TAKKNEMLIG: Melkebonde Håvard Rud i Trøgstad er takknemlig for kursene som gjør at droner kan oppdage rådyrkje i enga før han starter slåmaskinen. – Jeg vet jeg kommer til å drepe noen rådyr under førsteslåtten, det er en fortvilet situasjon, sier Håvard Rud. Foto: Anders Martinsen

Nytt dronekurs skal redde rådyrkalver Rådyrkalver kjøres i hjel av slåmaskiner – Vi prøvde å glemme dem

– Som regel dør dyret momentant, men jeg har også skåret av bakbeina på dem og sett dyrene stavre av gårde. Det er hardt. Vi prøvde bare å glemme det, sier bonde Håvard Rud i Trøgstad.
Ole Dag Kvamme

Ute spirer graset på jordene etter en lang vinter. Om snau måned starter førsteslåtten i Sør-Norge. Den tar livet av tusenvis av rådyrkje. Moren har skjult ungen for rovdyr i det høye graset, uten å tenke på bondens slåmaskin, som de siste tiårene har startet stadig tidligere.

Inne forteller den økologiske melkebonden fra Trøgstad om den tøffe tiden, da han hver vår visste at han kom til å drepe rådyrkje.

– Jeg vet jeg kommer til å drepe noen rådyr, også i år, sier Håvard Rud (61) stille.

På et dronekurs i hvordan redde rådyrkje fra slåmaskinen ble det stille i salen, da Håvard Rud fortalte om rådyrene han har tatt livet av, og hvor glad han er for nye metoder de siste to årene. Noe som blant annet Dronemagasinet omtalte i fjor

Fakta

UAS Norway tilbød i år som i fjor kurs i bruk av droner for å oppdage rådyrkje i grasengene før slåtten.

Sør for Trondheim begynner førsteslåtten i slutten av mai, og begynnelsen av juni. Da er rådyrkjeene fortsatt så små, at de ligger og “trykker” i enga. Når de blir en måned, er faren over.

Forskere antar at nærmere 10.000 rådyr drepes av slåmaskiner årlig. Termiske kameraer på droner redder stadig flere av disse.

I år skal data fra dronebruken samles inn for med mål om å forbedre metode og teknologivalg til oppgaven. Tett på 20 dronepiloter

Skillet kom på 1990-tallet

Før kjeet blir rundt en måned stort, ligger det helt stille, selv om folk eller utstyr nærmer seg. De siste årene har termiske kameraer på droner reddet hundrevis av dem. Døde dyr kan også havne i rundballer med høy, og forgifte buskap som eter fôret.

Håvard Rud begynte med forproduksjon allerede i 1982. Da var ikke rådyrkjeene så utsatt

– Vi drev fortsatt med hesjing da jeg begynte. Fôrhøsteren gikk sakte, og vi slo ikke før langt uti juni eller juli. Da var rådyrkjeene blitt store, og hadde gått ut i enga, sier Rud.

Men utviklingen gikk snart radig. Ikke bare kom rundballpressa og hurtige slåmaskiner. Tida for førsteslåtten ble skjøvet kraftig frem, for å skaffe seg mer energirikt fôr.

– Skillet kom en gang på 1990-tallet, sier Rud.

– Ja, sitter i hjernebarken

Rådyrgeita føder vanligvis to rådyrkje i mai og begynnelsen av juni. Moren legger dem på ulike steder i skjul fra rådyr, mens hun selv eter. Kjeene «trykker», altså ligger dønn stille, og avgir lite lukt. Det er altså nær umulig å oppdage dem i høyt gras.

– Da døtrene var yngre, gikk vi manngard om kvelden før jeg skulle slå. Men vi fant ikke alle, men vi satte igjen litt lukt. Jeg håper vi reddet noen, sier Rud.

Siden ble døde rådyrkje i slåtteenga noe en måtte regne med.

– Jeg slår med en tre meter bred maskin, og oppdager det ikke, før jeg kommer på neste skår, og ser slaktet. Det er som et slag i magen, sier Rud.

– Et kjempeproblem

Første gangen man tok i bruk termisk kamera for å fly over engene før slåtten for å finne rådyrkje var for to år siden. Rud tok raskt kontakt.

– Ja, klart, det har vært et kjempeproblem. Du sitter stresset i traktoren. Du vet de er der, men vet ikke hvor. Jeg slår gras på seks forskjellige steder, og kan ikke ha oversikt over hvor det skulle trykke noen kje.

Selv fører Rud en 3 meter slåmaskin. Men for dem som fører 9 meter brede maskiner er problemet enda større. De oppdager kanskje ikke det døde dyret når de kommer på neste skår.

PÅ SKOLEBENKEN: Tett på 20 deltakere var tilstede på kurset som ble arrangert av Indre Østfold Kommune og UAS Norway. Vilt- og utmarksforvalter Pål Sindre Svae til venstre i bildet var en av flere foredragsholdere som engasjerte deltakerne. Foto: Anders Martinsen

– Det er ikke moro neste dag eller, når du kommer for å presse rundballer, og ser geita lete etter ungene, sier Rud.

Rapporterer ikke drapene

Forsamlingen av viltforvaltere, gjerdelag og jegere som vil kurses i rådyrjakt med kamera lytter stille på bonden. Avisene har ikke hatt mange saker om ihjelkjøring av rådyrkje. Rud innrømmer at han selv heller ikke har vært flink til å rapportere.

– Det er et sårt tema. Vi snakker lite om det. Det er veldig ubehagelig. Jeg prøver bare å glemme det, hvert år. Jeg skulle sikkert rapportert når det skjer, men jeg har ikke det.

– Indre Østfold har fått null rapporter om døde rådyr fra slåmaskiner, bekrefter vilt- og utmarksforvalter Pål Sindre Svae i Indre Østfold kommune.

I fjor fikk Rud for første gang hjelp av termiske kameraer på noen av teigene sine, i år håper han alle blir overfløyet og sjekket før førsteslåtten. Dette skjer ved at droner flyr over grytidlig om morgenen, og oppdager kjeene fordi de er varmere enn omgivelsene. Dyret bæres ut av enga, og slåtten må starte før moren fører det ut igjen.

– Jeg ble overrasket over hvor effekt dronene hadde. Jeg er kjempetakknemlig. En ting er redselen for å slå i hjel dyr. Men fôret kan bli forgiftet, og ødelegge hele besetninger, sier Rud.