Mannen bak drone-eventyret

Petter Muren er mannen bak utviklingen av verdens minste drone, og solgte selskapet han startet for over en milliard. Dronemagasinet fikk et innblikk i hans historie.
Tekst: Jan Frantzen Foto: Anders Martinsen

– Jeg husker at jeg fikk en følelse av å endelig lykkes. Jeg tenkte at det må være sånn en idrettsutøver føler det når han vinner OL-gull, sier Petter Muren.

Han snakker ikke om øyeblikket da de solgte Prox Dynamics for 1,1 milliard, eller da de fikk solgt nano-dronen Black Hornet til det amerikanske forsvaret.

Muren snakker om den dagen i 2001 da han for første gang klarte å få et helikopter til å fly helt stabilt hjemme i stua si, etter flere tiår med forsøk og hundrevis av systemer som hadde smelt inn i veggene.

– Jeg kunne bare gi gass, la det stige til den høyden jeg ønsket, stabilisere det der, og så sto det helt stille, forteller han.

– Hva var nøkkelen til at du endelig klarte det?

– Det er en komplisert forklaring som ligger bak, men det var én forutsetning som gjorde det enklere å få til: Jeg bygde et system med kontraroterende rotorer, altså to ganske like rotorer som står over hverandre og roterer hver sin vei. Det kansellerer en del ekle krefter, som et vanlig helikopter sliter med. Alt jeg hadde lest tilsa at det ikke var mulig å lage et stabilt helikopter, men jeg motbeviste det. Siden dette systemet ikke trengte fly fort fra A til B, gikk det an å tenke annerledes, og da fikk jeg det til, forteller han til Dronemagasinet.

Science fiction

Muren var ikke helt som sine jevnaldrende da han gikk på skolen på 60-tallet. Han drømte ikke om å bli Elvis eller George Best. Han var enda mer urealistisk enn som så.

– Jeg drømte om å kunne lage en bitteliten flyvende tallerken, en farkost som kunne fly foran meg på pulten, så godt som lydløst, og som jeg kunne kontrollere rolig og fint i mitt eget gutterom.

Muren elsket modellfly som barn, og han ville konstruere dem fra bunnen. Byggesett var ikke spennende nok.

– Det har nok ligget en liten konstruktør i meg, en oppfinner, helt siden jeg var liten skolegutt, konstaterer han.

Vi spoler frem noen tiår. Til 90-tallet. Muren var blitt ingeniør, etter å ha gått på det som i dag er NTNU i Trondheim. På fritida dyrket han fortsatt modellfly-hobbyen sin, men han begynte å bli lei av norske værforhold. Snø, is og kulde.

– Jeg fikk mer og mer lyst til å få til noe som kunne fly innendørs. Jeg hadde bygget ganske mange snodige rotorbaserte konstruksjoner frem til da, og de fleste av de jeg fikk opp i lufta, endte opp med å gå rett i veggen.
De var ikke stabile, og gyroer og sånt var det veldig lite av.
Teknologien fantes ikke ennå, men utover nittitallet bygde jeg sikkert hundre testmodeller, for å se om jeg greide å få dem til å bli stabile nok. Inspirasjonen var å lage noe jeg kunne fly inne i stua.

Leketøy

Kommersielle helikoptre skal som kjent fly fortest mulig fra A til B, de skal håndtere vær og store hastigheter, mens hvis man ønsker å fly i sin egen stue, kan man se bort fra de faktorene.

– Med den forutsetningen begynte jeg å endre litt på måten jeg testet på. Og det hjalp at jeg hadde aerodynamisk bakgrunn. Etter hvert kom jeg frem til denne rotorløsningen som var mer stabil, forteller han.

Så begynte Muren å tenke på hvordan han kunne bruke dette nye konseptet for å lage et spennende helikopter han kunne ha det gøy med, og dessuten utnytte kommersielt.

I 2004 fikk han kontakt med et leketøyselskap i Kina, som var interessert i et samarbeid.

Muren bygget et helikopter på femti gram, med svært enkle komponenter, og sendte det til Hong Kong.
Der likte man det man så, og Muren ble invitert til den kinesiske storbyen.

Ett år senere hadde selskapet utviklet produktet Blade Runner, som ble lansert i juli 2006 og blant annet vist frem hos David Letterman på amerikansk tv.

