Ferdig kurset til førsteslåttenKlare for rådyrjakt med drone
Kjell Langsrud fra Hemnes har for egne penger investert i drone med termisk kamera. Nå er han klar for å redde rådyrkalver for bøndene i Aurskog-Høland.– Jeg har fått med meg meg Aurskog Høland kommune. Neste uke inviterer vi grasbøndene, for å lage et opplegg for årets førsteslått, sier Kjell Langsrud (77) fra Hemnes.
BRUKTE SPAREPENGENE PÅ DRONE. Ikke mange gjør som Kjell Langsrud, men han brukte egne sparepengene for å starte med søk etter rådyrkalver. Nå håper han på flere støttespillere. Foto: Anders Martinsen
Denne uken avsluttet Indre Østfold og UAS Norway kurset om dronejakt på rådyr for å berge dyr fra slåmaskiner når førsteslåtten skal under kniven om noen uker.
Et 20-talls menn, først og fremst med bakgrunn i jeger- og fiskeforeninger, har lært å fly droner og håndtere rådyr som skal hentes ut av enga før bonden kommer med slåmaskinen.
Leverandører sliter med å skaffe nok droner for tiden, men tålmod lønner seg, opplyser Thomas Reisæter fra foto.no.
– Vi merker stor interesse for droner med termiske kamera. Vi sliter med leveringen, men det kommer store partier inn hvert øyeblikk, sier Reisæter.
Les også: Se sendingen fra siste del av kurset her
Les også: Med hjertet i hånden
Les også: – Vi prøvde bare å glemme dem
Se reprise av Dronenytt: Bli med til Mysen for å lære om hvordan droner redder rådyrkalver fra slåmaskinen
Drevet med kanin
Kjell Langsrud stilte med pappkartonger han har igjen etter å ha drevet stort i kanin tidligere.
– Jeg har vært proff oppdretter, og har slaktet 6.000 for hele Østlandet for mange år siden på Mysen. Da så jeg et behov for esker for transport av dyr. Jeg fikk laget noen tusen av den og har enda mange igjen på lager. Så nå selger jeg kassene for 50 kroner stykket, sier Langsrud.
Bestillingene kom raskt, ettersom det er behov for kasser med god lufting og plass til grass, som man plasserer de små rådyrkjeene i, når man finner dem med dronen.
Langsrud selv regner med å lete på dugnad. Samtidig håper han å få fly litt for det lokale elektrisitetsverket, og slik hente tilbake noe av investeringen.
NY SMART LØSNING? En pappeske med luftehull kan være løsningen når rådyrkalvene skal fraktes ut fra enga. I følge ekspertene skal man unngå å smitte “menneskelukt” over på kalven og skånsomt transportere den ut, eksempelvis i en slik pappeske som Kjell Langsrud har et par tusen stykker liggende av. Det burde holde til årets sesong sier han. Foto: Anders Martinsen
En drone med termisk kamera og koster langt over 60.000 kroner.
– Jeg har kjøpt drone for egne penger for å komme i gang. Det er tvilsomt om jeg får kommunen til å spytte i penger, men everket har jeg tro på, sier Langsrud.
Fakta
Indre Østfold kommune har sammen med UAS Norway våren 2022 gjennomført opplæring av rundt 20 personer for å søke etter rådyrkje med drone.
Førsteslåtten tar livet av anslagsvis 5.000 rådyrkje hvert år, fordi det nyfødte dyret får beskjed av moren om å ligge dønn stille. Før det går nærmere fire uker, vil bonden ikke klare å oppdage rådyrkjeet i det høye grasset før han skal slå.
Drone med infrarødt kamera vil kunne oppdage kjeet selv i høyt gras tidlig om morgenen, før bakken blir varmet opp. Dermed kan dyrene bæres ut og bonden slå grasset.
Dyrekadaver i rundballen er også et problem. De forårsaker mulig botulisme, som kan ta livet av besetninger som får i seg dette via fôret gjennom vinteren.
– For bøndenes skyld
Per Øyvind Alvim fra Eidsberg Jeger og fisk deltar med et 20-tall andre.
– Motivasjonen min er å redde små killinger på jordet fra en uskyldig død, bare fordi de har beskjed fra mora si om at «der skal jeg ligge», og for bøndenes skyld: de skal slippe opplevelsen av å kjøre i hjel sånne små killinger, sier Alvim.
Han stiller med kule, nye pilotbriller med styrke, for å håndtere sol og andre forhold.
