Kom i gang med rådyrsøk på 1,2,3

Dette er utstyret, reglene og momentene du må huske på for å gjøre suksess som dronepilot i søk etter rådyrkillinger.
Petter Emil Wikøren

UAS Norway sine rådyrkurs, hvor deltakerne lærer å bruke droner som verktøy for å finne rådyrkillinger, er svært populære. Se oversikten over momenter man må være klar over før man går i gang med dronesøk etter rådyr.

Utstyret man har behov for skiller seg ikke nevneverdig fra annen droneflyging, med unntak av hvilket kamera som brukes. Uten termisk kamera er arbeidet helt umulig ifølge daglig leder av UAS Norway, Anders Martinsen.

– Du kommer ingen vei uten termisk kamera på dronen. Den termiske sensoren fanger opp signaturen til rådyrkillingene i det kalde gresset, det ville ikke et vanlig kamera klare, sier Martinsen.

 

Dette trenger du av utstyr

  • Hvilken som helst drone utstyrt med termisk kamera kan benyttes.
  • Sørg for å ha tilstrekkelig med ekstra batterier. Flygingen kan ta lang tid og man er avhengig av å ha med nok batterier og lademuligheter for å ikke få opphold i flygingen.
  • Lade underveis. Det er ikke nok å bruke bilens sigarettenner, så man bør ha muligheten for å koble seg i stikkontakt. Hør med nærmeste bonde om muligheten for å låne støpsel. Ha med minst to ladere som gjør at man kan lade flere batterier samtidig. I tillegg trenger man naturligvis nok antall batterier.
  • Vær synlig for omgivelsene og kle deg som en pilot. Da er det ingen tvil om hvem som leder operasjonen. Refleksvest og pilotbevis får du gjennom medlemssidene til UAS Norway.

 

Det er ikke så mye teknisk utstyr som behøves for å gjennomføre et rådyrsøk. Men ifølge Martinsen er tiden brukt på planlegging og etterstell alltid verd investeringen.

– Lag en plan for bruk og gjennomføring av droneflygingen, samt en plan for vedlikehold. Dette er ikke verktøy man slenger bak i bilen og tror det virker like godt hver gang. Det må ses over og vedlikeholdes for å fungere optimalt, sier han.

LES OGSÅ: Hundretusener deles ut til droner for å redde rådyr

Det termiske kameraet kan skille en rådyrkalvs varmesignatur fra bakken. Her ser vi en drone i arbeid, mens kameraet har identifisert et dyr i enga som blir båret ut av en medhjelper. Foto: Anders Martinsen

Regler

– Det er lett å gjøre rådyrsøk enkelt og det er lett å gjøre det lovlig. Vi oppfordrer alle som skal fly drone til rådyrsøk om å følge de reglene som gjelder, sier Martinsen til Dronemagasinet.

  • Gå inn på Luftfartstilsynets side flydrone.no og registrer deg i den kategorien du passer inn i. Dem som gjennomfører rådyrkursene til UAS Norway får hjelp og veiledning steg for steg i registreringsprosessen.
  • Forsikring til alle dronene som du og teamet ditt skal benytte i arbeidet.
  • Følg reglene til Avinor om du skal fly i nærheten av flyplasser.
  • Sett deg inn i Nasjonal Sikkerhetsmyndighets (NSM) regler angående bruk av termisk kamera.

– Utover de nevnte reglene er det viktig at den som er pilot konsentrerer seg om sin oppgave og ikke så mye annet. Vær en ansvarlig pilot, oppfordrer Martinsen.

Når dyret er funnet

Hvis droneflygingen har vært gjort riktig og reglene er fulgt, følger det neste settet med oppgaver etter rådyrkillingen er funnet. Viltforvalter i Østfold, Pål Sindre Svae forteller hva som er viktig å huske på når dyrene er lokalisert.

