly, droner og småfly.

Formålet er å begrense flybevegelser og sikre luftrommet. Det gir også et strafferettslig grunnlag for reaksjoner mot brudd på forbudet. Vel så viktig er det at Forsvaret får muligheten til å skille ut droner som ikke skal være til stede. 

Økt spenning før Cold response 2022

Ifølge Forsvarets Forum skal deltakerne under Cold Response deles i to: Ett område i sør i Norge ledet av Nato, og ett i nord som skal ledes av Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).

MØTE MED RUSSLAND: Cold Response 22 er snart i gang. Torsdag 13. januar 2022 arrangerte sjefen generalløytnant Yngve Odlo for Forsvarets operative hovedkvarter et Skype-møte med sjefen for den den russiske Nordflåten, admiral Aleksandr Moiseev, for å informere om den kommende storøvelsen. FOTO: Forsvaret/Preben Aursand.

Utenlandske mannskaper startet forberedelsene på norsk jord allerede før nyttår. Øvelsen vil starte med en sertifiseringsøvelse, mens hovedscenariet skal pågå mellom 14. mars og 1. april. Områdene:

  • Havområdet fra Stavanger- Færøyene- Island- Tromsø.
  • Luftområder Sør-Norge rundt Rena og luftområder i Nord-Norge fra Bodø til Tromsø, samt tilstøtende havområder.
  • Land/Amfibie i sør fra Fredrikstad til Rena, i nord fra Bodø til Tromsø og vestlige deler av Finnmark.

Forsvaret vil vurdere å mottiltak mot ulovlige droner – kan skytes ned

Dronemagasinet har rettet henvendelser til Forsvarets operative hovedkvarter, som har ansvaret for å svare om øvelsen.

Forventer Forsvaret mer ukjent droneaktivitet nå rundt øvelsen, også i lys av hendelsene i Sverige? Hva slags kapabiliteter har Forsvaret for å møte dem? Er det en politisak eller har Forsvaret selv ansvar for håndteringen hvis ukjente droner kommer? Kan Forsvaret skyte dem ned? Kan også utenlandske styrker skyte ned fremmede droner under øvelsen?

Oversersjant Preben Aursand, som er pressetalsmann ved Forsvarets operative hovedkvarter har svart i e-poster til Dronemagasinet.

– Ukjente og uautoriserte droner over det som er definert som militært område vil normalt være en sak Forsvaret håndterer på stedet.

VIL GRIPE INN: Oversersjant Preben Aursand, pressetalsmann ved Forsvarets operative hovedkvarter sier Forsvaret er klare til å bruke nødvendige ressurser for å stoppe droner som eventuelt truer sikkerheten på militært område. Foto: Forsvaret

– Men det blir en politisak i det øyeblikk forholdet anmeldes, eller dersom militær vakt griper inn og benytter sin begrensede politimyndighet, sier Aursand.

På direkte spørsmål om Forsvaret kan skyte ned droner svarer at det er mulig, som siste utvei:

Bruken av begrenset politimyndighet må være proporsjonal. Dersom det er fare for liv og helse, som det for eksempel kan være over et militært luftfartsområde, som en flyplass, kan siste utvei være å gripe inn ovenfor dronen med de kapasiteter Forsvaret besitter, for deretter å oppsøke eier av dronen, skriver Aursand.

Han vil ikke si hvilke virkemidler Forsvaret har. Han er tydelig på at Forsvaret vil samarbeide med politiet, men sier Forsvaret må få ha ansvaret i egne områder.

– Politiet skal opprettholde sivil orden og sikkerhet. Forsvaret ivaretar dette på militære områder og i deres umiddelbare nærhet, skriver Aursand. 

 

Autoriserte droner som oppfattes som fare vil også kunne bli skutt ned av andre styrker enn norske.

– Nødvendigheten av å gripe inn i potensielt farlige situasjoner er en rett og en plikt enhver person i Norge har, herunder utenlandske allierte styrker på øvelse i Norge. Allierte styrker har i tillegg en rett til å gjøre det som er nødvendig for å sikre orden og sikkerhet på eget militært område. Hva som er nødvendig avhenger av trusselsituasjonen, følgelig er terskelen for å skyte ned en drone normalt svært høy, skriver Aursand. 

 PS: Forsvaret ber norske droneflygere sette seg inn i gjeldende regler for Cold Reponse 2022.

– Jeg oppfordrer droneoperatører som ønsker å fly den nærmeste tiden til å sette seg inn i det gjeldende regelverket og orientere seg om hvilke område storøvelsen Cold Response 22 kommer til å utfolde seg i mars og april. Informasjon om dette finnes på forsvaret.no.