De viktigste i drone-Norge: Rolf Broch– Vi har gjort det bra, men vi er ikke i nærheten av der vi ønsker å være

På begynnelsen av 1980-tallet la en ung Rolf Broch ut på en lang reise. Til den kanadiske stillehavskysten, nærmere bestemt Vancouver. Kjent som et paradis for utendørsaktiviteter og friluftsliv, sommer som vinter. Her tok Broch en Bachelor of Science innen data og geografi, før han begynte å jobbe med analyser av skog i Canada.

– Vancouver er en fantastisk by, og jeg fikk brukt det hadde lært om data og geografi i utdanningen min. Det var veldig mye jobbing – og en helt annen arbeidskultur enn i Norge, men det var spennende å jobbe med store og internasjonale prosjekter, forteller Broch.  

Etter en liten periode som trafikkanalytiker i det kanadiske biltilsynet, returnerte han til Norge i 1994 for å jobbe i IT-selskapet Geodata. Han spesialiserte seg innen datainnsamling i felt ved hjelp av GPS og kart.

Les også: De viktigste i drone-Norge: Reidar Otto Johnsen – Mange tilbydde bilder som helt åpenbart var tatt ved å bryte reglene

Løsningsorientert

Broch anser seg på ingen måte som datanerd. Han er først og fremst lidenskapelig opptatt av  å finne løsninger. Og det gjorde han i Geodata. Her lagde han applikasjoner for blant annet Statnett, Forsvaret og Norsk Folkehjelp. Sistnevnte oppdrag tok ham blant annet til Sør-Sudan midt på 00-tallet for å drive opplæring i verktøyet han hadde utviklet.

– Det var lærerikt å være et sted uten infrastruktur, hvor man ikke hadde lært noe om hvordan man kunne utnytte ressursene som fantes der. I undervisningssammenheng lærte jeg å være grundig og tålmodig, og at ingen spørsmål er for dumme. Aller mest lærte jeg noe om å forstå hvordan andre mennesker jobber og tenker. I Norge har man sin mentalitet, men i andre deler av verden tenker man på en helt annen måte, som ikke nødvendigvis er logisk for oss. Det er veldig overførbart til konsulentrollen,  hvor det er avgjørende at man forstår kundens problemstilling, sier Broch.

Etter å ha jobbet som konsulent for Statnett siden tidlig på 2000-tallet, ble han ansatt som seniorrådgiver i statsforetaket i 2010. Frem til da hadde han jobbet med en applikasjon for å inspisere master, som han selv hadde utviklet. Dette verktøyet ble pensjonert i 2015, og da kom droner inn i hverdagen hans.

Båt og seiling er en av Rolf Brochs store lidenskaper. September 2010. Her seiler han han en Class 40-båt fra Oslo til St.Malo.

Lett å fly

Etter å ha testet ut teknologien til å inspisere skader i terreng etter anleggsarbeid og å skaffe data for masseberegninger i utbyggingsprosjekter, ble droner tatt i bruk til inspeksjon av kraftmaster. Dette for å gjøre arbeidsdagen tryggere og enklere for montørene, bedre kvaliteten på inspeksjoner samt bidra til å få ned CO2-utslippene.

– Jeg hadde vært med på en del befaringer, og så at det var utfordringer med lange avstander og vanskelig tilgjengelige master. Det var ganske åpenbart at det ville være enklere å gjør det med droner, som på den tiden begynte å bli ganske vanlig. Med et sånt verktøy kunne man komme seg opp i lufta og nærmere mastene. De var blitt såpass lett å fly at det var hensiktsmessig å lære montørene og bli dronepiloter.

Statnett begynte på sin operatørmanual i 2015 og ble godkjent med fire piloter året etter.

– Vi så fort at verdien av droner til inspeksjoner var veldig stor, og at potensialet på sikt var enda større, forteller Broch.

Dronesenteret åpnes

Kraftbransjen har vært en av de bransjene som har utnyttet droner aller best. I tillegg til Statnett, har blant andre Hålogaland Kraft og Å Energi vært offensive. Statnett satte tidlig i gang forskningsprosjekter innen dronebruk, blant annet med KVS Technologies og Nordic Unmanned som her fikk verdifulle erfaringer.

– Vi var opptatt av å skynde oss langsomt, og gjøre ting grundig. FoU-miljøet i Statnett har vært veldig positiv til bruk av droner og er interessert i å teste ut nye ting. Og vi ser jo at FoU lønner seg, sier Broch.

Rolf Broch og Thomas Nergård (leder for Statnetts dronesenter) ute på oppdrag. Foto: Privat

I 2017 åpnet Statnett et dronesenter på Sunndalsøra. Thomas Negård ble leder for senteret, og Broch fikk det flyoperative ansvaret.

Sammen har de to vært til stede og presentert på mange dronerelaterte konferanser og seminarer for å dele Statnetts erfaringer. De har også dialog med andre kraftaktører som driver med droner i Norge, samt andre systemansvarlige nettselskaper i Europa.

Formidabel forskjell

Statnett har i dag over 35 000 master i Norge. Nitti prosent av dem inspiseres fortsatt med helikopter. Det vil endre seg i relativt nær fremtid, hvis Rolf Broch får det som han vil.

– I helikopteret kan det sitte tre mann, og det bruker over 150 liter drivstoff i timen. På sikt, og ikke så altfor lang sikt, ønsker vi å eliminere helikopter til befaringer. Vi skal redusere CO2-utslipp og gjøre inspeksjonene tryggere og mer effektive. Og da vil droner bli sentrale, sier Rolf Broch, som også ser flere mulige bruksområder for teknologien.

– I dag bruker vi droner blant annet til å befare veier i forbindelse med utbygging og oppgraderinger, og vi vurderer også andre muligheter. Når vi bygger master, så flyr vi sement inn for å støype fundamentene. Hvis vi kan begynne å levere det med droner, så er det veldig interessant. Vi ser også på droner i forbindelse med beredskap. Hvis det skjer et mastehavari er det viktig å vite hva som har skjedd så fort som mulig. Hvis noe forstyrrer linja innebærer det store kostnader, så her kan droner også bli et viktig verktøy, sier Broch.

Statnett har til nå utdannet 55 dronepiloter, men er på langt nær i mål med sin dronesatsing.

– Den største utfordringen så langt har vært at dette har vært et tomannsløp. Nå er vi blitt seks ansatte på dronesenteret, og det er jo en formidabel forskjell. Vi har gjort det bra, men vi er ikke i nærheten av der vi ønsker å være. Det er mange ting vi har hatt lyst til å få til, som langdistanseflyvninger og automatisk inspeksjon. Mulighetene er mange, og det er veldig spennende, sier Broch.