Foto:Anders Martinsen

SER DU DRONEN?

Sannsynligvis er det ikke så lett for piloten heller. Vi har besøkt Luftambulansens base i Arendal for å høre om deres erfaringer og utfordringer med droner.
Tekst: Jan Frantzen

Dersom en drone treffer et heli-kopter i høy hastighet, hva skjer da? – Det spørs hvor den treffer, men i verste fall kan det bli katastrofe, sier pilot i Norsk luftambulanse A/S, Erlend Segtnan. – Det er mange bevegelige deler og mye vekt og balanse som er finjustert. Ødelegger du vekt og balanse i rotorsystemet, så går det dårlig. Og en drone på et par kilo kan knuse cockpiten, dersom vi treffer den i 120 knop.

Bekymring
Dronemagasinet har tatt turen til Luftambulansens base i Arendal for å snakke med personalet her om deres erfaringer og utfordringer knyttet til droner. Erlend Segtnan er til vanlig flyger på Lørenskog, og sier at han har sett droner ved flere anledninger når han har vært i lufta, både dag og natt. – Er det en bekymring? – Det er i bakhodet mitt. Alltid. Hver gang vi lander i tett bebyggelse, så kikker vi etter det, sier han. – Jeg har også sett en drone sveve over landingsplassen mens vi gikk inn for landing på Lørenskog. Midt på natta. Den forsvant da vi kom nærmere, forteller Segtnan.

Pasienter
Frank Haugland har vært pilot ved Luftambulansen i Arendal siden 2002, og har 7000 timer bak spakene. Han har ikke hatt noen opplevelser med droner. – Men vi har snakket om at det er en potensiell fare. Dersom vi skulle treffe en drone i lav hastighet, for eksempel i forbindelse med landing, vil jeg ikke tro at det medfører havari. Skulle vi derimot treffe en drone i 120 knop, og den kommer inn gjennom vinduet, kan utfallet bli fatalt, sier Haugland.  Begge piloter mener at de også har operert i områder hvor droner har vært i luften – uten at de har oppdaget dem. Det bekymrer de erfarne pilotene. Lege Johannes Gjessing påpeker et annet aspekt: – Et sammenstøt vil jo også medføre at vi må avbryte det vi holder på med, og tjenesten på den aktuelle basen vil være ute av drift til man får en erstatter. Og de pasientene vi eventuelt skulle vært og hjulpet, vil ikke få assistanse.

 

– Dersom det skjer noe, så er det bare å holde seg vekk. Man bør regne med at det kommer noen fra lufta som vil hjelpe.

 

Fort og lavt
Gjessing jobber ved anestesi-avdelingen ved Haukeland sykehus, og har hatt vikarstatus i Arendal i cirka ett år. Han tror ikke at folk generelt er klar over hvor fort og lavt Luftambulansen kan dukke opp. – Blåser vinden «feil vei», så hører du oss ikke før vi er over deg, sier Gjessing, som selv har erfaring med å operere droner og modellfly. – Tilgjengeligheten er blitt stor når det gjelder droner, og ferdighetsnivået som er påkrevd har falt betraktelig. Det at det er så tilgjengelig for menigmann gjør at vi kanskje i større grad må ha det i bakhodet når vi flyr, spesielt inn mot landingsplasser som sykehus og baser, sier han.

Eksperiment
I samarbeid med Luftambulansen gjør Dronemagasinet et eksperiment på Arendal lufthavn, Gullknapp, som ligger i Froland kommune. Målet vårt er å finne ut hvor godt piloten og ambulansepersonellet kan se en drone fra helikopteret. Testen er godt planlagt og avklart med både Luftfartstilsynet og flyoperativ ledelse hos Norsk Luft-ambulanse. Så vi sender en Mavick til værs, femti meter fra ambulansehelikopteret, mens det henger over bakken. UAV-fartøyet vårt blir operert fra bakken, mens pilot Haugland sitter i sitt faste sete i cockpiten. Ti minutter senere er flygeren positivt overrasket. – Jeg så dronen hele tiden. Men så visste jeg naturligvis at den var der også. Hadde jeg kommet inn der under en vanlig flyvning, så hadde jeg ikke hatt det fokuset. Da kunne det vært potensial for kollisjon, sier Haugland. Og en droneoperatør har som kjent absolutt vikeplikt for annen luftfart.   – Hører du luftambulansen, så få ned dronen. Man kan ikke gjøre noe annet. Du vet aldri hvor vi flyr, så det er det rette å gjøre, sier flygeren.

Holdninger
Haugland er opptatt av å skape gode holdninger blant alle som bruker luftrommet. Og minner om at det ikke er tillatt å sende droner inn på et innsatsområde, med mindre de som har ansvar på skadestedet har gitt samtykke. – Dersom det skjer noe, så er det bare å holde seg vekk. Man bør regne med at det kommer noen fra lufta som vil hjelpe. Og hvilken nytte har det å se andres ulykke? Vi har opplevd at folk løfter opp barna sine for at de skal få bedre innsyn på ulykkessteder. Vi holder kanskje på med folk som er lemlestet etter en trafikkulykke, så står det folk rundt som synes det er om å gjøre å se best mulig. Og så kommer kameraene opp. Det er en uting, og det samme gjelder det å sende inn en drone for å filme. Det er moralsk forkastelig, sier Haugland. Han understreker at han ikke ønsker å legge kjepper i hjulene for droneoperatører. – Vi skal jo helst kunne være her alle sammen. Jeg ser absolutt nytten av droner, og vi må komme dit at det er plass til alle. Og så må det være et system der vi også har sikkerhet for alle. Hvordan vi gjør det kan jeg ikke svare på, men det er ikke sånn at jeg vil ha vekk alt som har med droner å gjøre.

Anmodning
– Hvis dere får komme med en oppfordring til droneoperatører, hva vil det være? – Det må være å være veldig streng når det gjelder å ikke overstige de høydebegrensningene som er gitt. Stå på en plass hvor du har mest mulig 360 graders utsyn og ikke står skjermet for lyd. Man bør også være oppmerksom på vindretning: Fra hvilken retning er det sannsynlig at man vil oppfatte det sent dersom det kommer noen i lufta. Og i tillegg, ikke la deg friste til å filme ulykker og andre hendelser, sier Johannes Gjessing.