ISKALDT: Med temperaturer kaldere enn minus 26 grader demonstrerte Einar Jensen fra Telenor Svalbard og Espen Olsen fra Sysselmannen hvordan deres DJI Matrice 210 fungerer i kaldt vær. Gode forberedelser og samarbeid er noe av nøkkelen for suksessen som Sysselmannen kan vise til i sitt droneprosjekt.
Foto: Anders Martinsen

Sysselmannen var første politidistrikt med droner. Nå skal prosjektet evalueres

Droner er et fantastisk verktøy og bør videreføres etter at prøveprosjektet på Svalbard er over, mener sysselmannsførstebetjent Espen Olsen. Han bruker blant annet droner til å lokalisere isbjørn.
Jan Frantzen

Politiet i Norge har som kjent et pågående droneprosjekt som styres av Politidirektoratet (POD). Sysselmannen på Svalbard er imidlertid ikke underlagt POD, og var enda tidligere ute enn sine kolleger på fastlandet. De startet i 2017 sitt eget prøveprosjekt og ble første politidistrikt i Norge som offisielt brukte droner, og dette skal nå evalueres når det nærmer seg nyttår. Da må Sysselmannen avgjøre om droner er et verktøy som skal brukes videre.

Droneprosjektet til Sysselmannen på Svalbard har også fått internasjonal oppmerksomhet. Espen Olsen ble på vegne av Sysselemannen invitert til den prestisjetunge dronekonferansen XPONENTIAL i 2019 for å dele erfaringene fra droneprosjektet i Arktis. AUVSI som arrangere XPONENTIAL viet også førstesiden i deres magasin etter Nordic Drone Event som ble arrangert høsten 2018.

– Verktøyet har vist seg å være veldig egnet, og vår anbefaling er at det bør videreføres, sier sysselmannsførstebetjent i politiavdelingen, Espen Olsen.

FLYVENDE MOBILMAST: Mathias Haukås, Karl Fredrik Berg, Joakim Alsvik Pedersen fra UiT. I bakgrunnen Todalen hvor det ikke er mobildekning. Einar Jenssen fra Telenor Svalbard og Espen Olsen, sysselmannsbetjent fra Sysselmannen gjør seg klare til live-streaming – direkte fra dronen.

– Det vi ser er at kvaliteten på dokumentasjonen vår har økt vesentlig, og arbeidet gjøres mer effektivt. Droner er et fantastisk verktøy til kartleggingsoppdrag, og vesentlig mindre ressurskrevende og kostbart enn å leie inn fly, sier Olsen.

Isbjørn

Sysselmannen har et samarbeid med Andøya Space Center, og flyr på deres operatørtillatelse. To politibetjenter, en arkeolog, en naturviter og en IT-person bruker alle Sysselmannens tre operative droner, og det jobbes tverrfaglig mellom avdelingene.

ISBJØRNFARE: Isbjørnfaren på Svalbard er høyest reel. Senest i september 2020 ble en ansatt ved campingplassen utenfor Longyearbyen på Svalbard angrepet og drept av en isbjørn. I tillegg har det vært flere isbjørner i området nær bosettingen i Longyearbyen i løpet av sommeren og høsten 2020.

Olsens sterkeste minne fra droneprosjektet kom i 2018. Da ble en person angrepet og skadet av isbjørn på en av de nordlige øyene på Svalbard.

– Da fikk vi en drone opp i lufta og dermed bevissikret åstedet. Det var veldig krevende å fly med kraftig vind, masse magnetiske forstyrrelser og tap av GPS på grunn av dårlig satellittdekning i området. Likevel fikk vi gjennomført oppdraget på en veldig tilfredsstillende måte. Bildene ble veldig gode, og bidro til å belyse saken da den skulle etterforskes, forteller Olsen.

Brukes med stort hell

Isbjørn er en faktor man også må ta hensyn til rundt Longyearbyen, og hyppigheten av møter mellom dyr og mennesker er økende.

– Det er Sysselmannens ansvar å håndtere situasjoner hvor bjørn kommer for nær bosetningen. Den ultimate konsekvensen kan være en hendelse som den vi så i august, sier Olsen, og sikter til episoden hvor en mann ble drept av isbjørn på en campingplass utenfor Longyearbyen. Bjørnen ble til slutt skutt. Sysselmannens drone ble også da brukt til bevissikringen, altså foto og dokumentasjon.