– Jeg har blitt kjent med dette miljøet og jegere. Jeg har blitt glad i dyra. Bøndene er bare ute og gjør jobben sin. Dette er en fin måte å kunne hjelpe dyrene og hindre at bøndene får kadaver i fôret, og dermed risikerer å få ødelagt sine egne dyr på gården, sier Alvim.
Helt nytt kamera
Snekker Tore Paulsen (72) er han ivrig i Eidsberg jeger og fiskeforening. Han har for bare få dager siden endelig fått dronen han har bestilt. Nå står han med kamuflasjecaps og viser frem utstyret.
– Det er mye å lære. Det vanskeligste er å håndtere drone i forhold til hvordan den er i terrenget, og bedømme avstander, sier Paulsen.
Også han oppgir dyrevelferd som motivasjon:
– Å kunne bidra til bonden får høstet gresset sitt, uten at han får kadaver i fôret som gjør at de kan få sykdom og kan dø er god motivasjon: og å redde rådyr fra den visse død, sier Paulsen.
– Så små, så små
Han konsentrerer seg, og nestor Asbjørn Næss forklarer hvordan man skal håndtere de små rådyrkjeene som trykker på jordet.
– Hvor store de er? Å, der er så små, så små. Det er å bære dem forsiktig, så legger dem seg ned igjen når du legger dem på plass. Så kommer mora. Jeg har tidligere sett mora lukta i dagesvis i nyslått gress, på stedet killingen hennes ble drept. Det er fælt å se på, sier Næss.
Bjørnar Berger flyr Marker grunneierlags nye DJI Mavic 2 Enterprise Advanced, som det har skaffet gjennom rovdyrmidler.
– Jeg håper å finne rådyrkje i åkeren snart ja, men hvor mange er ikke så viktig. Det vesentlige er at vi finner de som er der, sier Berger.
Skal organisere seg
Med nye droner og nykjøpt kunnskap skal pilotene de neste ukene organiserer seg før førsteslåtten. Per Øyvind Alvim sier de fleste har organisert seg gjennom jeger- og fiskeforeninger.
– Vi kommer til å lage team på tre stykker i et pilotprosjekt, med en dronepilot og to mannskaper. Jeg tror det er nok. Vi skal håndtere sikkerhet og drone i lufta. Tanken er at vi som piloter skal fly. Når vi spotter rådyr holder vi dronene på stedet til en av mannskapene går ut og finner. Mens han bærer, kan vi lete videre, og nestemann kan stå klar til å gå ut i åkeren. Da er vi kun tre og har god kontroll, sier Alvim.
Han har med seg hele ni batterier, for å kunne ha nok strøm til en flygning fra 03 til 07.30 om morgenen.
Han har også testet ekstrautstyr, som for eksempel at man kan snakke via en mikron via dronen, og slik gi beskjeder til mannskaper underveis.
Byttet børse med drone
– Så nå har dere byttet ut børsa med drone?
– Ja, det er veldig spennende og givende med drone. Det er en artig og annerledes måte å ferdees gjennom terrenget på enn med børse. Det er veldig moro, sier Tore Paulsen.
Viltforvalter og kursholder Pål Sindre Svae oppsummerer siste dags samling, og ber dem huske å finne et egnet sted å legge kjeene på forhånd.
– Gjerne et sted med høyt gress eller bjørkefelt. Kanskje en åkerøy ute på jordet? Det må være skygge i fall det er varmt. Dere kan også bruke en pappeske med hull til å oksygen med mye gress i. Det aller beste er jo å kjøre like før bonden slår, og deretter legge kjeet ut i åkeren igjen. Ulempen er at du da må være der, sier Svae.
Han anbefaler å spraye gresset med hjortetakksolje eller skyllemiddel når du bærer ut, så geita ikke tar kjeet ut i åkeren igjen før bonden kommer.
– Reven er også ute 04 om morgenen, og det skal ikke mye til før den oppdager hva vi holder på med.
Det er viktig å bruke hansker og gress, slik at man unngår menneskelukt på kjeet.
– Da kan moren frastøte dem. De klarer seg ikke alene, da er de dødsdømt, sier Svae.
Sen slått?
Våren har i Sør-Norge vært preget av lite nedbør, og slåtten ser foreløpig ikke tidlig ut.
– Den kan være forsinket. Vi har sett lite vekst. Det kan hende kjeene vokser seg større i år og er borte fra åkrene før gresset blir høyt. Men det vet vi ikke ennå. Vi får se om noen uker, sier Svae
Han håper for egen del at det blir roligere, de siste årene fløy han intenst og mye.
– Jeg tror det blir mindre på meg i år, men det sa jeg i fjor også. Nå som vi har utdannet en del nye, blir det kanskje litt avlastning, sier Svae.
