– «Sovende» restriksjonsområder vil skape unødvendige utfordringer

Journalisten.no skrev forrige uke om at Luftfartstilsynet etter samråd med Oslo politidistrikt ønsker å opprette åtte «sovende» restriksjonsområder i luftrommet over hovedstadsområdet. Disse kan bli aktivert på kort varsel i forbindelse med for eksempel store arrangementer eller trusselsituasjoner. I saken på journalisten.no reagerer Aftenpostens fotograf Hans O. Torgersen og NRKs Reidar Otto Johnsen på forslaget, som nå er nå på høring med frist 15.juli.

UAS Norway jobber for tiden med sitt høringssvar, og daglig leder Anders Martinsen konstaterer at både medias og andre viktige samfunnsaktørers bruk av droner blir berørt dersom utkastet går gjennom i den formen det nå er foreslått.

– Vi er usikre på om man forstår hvor omfattende bruken av droner er i det daglige. Vi etterlyser bedre dokumentasjon for grunnlaget deres, og bakgrunnen for omfanget av sonene, som vi opplever som for store og for inngripende, sier han.

Henrik Hartmann er seksjonsleder ved seksjon for felles tjenestekontor, øving og beredskap i Oslo politidistrikt. Han forklarer bakgrunnen for forslaget slik:

– I forbindelse med arrangementer, og spesielt hendelser, ser vi at vi har behov for å opprette restriksjonsområder. Vi har en del besøk til hovedstaden hvor vi ser at det er nødvendig med flyforbudssoner, og vi mener at hvis vi definerer noen i forkant vil det være forutsigbart og kjent for alle aktører.

– Har det vært noen konkrete problemer som ligger til grunn?

– Vi har ikke hatt noen konkrete problemer, men vi ønsker å ha noen områder forhåndsdefinerte. Dette er ut fra tidligere erfarte behov, og hva vi trenger fra gang til gang, sier Hartmann. Han viser til at det i luftfartsloven stilles krav om at søknad om opprettelse av restriksjonsområde må være innkommet senest seks måneder før ønsket ikrafttredelse.

Sjeldent

Henrik Hartmann, seksjonsleder ved seksjon for felles tjenestekontor, øving og beredskap i Oslo politidistrikt.

– Mange av besøkene som krever at vi oppretter restriksjonsområder, får vi beskjed om senere enn seks måneder i forveien. Da er det vanskelig å forholde seg til luftfartsloven, med søknader og dokumentasjon før søknadsfristen, forteller Hartmann, og sier at det kun vil være ved sjeldne anledninger at restriksjonsområdene aktiveres.

– Det er snakk om noen få ganger i året. I stor grad vil dette være forhåndsplanlagte besøk og arrangementer som er kjent i forkant. Da vil vi be om flyforbud før arrangementet, og det vil som et utgangspunkt ikke bli gitt dispensasjon fra dette.

– Kan du gi et eksempel på hva slags besøk det er snakk om?

– Det kan for eksempel være i forbindelse med Nobels fredspris, hvor det foreligger et trusselbilde mot et besøk som tilsier at vi må iverksette sikkerhetstiltak. Det kan føre til at vi aktiverer et restriksjonsområde i luftrommet, men det vil begrense seg ut fra behovet, som kan være for eksempel en transport fra Gardermoen til Oslo. Det vil ligge en nøye vurdering til grunn når vi oppretter restriksjonsområder, både når det gjelder tidsrom og omfang. Politiets fokus vil alltid være å ivareta sikkerheten, men vi vurderer også hvilke konsekvenser et restriksjonsområde vil få. Og vi vil være nøye med å informere, slik at det ikke rammer noen unødvendig, sier Hartmann.

Problem

Andersen Martinsen sier han har forståelse for politiets oppdrag, men mener det er et problem at man ikke vil gi dispensasjoner. Dessuten mener han omfanget på restriksjonsområdene vil skape unødvendige utfordringer for droneaktører.

– Det er problematisk hvis for eksempel NRK holder på med en omfattende og dyr tv-produksjon på Liertoppen senter og blir nektet å bruke drone i 10 meters høyde, og så blir det etablert et flyforbud i sektor 5 på grunn av et statsbesøk i Lommedalen – 25 kilometer unna, sier UASN-lederen.

Hartmann sier han skjønner dette argumentet, men påpeker at restriksjonsområdene ikke bare gjelder droner.

– De gjelder også andre luftfartøyer som småfly og helikopter, og da er ikke den relative utstrekningen like stor, sier han.

God dialog

Hartmann opplever at politiet har en god dialog med media i hovedstaden.

– Vi vurderer og gir dispensasjoner hele tiden, og opplever ikke noe problem rundt håndheving av forbudet i Oslo sentrum. Vi har bedt om restriksjonsområder tidligere også, i henhold til politilovens paragraf syv, forskjellen er bare at de nå er forhåndsdefinerte, sier han.

Anders Martinsen, daglig leder i UAS Norway.

Anders Martinsen mener utkastet er for restriktivt utformet, og at det bør åpnes opp for dispensasjon til samfunnsnyttige formål.

– Utkastet bør også ta høyde for at fremtidens luftart er ubemannet, og vil operere helt annerledes enn i dag, sier han.