Redder rådyrkalver ved hjelp av droner

Tusenvis av rådyrkalver blir drept av slåmaskiner i Norge hver eneste sommer. Rådyrene gjemmer kalvene sine i det høye gresset, og de små dyrene er nærmest umulig for bøndene å få øye på.

Skogbrukssjef i Averøy kommune, Dag Bjerkestrand, ønsket å gjøre noe med de dystre tallene – ved hjelp av droneteknologi.

– Dyrevelferden er naturligvis det aller viktigste. I tillegg er det viktig for landbrukets anseelse og omdømme at vi finner metoder for å unngå at så mange rådyrkalver blir drept og lemlestet på denne måten. Det er også dårlig ressursforvaltning av en viltart at disse dyrene blir tatt livet av to uker etter at de er født. Så det er mange aspekter her, sier Bjerkestrand, som selv driver et lite gårdsbruk på Frei i Kristiansund kommune.

– Vi har prøvd mange ulike fremgangsmåter for å unngå det, men med variabelt og ofte dårlig resultat. Mange bønder synes det er veldig ubehagelig å få en rådyrkalv i slåmaskinen, og har hjertet i halsen når de jobber ute i enga. Plutselig høres det et dunk, og en kalv har gått gjennom slåmaskinen, forteller han.

Fikk tilskudd

Bjerkestrand tok i fjor kontakt med rådgiver og dronepilot Per Kvalvik i mediebyrået Idium, for å forhøre seg om status på droner og varmesøkende kameraer.

Per Kvalvik (t.v.) og Dag Bjerkestrand. Foto: Odd Arne Lien

– Han lurte på om det fantes noen løsninger som var såpass rimelige at bønder kunne eie dem selv, og bruke dem før de skal slå gresset. To dager tidligere hadde jeg fått en e-post fra DJI om at de hadde fått denne type drone til en forholdsvis rimelig pris, forteller Kvalvik.

Dronen han sikter til er en DJI Mavic 2 Enterprise Dual. Og med den på markedet, bestemte Bjerkestrand for å søke om midler til et testprosjekt på vegne av Averøy kommune.

Det endte med et tilskudd på 83 000 kroner fra Fylkeskommunens viltfond i Møre og Romsdal.

Den varmesøkende dronen henger over et treff. Det betyr at en rådyrkalv er reddet. Foto: Per Kvalvik

– Vi rakk akkurat å kjøpe inn utstyret en uke før førsteslåtten. Vi dro ut og testet litt, men sleit litt med koordineringen. Vi fløy manuelt, og hadde ingen erfaring med programmering og hvor høyt vi skulle fly. Så vi fløy litt på kryss og tvers, men likevel var det enkelt å finne dyrene. På noen få dager ble det søkt over omtrent 150 dekar med eng, og vi fant seks rådyrkalver som ble tatt ut av åkeren før bonden kom med slåmaskinen, forteller Kvalvik.

Han forklarer at når rådyr føder kalver på våren, plasserer mora dem i gresset for at de skal være trygge for rev og andre farer.

– Når bonden kommer og slår gresset har han ikke mulighet til å få øye på dem. Det er en veldig god følelse å få ut en kalv, og redde den, sier Kvalvik.

Kjører autonomt

Gjennom vinteren benyttet Kvalvik tiden til å undersøke mulighetene for et autonomt grensesnitt for droneløsningen, for å forenkle og forbedre søket etter rådyrkalvene. Nå legger han inn området som skal undersøkes i et kart, før dronen fyres opp.

Som vi ser her er kalven godt synlig med det varmesøkende kameraet. Foto: Per Kvalvik

Her er det varmesøkende kameraet slått av, og kalven er ikke lenger mulig å få øye på. Foto: Per Kvalvik

– Vi kjører prosjektet for fullt i år, og nå har vi programmert inn dronen til å fly i en «grid» over de aktuelle jordene slik at den får med seg alt. Den flyr i riktig høyde og riktig fart, og vi følger med på skjermen om den viser fargekodene som angir at det er en kalv i gresset. Når vi flyr opp dronen ser vi dyrene godt, og om vi slår av de varmesøkende kameraene er det nesten umulig å se dem, selv om vi er rett over. Teknologien fungerer hundre prosent, den er helt perfekt. I år hadde vi ikke fokus på å finne flest mulig kalver, det handlet mer om å lære å programmere systemene riktig. Når vi fant et dyr brukte vi lang tid på å lære innstillinger og justeringer som ga det optimale resultatet. Vi var ikke på så mange plasser i år, men vi berget likevel fire dyr på tre dagers jobbing, forteller dronepiloten, og legger til at man kan dekke 100 mål på tre kvarter med dronen – med god margin.

