MÅ SNAKKE OM DET: Leder Anders Martinsen i UAS Norway mener dronebransjen må bedre sikkerhetskulturen.

Krever oppvask etter ulovlig droneflvning – Jeg vil tausheten til livs

– Jeg er bekymret for sikkerhetskulturen i deler av dronebransjen. Jeg vil tausheten rundt flysikkerhet til livs. Vi bør erkjenne feil og lære sammen, i stedet for å krangle og utpeke skyld når noe går galt, sier leder Anders Martinsen i UAS Norway.






Av Ole Dag Kvamme

Lederen av den norske bransjeorganisasjonen for droner roser Matias Braathen for å si fra, og kritiserer det franske selskapet for manglende sikkerhetskultur.

– Vi kan ikke akseptere uthenging av varslere. Profesjonelle aktører som franske House of FPV burde visst bedre, og heller takket for informasjonen og sagt unnskyld, sier leder Anders Martinsen i UAS Norway.

Anders Martinsen kritiserer også politiet og Luftfartstilsynet.

– Politi og tilsyn må avklare rollene. Denne saken er et eksempel på hvor lite kontroll det er i åpen kategori. Sjansen for å bli kontrollert er minimal, sier Martinsen.

Har du tips, kontakt reporter Ole Dag Kvamme.

Les også: Hengt ut etter varsling om ulovlig flyvning

Les også: Kraftige reaksjoner etter varsling

Les også: – Trodde vi hadde tillatelsen i orden

– Fremstår uprofesjonelt

Anders Martinsen sier bransjen har kommet til et punkt hvor taushet ødelegger.

– Vi kan ikke lenger akseptere taushet. Det skal være positivt å si i fra hvis en kollega påpeker på en god måte at det du gjør innebærer en unødvendig risiko. Vi må senke terskelen for å «si i fra». Det franske selskapet hadde tatt på seg et høyprofilert oppdrag i Norges kanskje tettest befolkede område. Det fremstår uklart for leseren hvem som har vært ansvarlig for sikkerheten, tilgangen til luftrommet og planen for gjennomføring. Jeg er ikke uenig i de som sier det fremstår uprofesjonelt, sier Martinsen.

– De sa de trodde de trodde de hadde tillatelse. Hvem har ansvaret for å levere riktig søknad, når de bruker et norsk produksjonsselskap som avsender, med fransk pilot og operatør?

Denne saken er et eksempel på hvor lite kontroll det er i åpen kategori. Vi tror derfor mange velger å registrere seg kun i Åpen kategori – sjansen for å bli kontrollert er minimal.

– Uten å gå inn i detaljer: Piloten er alltid ansvarlig. Punktum. Oslo sentrum og området for R102 har helt spesielle vilkår for å fly. Det må man være oppmerksom på, sier Martinsen.

– Men når du søker fra Frankrike, skal du ikke kunne stole på tillatelsen?

– Piloten er ansvarlig, og vil ofte støtte seg på et team eller organisasjon, som må sørge for at alle forhold rundt søknad, planlegging, gjennomføring og flysikkerheten er ivaretatt. En hel kjede kan være involvert, og må samarbeide. Det fremstår ikke som det er gjort i tilstrekkelig grad her, sier Martinsen.

– Må oppgi korrekt informasjon

– Det kan se rart ut at Luftfartstilsynet godkjente søknaden, og mener bruken av luftrommet er viktigst, uten å være opptatt av at selve flyvningen er lovlig?

– Selvsagt må man kunne stole på at Luftfartstilsynet og andre som skal følge opp dronebransjen gjør sin jobb. Men en må også kunne legge til grunn at de som søker oppgir korrekt informasjon. Ut fra informasjonen som foreligger, søkte man om å tillatelse til å fly i en operatørklasse som ikke samsvarte med dronen som skulle fly.

Tilsynets rolle og R102

– Mens Luftfartstilsynet sier det viktigste er at de søkte om å bruke luftrommet?

Dette var profesjonelle aktører. De burde rett og slett visst bedre.

– Det må tilsynet svare på, og jeg synes de forenkler saken litt mye.

– Forventer bransjen mer av Luftfartstilsynet, mener du?

– Nei, vi forutsetter også at piloten følger reglene for gjennomføring av flyvning, tillatelsen fra Luftfartstilsynet gir ikke automatisk en mulighet til å fly i strid med regelverket. Den aktuelle tillatelsen omhandler tilgang til luftrom i R102, ikke en tillatelse til å bryte reglene for åpen kategori, sier Martinsen.
Han lager en lignelse:

– Selv om jeg har førerkort klasse B på bil, kan jeg ikke søke om å kjøre lastebil fordi jeg har lyst, og overlate til myndighetene hvis de glipper og gir meg tillatelse. Jeg må forstå at jeg har et eget ansvar for å kjøre riktig klasse. Dette var profesjonelle aktører. De burde rett og slett visst bedre, sier Martinsen.

– Det franske House of FPV sier de måtte hatt tillatelse i Spesifikk for å fly samme drone i Paris, men trodde de hadde fått lov da de hadde tillatelsen her. Jeg blir litt forvirret, er reglene så forskjellige i Europa fra land til land?