– En av tingene som er viktig under søk etter rådyrkillinger, er å ha med mannskap som er viltkyndige og har erfaring med å hanskes med ville dyr. Ikke bland rollene ved for eksempel være dronepilot og samtidig den som skal bære ut dyrene fra enga. Det mest ideelle er om et slikt rådyrteam består av tre personer, hver med egne roller, sier Svae.

Rådyrkjeene ligger helt stille i enga, slik moren har fortalt dem, til de er nærmere fire uker. FOTO: Anders Martinsen

Les huskelisten fra viltforvalteren:

  • Planlegg på forhånd hvor rådyrkillingene skal plasseres. Det kan være i skogholt, på en hogstflate eller på naboenga om den ikke skal slås med en gang. Det er ikke noe fasit for hvor killingene skal plasseres, men unngå fuktig bunn, myrdrag eller steder med sterk sol.
  • Det er enklest å finne dyrene når kontrasten mellom kaldt og varmt er størst. Tidlig morgen er dermed beste tidspunktet å gjøre arbeidet.
  • Det er smart å bruke hansker for å smitte minst mulig lukt over på rådyrkillingene. Dette for at geita enklere skal kjenne igjen killingene som bæres ut.
  • Når man behandler rådyrkillingene skal man generelt være forsiktig. Det er små og skjøre skapninger. Unngå også brå bevegelser for å minske stressnivået til dyret mest mulig.
  • Flytt rådyrkillingene så kjapt som mulig ut av enga.
  • Rådyrsøkene gjøres så tett opp mot slåtten som mulig. Helst bare timer før slåmaskinen går i gang. Da rekker ikke dyrene trekke inn i området igjen.
  • Ha et øye til killingene slik at eventuelle rovdyr, slik som for eksempel rev ikke tar den ubeskyttede killingen. Ha også et øye til eventuelle hunder i området.
  • Man bærer oftest ut killingene fra enga. Da bør man løfte dyret som en katt, hvor man støtter under bog og bakdel med to armer. Flyttingen skal foregå på dyras premisser, men vær oppmerksom på at det er ville dyr og kan både skrike og sprelle.
  • Bruk aldri drona til å lede dyrene ut av området.
  • Hold mest mulig avstand til dyrene. Fly aldri nærmere dyrene enn man behøver.

Ifølge både viltforvalter Svae og Martinsen er det fornuftig med kommunikasjon mellom mannskapene som foretar rådyrsøkene.

– Det er en klar fordel med kommunikasjon mellom deltakerne via for eksempel en jaktradio. Det gjør det mye lettere å kommunisere sammen enn via mobiltelefon, sier Svae.

Viltforvalter Pål Sindre Svae er en viktig bidragsyter på UAS Norways rådyrkurs.

Fortell andre om arbeidet

Dugnaden hvor dronepiloter og grunneiere går sammen for å redde rådyrkillingene foregår i noen hektiske uker tidlig på sommeren. Litt avhengig av hvor man befinner seg i landet, men typisk i tidsrommet mai og ut juni. En av oppgavene som gjenstår etter suksessfullt søk er å informere andre om arbeidet.

– Fortell omgivelsene dine om hva man gjør og har vært med på. Fortell på egne sosiale medier om hvorfor man er med på dugnaden og del de positive historiene med andre som kan tenkes å ønske å delta, sier Martinsen.

I fjor ble det gjennom rådyrsøk reddet om lag 500 rådyrkillinger fra slåmaskinene. Målet i år er det dobbelte og med pågangen etter UAS Norways rådyrkurs som rettesnor, lover målsetningen godt. Allerede har nærmere 200 personer enten deltatt eller skal delta på sesongens to første kurs.

– Jeg er stolt av hva vi har fått til og at det er noe vi får til over tid. Dette er dyrevelferd i praksis og blir lagt merke til også internasjonalt. Jeg håper arbeidet kan inspirere andre, avslutter leder av UAS Norway, Anders Martinsen.

Neste digitale rådyrkurs avholdes onsdag 1.mars klokken 18.00-20.00. Påmelding til kurset kan gjøres på UAS Norways kurssider. 

LES OGSÅ: Over 80 på dronekurs for å redde rådyr