Rimelig og brukervennlig

Prosjektet har vekket interesse fra mange hold over hele landet, ikke minst fra bønder som vil unngå å skade kalvene, og dessuten unngå at foret blir forurenset.

Et rådyr er lokalisert, og godt synlig med det varmesøkende kameraet. Foto: Dag Bjerkestrand

– Poenget med prosjektet var at dette skulle være en rimelig løsning, med lav terskel for bønder å kjøpe utstyret. Vi har jobbet mye med å oppnå den målsetningen. Samtidig skal det være lett å bruke. Som dronepilot er jeg også veldig opptatt av at man skal fly lovlig og trygt. Målet er at flest mulig skal kunne ha dette utstyret, og kanskje kan man i noen tilfeller investere sammen med andre bønder, avhengig av størrelsen på jordene deres, sier Kvalvik.

– Er det noen utfordringer med dette?

– Vær er en utfordring. Hvis det regner for mye vil ikke bonden slå gress heller, men de kan gjøre det i lett regnvær, og det tåler ikke dronen så godt. Og hvis det er veldig fint og varmt vær, må man utføre operasjonen tidlig på morgenen mens gresset fortsatt er kjølig. For hvis det for eksempel er 25 grader og sola skinner rett på gresset, vil temperaturforskjellen mellom kalven og gresset være så liten at det ikke er mulig å detektere dyret. Jo større differanse mellom bakketemperatur og kalven, jo enklere er det å finne den, sier Kvalvik.

Stort problem

Odd Arne Lien er melkebonde på Frei, og har vært en viktig støttespiller under prosjektet. Han kjøpte selv en Mavic 2 Enterprise Dual i vinter. Så langt i år har han ikke funnet noen rådyrkalver med det termiske kameraet, og heller ikke truffet noen med slåmaskinen. Han sier imidlertid at dette har vært et stort problem i de 10-15 årene han har drevet i bransjen.

Melkebonde Odd Arne Lien.

– Dersom det ligger en kalv i gresset, ser man den ikke. Treffer man den, så kapper man beina av dyret, og det må avlives. Det er ikke noe artig, sier Lien.

– Hvor ofte skjer dette?

– Jeg har dessverre opplevd det mange ganger. Før vi begynte med droneprosjektet, hadde nok fra tre til 6-7 kalver forulykket hvert år på området mitt som er 300-400 mål. Ofte ser man et rådyr springe av jordet når man kommer kjørende, og da blir man sittende i traktoren og bekymre seg for om det kan være en kalv i nærheten. Jeg tenker på det nesten hele tiden. Da er det veldig betryggende å fly dronen over jordet og bruke noen minutter på å sjekke området før man slår, forteller bonden.

Lien mener dronen utvilsomt er verd investeringen, og anbefaler også verktøyet til andre bønder med de samme utfordringene.

– Man berger dyrene, letter sin egen samvittighet, og i tillegg sender det et positivt signal utad, sier han.

Todelt bruksanvisning

I august skal det foreligge en rapport fra prosjektet. Den skal kunne benyttes av bønder, jaktlag eller andre som har interesse av å finne rådyrkalvene på jordet før uhellet er ute.

– Det viktigste i rapporten er at vi leverer en ferdig bruksanvisning som de interesserte kan anvende. Den bruksanvisningen er todelt, den ene delen går på innkjøp og programmering av dronene, den andre er den fysiske biten – flyvningen og letingen etter dyr. Alt er beskrevet i bruksanvisningen, som vi også skal følge opp og holde oppdatert, sier Kvalvik.

En rådyrkalv som har gjemt seg i gresset, og blitt reddet ved hjelp av drone. Foto: Dag Bjerkestrand

Dag Bjerkestrand, som tok initiativ til prosjektet, sier Kvalvik har gjort en enestående jobb. Han tror resultatet kan bli interessant for bønder i hele landet – og overalt hvor det fins rådyr.

– Droneteknologien er på vei inn i landbruket, det er det ingen tvil om. Flere rundt i landet har begynt med droner og varmesøkende kameraer for å finne rådyrkalvene før slåtten i juni, og det er gledelig. Derfor tror jeg dette prosjektet kom på et optimalt tidspunkt, slik at “bruksanvisningen” vi lager vil bli nyttig for de andre dronepilotene til å bruke teknologien optimalt – og dermed redde mange rådyrkalver, sier han.

Se video fra prosjektet her