Hvis SeaBee-prosjektet blir vellykket, vil droner langs kysten bli et vanligere syn i fremtiden. Bildet viser en DJI-drone M600 på jobb i Oslofjorden for NIVA.
Foto:NIVA/K. Hancke

Slik er fremtidens miljøovervåkning – med droner

SeaBee-prosjektet legger til rette for at forskere skal spare tid og penger ved å bruke droner til kartlegging av miljøet langs kysten.
Jan Frantzen

SeaBee handler om innovasjon, grønn teknologi og morgendagens miljøovervåking. Prosjektet skal etablere en infrastruktur for dronebaserte tjenester til bruk i kyst- og vannforskning. Det innebærer blant annet kartlegging og overvåking av økosystemer, vegetasjon, dyreliv og menneskeskapte påvirkninger.

– Målet er å tilgjengeliggjøre en infrastruktur med droner, sensorer og nødvendige analyseverktøy til bruk i miljøforskning og overvåking, primært for norske aktører. Det gjelder både universiteter, forskningsinstitusjoner, direktorater og kommersielle aktører, sier Kasper Hancke, seniorforsker i Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og leder for SeaBee-prosjektet – som er støttet med 60 millioner kroner fra Norsk Forskningsråd.

Droneperseptiv på kyst/bukt med tang og vegetasjon på land i Oslofjorden. Foto: NIVA/K. Hancke

NIVA har også med seg NTNU, Norsk Regnesentral, NINA (Norsk institutt for naturforskning), Havforskningsinstituttet og GRID-Arendal. Andøya Space Center og Spectrofly er med som industripartnere. Norsk Regnesentral skal utvikle analyseverktøyet som skal håndtere den innsamlede dataen.

Høy oppløsning

Ved hjelp av droner, maskinlæring og en web-basert løsning for håndtering av data, vil forskere kunne kartlegge miljøet langs kysten mer tids- og kostnadseffektivt enn med dagens metoder.

Kasper Hancke, seniorforsker i NIVA.

– Det som i stor grad er brukt hittil er båter og undervannskamera. Det er tidkrevende og mannskapskrevende og kan kun gjøres over små områder. En annen utfordring er at båter ikke kommer noe særlig grunnere enn ti meters dybde. I praksis er det en white spot på det norske kartet fra ti meters dyp og innover til kysten. Vi har stort sett en god forståelse av økosystemet i Norge, men vi trenger gode verktøy for å få også den siste biten. Det kan også brukes satellitt, men bilder fra droner gir tusen ganger høyere oppløsning. Dessuten kan dronene fly akkurat der man ønsker, konstaterer Hancke.

Forskeren mener SeaBee-prosjektet vil plassere Norge i spissen for internasjonal droneforskning og overvåking.

Det er store ord?

– Jeg føler at jeg kan stå inne for det. Vi har et godt overblikk over tilsvarende prosjekter i Storbritannia, USA, Australia og Danmark. Det skjer mye på den fronten, men innen miljøovervåkning av kyst ligger vi helt fremme. Norge har store muligheter for å etablere seg på den internasjonale arenaen med bruk av droner i miljøovervåking.

Tang og tare

NIVA jobber med en lang rekke maritime problemstillinger, og Hanckes seksjon fokuserer i stor grad på vegetasjon – ikke minst tang og tare.

På Mørekysten, med øya Dimna rett under, ved Ulsteinvik. Tatt fra cirka 70 meters høyde. Foto: NIVA/K. Hancke

– Norge har en av de største tareforekomstene i verden, og det er viktig for fisk og hele økosystemet langs kysten. Forståelsen vi har av hvor mye tang og tare det er langs kysten, og dynamikken i det, er veldig begrenset. Instituttet vårt konkluderte med at det ville være et godt tiltak å bruke dronebilder til å lage et kart med forekomsten av tang og tare – men også andre ting i norske farvann, som for eksempel stillehavsøsters, som kommer inn til norskekysten og ødelegger badeplasser og en er en trussel for ulike arter og økosystem, forklarer Hancke.

NIVA har brukt droner i sitt arbeid siden 2016, og har altså inngått samarbeid med ulike aktører for å utnytte ressursen best mulig.

– NINA (Norsk institutt for naturforskning) har blant annet ansvar for kartlegging og opptelling av sjøfugl langs kysten. Det har de gjort med folk som sitter i båt eller småfly, men det kan også brukes droner til dette arbeidet. Det samme gjelder Havforskningsinstituttets lignende prosjekter med havpattedyr. Vi har også invitert NTNU, som har betydelig droneaktivitet og en ingeniørkapasitet man ikke har som forskningsinstitutt. De gjorde en testflyvning langs kysten i fjor hvor de fløy 200 kilometer med en fixed wing-drone fra Maritime Robotics, forteller Hancke.

Vil samarbeide

Kasper Hancke med en M600-drone fra DJI, på et oppdrag i Sandvikbukta/Oslofjorden. FOTO: NIVA/E. Rinde

SeaBee skal ha en prototype på plass om tre år. Prosjektets finansieringsperiode varer ut 2024.

– Ambisjonen er at dette skal bli en infrastruktur som kommer til å bli brukt i mange år framover, men formelt sett er det en ni års prosjektlinje, sier Hancke, som også inviterer til ytterligere samarbeid.

– Vi kommer til å lage applikasjoner som fungerer, men det er mange andre applikasjoner også som skal utvikles i et sånt verktøy, og vi vil gjerne samarbeide både med droneindustrien og med forsknings- og forvaltningsorganer, sier han.