Fortsatt var dette et hobbyprosjekt for nordmannen. Han brukte kvelder og ferier på helikopteret sitt.
På dagtid jobbet han med utvikling
av videokonferansesytemer i forskningsavdelingen i Tandberg.

Militærdroner

Blade Runner ble en kjempesuksess, og solgte i hundretusenvis av eksemplarer på høsten. Totalt ble det solgt rundt tre millioner helikoptre.
Og Muren fikk fem prosent royalties.

Muren begynte nå også å fange interesse fra det amerikanske forsvaret, nærmere bestemt DARPA, etaten som har ansvar for å utvikle ny teknologi for militæret.

– De setter ut kontrakter til amerikansk industri, og var ute etter å lage et lite helikopterbasert system med kamera som sendte levende bilder tilbake til operatøren. Ingen trodde på dem når de snakket om det, så de ba om å få låne noen av mine bittesmå helikoptre for å ha med på et møte i Washington. Jeg var på konferanser og fikk høre hvor lenge det var mulig å fly med ny teknologi, og visste at jeg hadde helikoptre hjemme i stua som kunne fly ti ganger så lenge. Det var litt artig, humrer Muren.

Dermed begynte kveldene å gå med til å jobbe for det amerikanske forsvaret, samtidig som Muren jobbet fulltid hos Tandberg – og brukte ferie og helger til leketøyseventyret.

Prox

Så: Sommeren 2007. Muren og hans barndomsvenn Dag Henning Paulsen deltar i en UAV-konkurranse i Toulouse. De viser frem teknologien sin, og vinner. Mens de feirer over en bedre middag i Frankrike, bestemmer de seg for å starte Prox Dynamics.

Muren får flere kolleger fra Tandberg med på laget, og putter fem millioner kroner av egne penger inn i prosjektet.

– Enkelte ting var avgjørende: Man må alltid ha et bra team, og jeg fikk med meg en fantastisk gjeng gjennom kontaktnettet mitt, og jobben i Tandberg. Men du får ikke med deg gode folk uten en god idé, som er ambisiøs, men gjennomførbar. Og den må potensielt gi store gevinster. Da må du vite at det er et behov for det du lager, og du må tro nok på deg selv til at du ikke blir ledet ut av kurs.

Muren og hans kolleger jobbet hardt og bygget sten for sten, og i 2012 leverte de den første Black Hornet-dronen. Verdens minste UAV, med en vekt på 18,5 gram. I løpet av noen år skal de selge tusenvis av disse dronene til forsvarsmarkedet, samt politi og statlige sikkerhetsorganisasjoner.

– Da vi fikk den første kontrakten hadde vi jobbet med det lenge, og sett utviklingen gradvis. Dessuten var det mye som kunne gå galt. Mye arbeid gjensto. Vi har hele tiden vært klar over at vi må jobbe videre og bli bedre, vi kan ikke lene oss tilbake og tro vi har klart det.

Milliardbud

I 2016 var kundene blitt flere, og frierne begynte å komme på døra. Men Muren hadde ingen intensjoner om å selge selskapet. Planen var å sette det på børs.

Amerikanske FLIR Systems, leverandører av termiske kameraer til helikoptre, ba om et møte tidlig i 2016 for å diskutere mulige samarbeid.

Etter å ha fått nei til et bud på 100 millioner dollar, økte amerikanerne til 130 millioner – tilsvarende 1,1 milliard norske kroner. Da ble det vanskelig å si nei. Muren og hans partnere solgte Prox Dynamics 29. november 2016.

– Hva tenker man som gründer, når man selger til et ledende internasjonalt selskap for en sånn sum?

– Egentlig var det overraskende liten forskjell fra dagen før. Det ser litt penere ut på bankkontoen, og det har gitt meg mulighet til å kjøpe seilbåt og hytte, men utover det har lite endret seg, sier Muren.

Business as usual, med andre ord. Muren fortsetter med å jobbe hardt og utvikle nye produkter. Og i disse dager lanseres en tredje versjon av Black Hornet, med et helt nytt rotorsystem. UAV-produksjonen og utviklingen foregår fortsatt i Norge.

– Det er klart at når FLIR betaler sånne summer for selskapet, så har de store forventninger til hva vi kan levere, sier Muren. Han har forpliktet seg til å bli med videre i minst tre år.

– Har du et drømmeprosjekt du ikke har fått gjort ennå?

– Nja… det er jo masse flyvende konsepter jeg drømmer om å lage. Men egentlig håper jeg å ta det litt roligere etter hvert.