Marie Kristiansen var studentenes prosjektleder for årets LocalHawk.  
Foto: Anders Martinsen

Sommerjobb som droneforsker

– Svermteknologi er et «buzzword», sier Marie Kristiansen. NTNU-studenten har jobbet med samarbeidende droner under LocalHawk-programmet på Kongsberg i sommer.

Jan Frantzen

– Det er kjempegøy, og det er utfordrende. Og veldig lærerikt, sier Marie Kristiansen.

Hun har denne sommeren vært studentenes prosjektleder for LocalHawk-programmet, hvor ti studenter har deltatt i arbeidet med å utvikle software til autonome droner som i sverm skal overvåke et område og identifisere inntrengere. Prosjektet gjøres i regi av Kongsberg Defence & Aerospace, og Dronemagasinet tok turen for å se forskningen på nært hold.

Kristiansen studerer kybernetikk og robotikk på NTNU, og når hun er ferdig med årets  sommerjobb går hun løs på sitt siste år i Trondheim.

– Svermteknologi er et «buzzword», som man hører overalt, og det har vært veldig interessant å lære mer om hva det går ut på. Det er spennende å holde på med ny teknikk, maskinlæring og algoritmer som er i vinden nå, og jeg håper jeg kan få mulighet til å jobbe med noe lignende når jeg er ferdig med studiene. Noe som er litt i front, forteller hun.

Store muligheter

Kristiansen synes droner er spennende fordi det er et verktøy som representerer mange muligheter.  På Kongsberg har de i år brukt fire Intel-droner, og bygget på med egne applikasjoner.

– Det er en liten datamaskin som du kan få til å gjøre nesten hva du vil. Vi har gjort en god del selv for å få dronen til å gjøre det vi ønsker. Det er et relativt komplisert system, men vi har fått til mye på seks uker. I går hadde vi vår første flytest, med to autonome droner i lufta samtidig, og en bakkestasjon som sendte ut den ene dronen på signal fra den andre. Det var veldig kult. Tenk på mulighetene hvis man kan holde på med dette et helt år, sier NTNU-studenten.

Hun forteller at årets deltakere er en gruppe med veldig ulike mennesker, der alle har forskjellig kompetanse, men også mye til felles. Og Kristiansen har trivdes som prosjektleder for den mangfoldige gjengen.

– Etter hvert falt det naturlig hvem som skulle gjøre hva. Det er veldig interessant å se hvordan en gruppe mennesker med litt forskjellige studiebakgrunn og interesser fungerer så godt sammen, selv om de ikke kjenner hverandre så godt. Det har vært en ganske enkel gruppe å være leder for, sier hun til Dronemagasinet.

Rekruttering og teknologi

LocalHawk-prosjektet hører til missildivisjonen i Kongsberg Defence & Aerospace, som igjen er en del av konsernet Kongsberg Gruppen. LocalHawk har eksistert i ti år, og har to formål.

– Det viktigste er at vi får inn talentfulle studenter. Det er en plattform for å bli kjent med nytt ungt talent, med tanke på rekruttering. Samtidig skjer det hele tiden en hurtig teknisk utvikling, og gjennom LocalHawk kan disse unge talentene undersøke ny teknologi som vi ikke har tid til å undersøke selv, forteller Jan Dyre Bjerknes, som har jobbet i Kongsberg Gruppen siden 2011, og er prosjektleder for LocalHawk for andre gang.

I år har det altså handlet om svermteknologi – droner som samarbeider. For å oppnå dette brukes ny teknologi innen dyp læring og nevrale nett, middelvaren Robotic Operating System (ROS), samt avansert kybernetikk.

Prosjektet har tatt utgangspunkt i en case som går på objektsikring og områdesikring.

Jan Dyre Bjerknes, prosjektleder LocalHawk. FOTO: Anders Martinsen

– Vi ser for oss at en drone overvåker et område. Vi legger ut en del visuelle markører som vi har kjent posisjon på, og så får dronen vite hvor det er lov for folk å bevege seg, og hvor det ikke er lov. Når den da ser noe i et område hvor det ikke skal være folk, så sier den fra. Så står det andre droner klare med andre typer sensorer, for eksempel høyoppløste kameraer, så flyr de ut til denne posisjonen for å se hva som foregår. Og det betyr at vi har alle de kule tingene: bildebehandlingen på dronen, kommunikasjon mellom dronene, autonomiregulering og kontroll. Det er utrolig morsomt å holde på med, sier Bjerknes.

Det at kommunikasjonen mellom dronene er på plass, og fungerer, har vært et høydepunkt i sommer, konstaterer han.

– Vi har klart å få til samhandlingen. Én drone kan sende en melding, og den meldingen plukkes opp og tolkes av en annen drone som responderer. Det er genuin sverming, selv om det bare er to, for det er skalerbart.

Mange kvinner

En “high five” mellom prosjektlederne Jan Dyre Bjerknes og Marie Kristiansen. FOTO: Anders Martinsen

Totalt i hele Kongsberg Gruppen var det i år 130 plasser på alle prosjektbaserte sommerjobber. Det kom inn 1300 søknader fra studenter på universiteter og høyskoler over hele landet.

– Det er vanskelig å velge bort, for det er så mange gode folk. Denne gjengen vi har hatt i år var kjempedyktig. Og det er interessant å se andelen kvinnelige søkere. Jeg tror det har vært nærmere 60 % jenter i sommer, forteller Bjerknes til Dronemagasinet.

Prosjektlederen slår fast at det er et stort frafall av ingeniørstudenter i Norge, og Kongsberg Gruppen ønsker å bidra til å gjøre studiene mer levende. Av og til skriver selskapet også intensjonsavtaler med studentene.

– Det innebærer at de får et lite stipend av oss, samt litt oppfølging gjennom det siste året av studiene, og så har vi en intensjonsavtale om at de kommer og jobber for oss når de er ferdig. For vi vet at de beste forsvinner veldig fort, de får jobb tidlig, sier han.

LocalHawk 2018 har med flere av studentene fra fjoråret for å få kontinuitet. Et antall studenter fra årets prosjekt vil trolig også utvikle det ytterligere neste år.

– Vi har lyst til å ta dette prosjektet videre, kanskje med flere droner. Jeg tror definitivt jeg kan si at dette er så vellykket og gøy at det kommer til å fortsette, sier Bjerknes.