– Jeg skal ikke svare for lokale tilleggsregler i Frankrike. Vi er opptatt av at operatører som flyr i Norge forholder seg til norske regler og bestemmelser. Det må de sette seg inn i, uansett hvem de samarbeider med, før de starter opp drona. Er de i tvil, kan de heller ikke fly, sier Martinsen.

Må lære å si fra

– Bransjen rykker ut for å støtte Braathen. Samtidig sier filmselskapet at han kunne fikset dette med et knips ved å gå til Wemake. Burde han det?

I 2022 hadde mer enn 500.000 nordmenn minst én drone, men kun rett over 30.000 hadde registrert seg i flydrone.no, og et stort antall registrerte fornyer ikke sin registrering.

– Jeg vil ikke diskutere hvordan Braathen og Wemake skulle ha kommunisert. For meg fremstår det som bransjen har en vei å gå før det blir akseptert å si fra om potensielt farlige eller kritikkverdige forhold som kan skade bransjen. Det skal være aksept for å si fra, og det må skapes rom for å si ifra. Det er en ukultur i dronebransjen, hvis diskusjonen nå skal handle om hvem som signerte på en søknad. Hvis feil er gjort må man erkjenne, ta ansvar, lære av dem og sørge for at dette ikke skjer igjen. Så må vi dele erfaringer. Denne saken handler kanskje minst like mye om det: vi må sørge for at ikke andre havner i en lignende situasjon igjen, sier Martinsen.

– Hva vil UAS Norway med denne rapporteringen. Oppfordrer dere til en tysterkultur?

– Dette handler ikke om tysterkultur. Luftfarten hadde aldri kommet så langt i sikkerhetsarbeidet, hvis man ikke hadde etablert Just culture for mange tiår siden. Det må dronebransjen ta på alvor og lære av. For mange vil denne saken være en vekker om at man må skape et trygt rom for å si fra. Hvordan det skal gjøres, tror jeg denne saken vil kunne skape flere diskusjoner rundt. Men vi har kommet til et punkt hvor man ikke lenger kan akseptere taushet.

– Matias Braathen sendte bekymringsmelding til Luftfartstilsynet, men der er saksbehandlingsrutinen flere uker. Er det greit?

– Nei, det er overhodet ikke greit. Vår oppfatning er at en bekymringsmelding bør være en prioritert oppgave. Om det er politiet, Luftfartstilsynet, Avinor eller Havarikommisjonen, så forventer vi at det kommer en rask respons når man sender bekymringsmelding.

Få droneeiere registrert

– Tilsynet sier de ikke har tall på at ulovlig flyvning er et problem, som Braathen hevder. Enig?

– Signalene vi får tyder på at det er stikk motsatt, at det er mye ulovlig flyvning. Jeg mener det er en naiv må å se flyvning i Åpen kategori på. Man kan ikke se isolert på tall, men se realitetene. I 2022 hadde mer enn 500.000 nordmenn minst én drone, men kun rett over 30.000 hadde registrert seg i flydrone.no, og et stort antall registrerte fornyer ikke sin registrering.

– Å?

– Tall fra Avinor viser at mange operatører flyr på feil sted, særlig innenfor forbudssonene på 5 km rundt flyplass, så vi mener tallene viser at folk ikke følger reglene innenfor Åpen kategori i mange tilfeller, og ja, at det er et problem. På sosiale medier ser vi jevnlig at publikum publiserer bilder som åpenbart bryter høydebegrensningene på 120 meter. Vi ser at det flys i nærheten av folk eller over store folkemengder.

– Politiet sto her vakt ved en ulovlig droneflyvning, det kan se litt ut som å få politiet til å passe på et bankran og late som det er en filminnspilling. Forventer UAS Norway at politiet skal kjenne reglene de håndhever?

– Det er et komplisert spørsmål som ikke har enkelt svar, for hvem skal føre kontroll med åpen kategori? Er det politiet? Og når er det forventet at de skal reagere? Tilsynet signerte på dronene kunne bli brukt, piloten ignorerte åpenbart feil informasjon i søknaden. Om politiet gjør en feil er vanskelig. Jeg tror en slik feil lett kan skje igjen, om ikke politiet og Luftfartstilsynet snakker sammen, og lager bedre prosedyrer. De må avklare hvilke roller de har, og på hvilke tidspunkter hvem av dem har kontrollen og håndhevingen. Det fremstår uklart i dag. Denne saken er et eksempel på hvor lite kontroll det er i åpen kategori. Vi tror derfor mange velger å registrere seg kun i Åpen kategori – sjansen for å bli kontrollert er minimal, sier Martinsen.

– Vanskelig for politiet

– Politiet skal håndheve Åpen kategori, hva ligger egentlig i den kontrollen etter UAS Norways oppfatning?

– Det er en problemstilling med flere lag. Per i dag er det ikke noe kontroll, vi opplever ikke at det er noen som fører kontroll med Åpen i tilstrekkelig grad. Vi kan heller ikke legge til grunn at dette blir bedre med innføringen av de nye reglene fra nyttår om c-merking, remote ID og et forsterket lovverk, sier Martinsen.

– Sier du at politiet burde vært i stand til å oppdag og stoppe ulovlig flyvning som dette?

– Nei, jeg tror ikke de har forutsetninger til det. For å si det slik: Om politiet skal passe på trafikken under en filminnspilling i Oslo, kan man ikke regne med at de sjekker at stuntmannen har alle tillatelsene i orden.