Vi ønsker at droner skal brukes mer
Norge kommer kanskje aldri til å bli en stor produsent av biler eller fly, men droner kan vi bli store på, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Vi har snakket med ham om Dronestrategien som ble offentliggjort i april.Hva er det mest essensielle i strategidokumentet fra regjeringen, slik du ser det?
– Det viktigste er at strategien viser vår helhetlige tenking rundt hva vi skal jobbe med fremover. Dronebransjen er i kontinuerlig utvikling, så vi kan ikke lage et regelverk som strekker seg over de neste tjue åra. Vi må kontinuerlig se på forskrifter og legge til rette for næringsutvikling, og staten som bruker av dronetjenester, slik at vi får en god og dynamisk utvikling.
Hva er punkt én for dere å ta fatt på?
– Sikkerhet, personvern og miljø-aspekter er blant de aller viktigste tingene. Det er avgjørende at det opprettes en tillit til utviklingen på de områdene.
Vi er vel alle opptatt av sikkerhet og holdningsskapende arbeid, hvordan skal dere konkret jobbe med det?
– Luftfartstilsynet bruker mye tid og ressurser på dette. Vi skal ha et moderne, seriøst og troverdig regelverk, men det er også viktig at brukerne forstår sitt ansvar og sine plikter, og da må vi drive informasjonsarbeid. Luftfartstilsynet er med på konferanser og seminarer og vil bli enda bedre på å jobbe med bevisstgjøring om forpliktelsene overfor de som selger og bruker droner.
Hva vil det innebære for regelverket?
– Først må vi se om aktørene er sitt ansvar bevisst, og når politiet eventuelt skal måtte gripe inn. Sikkerhet, person- og miljøvern er viktig for oss, og vi skal fortsatt ha god kontakt med bransjen, seriøse aktører, eksperter og leverandører for hele tiden å få en følelse av hvor vi ligger i løypa. Dersom regelverket fungerer slik det er i dag, vil vi ikke komplisere det. Når det gjelder de store, tunge dronene, er det en del av sektoren som er bedre regulert. Og det er ikke alltid regelverket det handler om, det er praktiseringen. Gjennom vår kontakt med Luftfartstilsynet holdes vi oppdatert på om utviklingen går i riktig eller feil retning. Vi har ikke svarene på hvor vi skal ende opp ennå.
Hva ønsker du fra UAS Norway og deres medlemmer fremover?
– At de setter en standard, har entusiasme og pågangsmot, og peker på de mulighetene som finnes. At de sørger for at dronebransjen er en bransje som folk har tillit til, og bidrar til gode holdninger slik at vi unngår ulykker og brudd på regler. Jeg opplever de kontaktpunktene vi har som seriøse aktører.
Forpliktes dere til noe i denne strategien, eller er det bare en oppsummering av muligheter og utfordringer? Er det satt av konkrete midler til gjennomføring?
– Vi skal bruke tid på prosesser og utvikling, og sånn sett er det satt av midler.
Vi styrket Luftfartstilsynets ressurser for 2018, og dersom det oppstår behov for mer mannskap, vil dette behandles i ordinære budsjettprosesser. Når det gjelder dronesenteret vil spørsmålet om finansiering behandles i utredningen. Strategien er et dokument som handler om våre målsetninger og prosessene for å nå disse, og det er ikke utelukket at det vil kunne utløses behov for penger senere.
Flere i bransjen mener at planen om et dronesenter på Andøya bør skrinlegges, og erstattes av ere regionale sentre, hva tenker du om det?
– Det argumentet ser jeg. Det er noe vi vil drøfte videre, om det vil være fornuftig med flere lokasjoner, eller samle det på ett sted. Det er ikke tatt noen beslutning ennå, men i utgangspunktet er ideen én plassering hvor man kan jobbe sentrert, og som også kan være attraktiv for utenlandske aktører. På Andøya har vi fordeler knyttet til stort areal, mye infrastruktur og masse ledig kapasitet. Det vil bli større reiseavstander, men man vil kunne gjøre mye uten å forstyrre luftrom og bebyggelse. Skulle vi hatt et senter på det sentrale Østlandet, ville det gitt helt andre utfordringer.
En del mener dere er litt tåkete i strategien, at det er for mange vage formuleringer av typen «jobbe for» og «legge til rette for»?
– Det er både forståelig, og litt uforståelig. Når man legger en strategi, så er det ikke sånn at man konkluderer med at sånn og sånn blir det, det handler om å peke på prosessene man ønsker å gå i, og så vil de bli konkretisert på et senere tidspunkt. Dokumentet forklarer hva vi tenker, og hvilke aktører som vil bli involvert i ulike prosesser. Jeg synes også den er et tydelig signal om at vi mener dette er en spennende bransje, og vi vil at det offentlige skal benytte seg av dronetjenester. Vi ønsker at droner skal brukes mer.
Så hva er neste steg, etter at denne strategien nå er offentliggjort?
– Vi har pekt på masse prosesser som nå er igangsatt, og som skal materialisere seg. Og vi skal sørge for at de punktene blir fulgt opp. Vi skal jobbe for resultater og koordinere etatene som kan bruke droner i sin hverdag som redningsetater, politiet, jernbane, veivesen, og vi skal jobbe opp mot Luftfartstilsynet med hensyn til regelverk. Målsetningen min er at droner skal være i pannebrasken på folk når oppgaver skal løses. Vi vil bidra til å gjøre Norge attraktivt for dronebransjen i andre land. Vi har en konkurransefordel med store tilgjengelige landområder og luftrom, og virksomheter kan gjøre ting her som de ikke kan gjøre andre steder. Norge kommer kanskje aldri til å bli en stor produsent av biler eller fly, men droner kan vi bli store på. Og vi er tidlig ute.
Når kan man begynne å etterlyse handling, dersom man ikke ser tydelig fremdrift av prosessene som er beskrevet i strategien?
– Når det gjelder visse punkter, som for eksempel dronesenter, så skal prosessen starte relativt kjapt. Og hvis man opplever stillstand i regelverksutviklingen, eller føler at Stortinget holder bransjen igjen når den er klar til å gå videre, så er det lov å si ifra.
Og hvilket tidsperspektiv snakker vi om da?
– Vel, dette er ikke en «måned for måned»-strategi, men hvis det går et år og det ikke har skjedd noe konkret, så er jeg åpen for kritikk.