DREPT AV ISBJØRN: Dronen er blitt et viktig verktøy for Sysselmannen, både til å utføre kartlegging av områder etter ulykker, men også direkte til å lokalisere isbjørn. Dette supplerer Sysselmannens bruk av helikopter. I høst ble dronen igjen brukt til å utføre dokumentere et åsted etter at en person ble drept av isbjørn. Skjermdump: NRK

– Det er viktig for oss å undersøke hvilke verktøy vi kan bruke for å avverge eventuelle farlige situasjoner. En av tingene vi gjør er å lokalisere bjørn, og droner har i noen tilfeller blir brukt med stort hell. Man ser ikke nødvendigvis dyrene fra bakkenivå, luftperspektivet er veldig hensiktsmessig – spesielt når sikten er utfordrende. Når bjørnen blir observert blir det tatt en vurdering på om den skal jages bort fra bosetningen med helikopter. I noen tilfeller kan det være fordelaktig å la den være og følge med på den, andre ganger er ikke det forenlig med sikkerhetsnivået vi må ha i byen, og da må den drives bort, forteller Olsen.

Viktig forebyggende tiltak

FÅ VEIER, STORE AVSTANDER: På vinteren er snøscooter en naturlig del av transportparken til Sysselmannen i tillegg til beltevogn og helikopter. Det stiller krav til utstyr som også skal transporteres i forbindelse med oppdrag. Her er Olsen på vei inn over Adventdalen en iskald vinterdag med dronen på sleden. Foto: Anders Martinsen

Svalbard er vakkert, spektakulært og med sterke naturkrefter. Svalbard er også i stor grad et veiløst samfunn med kun fem mil vei totalt, på tross av et areal som tilsvarer hele Sør-Norge. Droner brukes regelmessig til å skaffe oversikt over et område før man går i land fra båt.

– Vi kan fly innover land for å observere – og eventuelt lokalisere bjørn, før vi går i land. Det er et rent forebyggende tiltak som er veldig enkelt. På dette området har også dronen bidratt til effektivitet. Før dronen kom hadde vi ikke noe egnet verktøy til dette. Da måtte man ta seg god tid og bruke kikkert, forteller Olsen.

– I denne sammenhengen er det altså blitt et viktig verktøy?

– Ja, det vil jeg si. Ingen kan stå fra vannet og se innover forbi en høyde. Det var nettopp det som var utfordringen i 2018, da vi hadde isbjørnangrepet. Da lå bjørnen skjult i terrenget. Det øker sikkerheten å bruke droner til å observere før vi går i land.

KARTLEGGING AV GRAVER: Droner har vist seg å være et unikt verktøy når gamle gravplasser og minneverdige områder på Svalbard skal kartlegges og dokumenteres. Foto: Sysselmannen

Vær er en utfordring

Sysselmannens viktigste oppgaver på Svalbard er, i tillegg til politiarbeid, knyttet til miljøvern. Droner benyttes blant annet til å overvåke kulturminner, erosjonsendringer og endringer i vegetasjonen.

– Miljøavdelingen er svært godt fornøyd med verktøyet. Vi har hatt et stort prosjekt med sårbarhetsanalyser denne sesongen og reiste da rundt på Svalbard til lokasjoner som er populære blant turister, for å ta en vurdering på hvor mye slitasje de besøkende har medført på terreng, kulturminner og dyreliv. Da bruker vi droner til å ta bilder av dette. I tillegg til at luftperspektivet er hensiktsmessig, er dette en kjapp og effektiv metode som brukes i tillegg til vanlig dokumentasjon. Det tar kanskje en time å gå opp på en topp, og noen minutter å fly opp en drone, sier Olsen.

Han forteller at Sysselmannens droner har vært i bruk til rutinemessig politi- og miljøarbeid nærmest hver eneste dag i sommermånedene. I mørketida er de imidlertid knapt utenfor døra. Det er også mange utfordringer med vær i Arktis.

– Været er stabilt, men det kan være mye tåke og mye vind. På vinteren kan det bli veldig kaldt, og det gjør av og til at både operatører og utstyr må gi seg. Jeg har flydd med veldig frosne fingre, og jeg har prøvd mange ulike typer hansker. Jeg prøver å trene meg opp til å bruke hansker, selv om man da mister litt av følelsen i fingrene, forteller førstebetjenten, som totalt sett er godt fornøyd med prøveprosjektet.

SAMVIRKE OG SAMARBEID: I september utførte Sysselmannen og Lufttransport en koordinerte øvelsen hvor drone og helikopter jobbet i samme områder under en øvelse. Godt samarbeid og planlegging mellom Sysselmannen og Lufttransport var essiensielt for å kunne utføre denne type operasjon. Foto: Anders Martinsen

– Når man er teknologientusiast så har man drømmer og forhåpninger om å få til mye. Man er optimist av natur. Jeg skulle ønske vi kunne vise til enda flere politioppdrag, men vi må huske at Longyearbyen er en liten by. De erfaringene vi har gjort oss er gode, og over et bredt spekter. Vi har ikke fått til alt vi ønsket, men totalt sett har vi lykkes veldig godt.