Mellom 30 og 40 personer utvist fra Norge etter ulovlig droneflyging

Så vidt Dronemagasinet kjenner til straffer Norge ulovlig droneflyvning for ikke-EU borgere hardere enn noe annet land.

Utfordringen med sakene som kommer fra Avinor, politiet og Forsvaret i forbindelse med ulovlig droneflyvning er at det er vanskelig for utenforstående å få innsikt i og ettergå de faktiske forhold.

Ikke i noen av sakene som Dronemagasinet har funnet har vi fått informasjon om det var annen lufttrafikk i området når den ulovlige droneflyvningen fant sted.

Kun i noen få tilfeller har vi fått informasjon om hvilken høyde over bakken dronen hadde, om det var ti ti eller 100 meter over bakken,

Vanlige turister

I de aller fleste tilfellene Dronemagasinet har funnet dreier det seg om vanlige turister som ikke har sjekket reglene og fløyet innenfor 5-kilometer sonen ved flyplassene i byer som Tromsø, Alta og Hammerfest.  

Disse byene og mange andre i Norge er omkranset av vakker natur, men har samtidig en lufthavn like utenfor sentrum. Turister som bruker droner for å ta bilder havner derfor lett i uløkka, for å si det på nordnorsk. 

Trolig visste ingen av disse at de risikerte utvisning fra ferielandet Norge, i tillegg til et forelegg (bot), på som regel 12.000 kroner og beslaglagt drone. Det er UDI som iverksetter utvisning etter at politiet har sendt over sakene til dem. 

– Vi anslår at vi har avgjort mellom 35 og 45 slike saker. Hjemmelen for utvisning er at de er «straffet i Norge», og det er stor variasjon i hvilke typer straffbare forhold som fører til utvisning, dette kommer frem i våre retningslinjer, skriver enhetsleder Bjørn Risberg i UDI i en e-post til Dronemagasinet.

Ishavskatedralen i Tromsø er et av stedene der politiet ofte pågriper turister for ulovlig droneflyging. Den populære turistattraksjonen ligger innfor 5-kilometer sonen til Tromsø lufthavn. Vegard Stien / Visit Tromsø

Dette er retningslinjene til UDI i dronesaker: 

«I vurderingen av om droneflyvningen har et stort farepotensial, legges vekt på følgende momenter:  

• Droneflyvningen er foretatt på et sted som i seg selv utgjør et særlig farepotensial, for eksempel innenfor kontrollsonen på lufthavner eller innenfor flyforbudssone i byer og/eller steder.  
• Om droneflyvningen pågikk over lengre tid. 
• Om piloten hadde dronen innenfor synsvidde under hele flyvningen.
• Om droneflyvningen medførte stans i flytrafikk. 
• Droneflyvningen er foretatt over festivaler, folkemengder eller sportsarrangementer, og dermed medførte en høy risiko for personskade. 

 I vurderingen av om droneflyvningen er å anse som en særlig alvorlig overtredelse, legges blant annet vekt på følgende momenter: 

• Om overtredelsen er gjentatt.
• Foreleggets størrelse er særlig høy eller det er idømt fengselsstraff.
• Om utlendingens formål med oppholdet i Norge er troverdig.
• Om droneflyvningen er i strid med lov om gjennomføring av internasjonale sanksjoner (sanksjonsloven). 
• Droneflyvningen er foretatt innenfor militære områder eller et område som har flyforbudssone med bakgrunn i sikkerhetspolitiske årsaker. »

Gjelder borgere fra land utenfor EU

Retningslinjene om utvisning gjelder borgere av land utenfor EU. Det er så langt bare borgere av land utenfor EU som er blitt utvist for ulovlig droneflyvning, ifølge senior presserådgiver Oda Gilleberg i UDI. 

Når utlendinger blir straffet i Norge, enten det er for ulovlig droneflyvning eller andre forhold som kan straffes med fengsel, skal politiet opprette sak om utvisning og sende til UDI for vurdering.  

Senest 7. mars ble en utvisningssak satt i gang etter at en kvinne fra Kina ble pågrepet av politiet etter å ha fløyet innenfor forbudssonen ved Leknes lufthavn i Lofoten. Som kjent er Lofoten et meget populært turistmål, men det finnes også militære installasjoner der. 

Da den kinesiske kvinnen i 50-årene ble tatt pågikk NATO-øvelsen Nordic Response 2024. 

– På grunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa akkurat nå, er dette med droner veldig strengt. Derfor er dette vedtaket fattet. Hun blir tvangsutsendt fra Schengen så snart det er praktisk mulig, sa politistasjonssjef Ketil Finstad-Steira ved Vest-Lofoten politistasjon til Dagbladet.

Politistasjonssjefen viser til at stedet hvor kvinnen fløy dronen, ikke er langt unna radaranlegget på Himmeltind i Vestvågøy kommune.

De fleste dronene i samlingen til politiet i Tromsø da bildet ble tatt var DJI Mini, men nederst til venstre ser vi en av to DJI Mavic 3 Pro som også er beslaglagt etter ulovlig flyging. FOTO: Troms politidistrikt.

17 dronepiloter tatt i februar

En oversikt som Dronemagasinet har laget, viser at i februar var det minst 17 saker der dronepiloter ble tatt av politiet for å ha fløyet ulovlig i forbudssonen rundt flyplasser. Dette tallet omfatter både utlendinger og nordmenn. Det reelle tallet er trolig høyere, da vår oversikt kun omfatter de sakene som politiet har fortalt om i Twitter-meldinger og på politiloggen. 

Ulovlige droneflyginger har fortsatt i samme tempo utover i mars. 18. mars ble to utenlandske statsborgere pågrepet i Finland etter anmodning fra politiet i Finnmark. De to skal ha flydd drone i flyforbudssonen som ble opprettet i forbindelse med øvelsen Nordic Respons. 

En av de pågrepne fikk et forelegg for droneflyvingen på 12.000 kroner.

Dronen er tatt i beslag og ved undersøkelse av den viste det seg at det var filmet militært utstyr og personell.

7. mars rykket politiet ut etter melding om to droner i lufta over sentrum i Alta i forbindelse med starten av Finnmarksløpet. Store deler av sentrum omfattes av forbudssonen rundt Alta lufthavn.

Det viste seg at den ene av de to dronepilotene hadde fått tillatelse til å fly i forbudssonen, mens den andre ikke hadde det og fikk dronen beslaglagt pluss et forelegg. Det er ikke opplyst om vedkommende er norsk statsborger eller utenlandsk.