Allerede fra neste år kan det bli mulig å ta dronefag på videregående i Norge. Sykkylven videregående er blant skolene som vurderer å starte opp med dette.
Foto: Anders Martinsen

Utdanningsdirektoratet ber om innspill: Planlegger nytt dronefag fra 2022

Fra høsten 2022 kan det bli dronefag på videregående skoler i Norge. Utdanningsdirektoratet ber nå om innspill på læreplanen.
Jan Frantzen

– Vi anbefalte faget til Kunnskapsdepartementet fordi det er noe nytt, og det er et fagområde i sterk vekst. Etter å ha lest dronestrategien og snakket med involverte parter, så vi at det er et behov for dette i videregående utdanning, forteller seniorrådgiver Frode Midtgård i Utdanningsdirektoratet.

Direktoratet jobber med å utvikle et helt nytt dronefag, som er godkjent av Kunnskapsdepartementet. Departementet har videre bedt direktoratet om å utarbeide læreplaner.

Seniorrådgiver Frode Midtgård i Utdanningsdirektoratet

– Vi etablerte en god læreplangruppe, som kunne lage et godt innhold, og vi har nå en innspillsrunde på disse lærerplanene, forteller Midtgård.

Faget er lagt til utdanningsprogram for elektro og datateknologi. Det betyr at elevene går på vg1 elektro og datateknologi, deretter et eget vg2 drone og videre til vg3 dronefag. Opplæringsmodellen skal følge hovedmodellen med to år i skole, og to år i bedrift.

Eksplosiv vekst

Initiativet kom fra Andøya-miljøet, hvor det var et ønske om å opprette et dronefag for vg2 på Andøya videregående skole. Deres søknad ble behandlet av Utdanningsdirektoratet, som hadde møter med bransjen og flere ulike fagmiljøer.

– Den eksplosive veksten vi har sett av droner til bruk i kartlegging, inspeksjon og beredskap, for å nevne noe, gjør at vi trenger denne type kompetanse. De vil for eksempel kunne rekrutteres inn til teknisk etat i kommunesektoren, som i stadig større grad tar i bruk droner, sier Mats Mikalsen Kristensen, som er VP Unmanned ved Andøya Space. Han er også i læreplangruppa, og sier at denne gruppa har vært tydelig på at det ikke skal utdannes rene dronepiloter.

– Det er lett å lære å samle inn data, men det å skape verdi av dataen er noe annet. Her skal det gis bred kompetanse innen teknologi, bruk, datainnsamling, dataanalyse og så videre. Og man ønsker å rekruttere fra elektrofagene, da de har en god plattform fra før.

Bred kompetanse

– Hvordan ser du på dette faget opp mot droneingeniør-studiet på UiT?

Mats Mikalsen Kristensen, VP Unmanned ved Andøya Space. Foto: Andøya Space

– Droneingeniør-studiet i Tromsø ligger tett opp til kybernetikk og automatikk-studiet, og de utdanner svært kompetente ingeniører innen utvikling og anvendelse av droneteknologi. De blir utdannet i et annet segment enn disse droneoperatørene, som blir en pilot- og dataanalyse-kapasitet.

Kristensen slår fast at man fort vil havne i spesifikk kategori i det nye regelverket, dersom man skal utføre større operasjoner. Det krever mer enn den generelle «åpen kategori».

– Disse droneoperatørene vil sitte med en god plattform for å kunne gå inn som «nominated person» etter hvert. De vil ha en bred kompetanse og en luftfartsforståelse som vil gjøre dem attraktive i markedet, sier han.

Stor interesse

Sykkylven videregående skole i Møre og Romsdal er blant skolene som vurderer å ta inn dronefaget.

– Vi er ennå ikke helt sikre på fortsettelsen for vår del, men vi følger med på utviklingen. Vi har en lokal droneprodusent i nærområdet – Griff Aviation, så det hadde vært naturlig å ta inn dette faget, sier Tommy Årnes, adjunkt ved Sykkylven videregående.

– Hvorfor er dronefaget interessant?

– Det er noe for fremtiden. Behovet for dronepiloter begynner å melde seg i ulike stillinger. Dronefaget er nært beslektet med  både robotikkfaget og elektro- og automasjonsfaget vi har hos oss, og jeg vil si at det er stor interesse for dette blant ungdommen, sier Årnes.

Han slår fast at dronefaget krever skikkelig mekanisk og elektronisk utstyr, som vil koste en del.

– Det vil selvfølgelig også være en del av vurderingen videre. Skoleøkonomien er presset for tiden, og jeg vil tro at ingen ønsker å starte opp en sånn linje uten at de får midler til det.

Leif Johan Holand er daglig leder i Griff Aviation og er positiv til å samarbeide med videregående skoler.

– Griff har allerede studenter på utplassering, og vi har stadig vekk masterstudenter som ønsker å skrive sin masteroppgave i samarbeid med oss, sier han.

– Hva tenker du om det nye dronefaget?

Leif Johan Holand, daglig leder  i Griff Aviation. Foto: Griff Aviation

– Hvis man sammenligner med eksisterende fag innenfor luftfart, deles det inn i operativ/pilot og vedlikehold. Jeg mener at man må ikke blande alt inn i ett fag. Operativ er det vi trenger først, deretter vedlikehold. Det kommer til å bli stor etterspørsel av piloter og vedlikeholdspersonell i årene som kommer.

Bjørnholt Videregående skole i Oslo jobber også med å etablere undervisningstilbud for dronefaget.

– Kan løfte bransjen

Utdanningsdirektoratet har fått et knippe henvendelser fra fylkeskommuner, og Frode Midtgård er kjent med at en del skoler vurderer å sette i gang.

– Faget krever en del, og det er viktig er at de aktuelle skolene skjønner hvilket nivå opplæringen skal foregå på. Vi snakker om droner på opptil 25 kilo, så det er ganske omfattende. Det kan innebære anskaffelse av kostbart utstyr, og skolene skal også godkjennes av Luftfartstilsynet, forklarer Midtgård.

Frist for å gi innspill på læreplanene er 27. juni 2021. Disse kommer også på høring i løpet av høsten 2021. Utdanningsdirektoratet tar sikte på at læreplanene for dronefaget er klare tidlig i 2022, og at skolene kan starte opplæring i faget fra høsten 2022.

– Jeg har stor tro på at dette faget kan skape piloter og operatører som vil bidra til å løfte og profesjonalisere bransjen videre, og muliggjøre økt bruk av droner – som det fantastiske verktøyet det er, sier Kristensen i Andøya Space.

Fakta

Læreplangruppa består av:

Leder: Bent Myhre (Andøya Space Education)
Kristian Gundersen Skjefstad (Luftfartstilsynet)
Øivind Isdahl-Engh (AIRwatch)
Mats Mikalsen Kristensen (Andøya Space)
Nicholas Newhouse (Andøya Space)
Monica Lundquist (Gardermoen Flystasjon)
Stian Skovro (Andøya Space)

Læreplanene skal være:

  • fremtidsrettet, og skal kunne stå seg i et 5 til 10 års perspektiv uten å må gjøre store revideringer
  • tilpasset det behovet næringen trenger/etterspør i tiden fremover
  • slik at det skal være mulig å kunne gjennomføre den videregående utdanningen i hele landet
  • forståelig for både elever og lærere slik at det virkelig kan benyttes som et verktøy underveis i utdanningen
  • så konkret som mulig slik at krav, progresjon og forventninger kommer tydelig frem og viser hva som skal til for å oppnå et fagbrev

Kilde: Bent Myhre, leder læreplangruppa