Ett av mange spektakulære drone-blinkskudd fra NRK-produksjonen "Svalbard minutt for minutt".
Foto: Jon Krosby/NRK

Unikt droneopptak: Ti dager. 323 flyturer. 1443 kilometer fløyet Slik ble "Svalbard minutt for minutt" filmet med drone

Jon Krosby var dronepilot under NRK-programmet «Svalbard minutt for minutt», og vet alt om å fly under vanskelige forhold. Her deler han erfaringer og tips.
Jan Frantzen

Ti dager. 323 flyturer. 1443 kilometer fløyet. Opptil 500 meters høyde og 10,9 kilometers distanse. Makshastighet på 118 km/t.

Det er dronefasiten fra sjefspilot i NRK Luftfoto Jon Krosby etter maratonsendingen «Svalbard minutt for minutt», som gikk på lufta i 2020.

Under droneseminaret «Droner og miljø» torsdag, ga han råd om droneflyvning i vanskelige forhold – med utgangspunkt i erfaringene fra Arktis.

Regn og vind

“Dronehjørnet” på MS Spitsbergen da NRK var om bord for å produsere “Svalbard minutt for minutt”. Foto: NRK

– Det blåste ganske mye til tider, og det endret seg veldig fort. Vind har man ikke så mye kontroll på, man må bare ta det som det kommer. Regn er heller ikke så kult for droner og vi har nulltoleranse på nedbør. Det kan nok være at dronen hadde tålt å fly i en regnskur, men vi skal fortsette å bruke den etterpå og vi vet ikke om den får vannskader og sier takk for seg i lufta to måneder senere. Vi parkerer dronen når det regner, sier Krosby.

Kulde

Ising er en alvorlig utfordring, og kan føre til at dronen mister løfteevnen. Foto: NRK

– Det jeg anser som det mest alvorlige som kan skje i kulda, er ising. Det å fly en drone er litt som å fly et helikopter eller et småfly, som også kan få ising på vingene eller i rotoren. Vi har ikke de-icing, og hvis is legger seg på propellene så bygger det seg fort opp. Propellen fungerer som en flyvinge, for å holde dronen i lufta, og når isen blir tykk nok så mister propellen formen sin og fungerer ikke som en vinge lenger. Løfteevnen blir redusert og dronen faller bare rett ned. Begynner du å se antydning til ising, må du bare stoppe å fly, sier Krosby, og oppfordrer til å sjekke spesifikasjonene når det gjelder temperaturer.

– Det er en del droner som ikke fungerer under null grader, og er vi nede i -10℃ skal du tenke deg godt om før du flyr. Det kommer naturligvis an på hvilket utstyr man bruker, for noe er laget for å tåle mer.

Fukt og kondens

– Fuktighet er et problem. Vi flyr ikke i tåke, for da legger det seg fukt og kondens i elektronikken på dronen. Da kan det skje mye kjipt. Når man flyr i kulda så langt nord kan det være like mye fuktighet i luften som om sommeren, men siden temperaturen er lav vil den kondensere, og så får vi tåker og skyer. Elektronikken og bevegelige deler på dronen er ikke glad i dette i det hele tatt.

Kompass og GPS

Eirik Solheim fra NRK Beta og Jon Krosby fra NRK Luftfoto på Svalbard under seminaret “Droner og miljø” 25. februar 2021.

– Det å ta av fra en metallbåt som er litt magnetisk er ikke bare lett, og det er også andre ting som kan ha innvirkning på kompasset. Man kan rett og slett stole lite på kompasset her oppe. GPS har også sine problemer så langt nord. Mange av GPS-satellittene ligger ganske lavt ned på horisonten, som gjør at dronen ikke helt klarer å finne ut hvor de er. Da blir det problemer, sier Krosby.

– Da må man bytte modus på dronen og skru av GPS-en. Det er utfordrende. På DJI Inspire 2 er det en funksjon som heter Dynamic Home Point, som også kan fungere om du skrur av GPS-en. Da er det sånn at fjernkontrollen regelmessig sender posisjonen sin opp til dronen for å si fra at den har flyttet seg. Hvis du da skulle miste kontakt med dronen, skal den da kunne fly hjem igjen til dette nye punktet, forklarer han.

Batterier

– I NRK Luftfoto sier vi at et batteri bør ha en temperatur på 20℃ når du skal ta av. Hvis den er lavere, kan batteriet begynne å oppføre seg litt kjipt. Er den mye lavere kan batteriene rett og slett ta skade av det. Du får dessuten kortere flytid – men du vet ikke hvor mye kortere, så du kan få et batterivarsel når du trodde du hadde mer tid. Det er vanskelig å forutse, derfor tar vi ingen sjanser på det, sier Krosby, og legger til at batteriene alltid er forvarmet når en flyvning skal finne sted.

– Vi bygget en metallkoffert til Svalbard-turen, med polstring og elektrisk varmeteppe. Det gjorde susen for batteriene. I enkelte andre tilfeller pakker vi dem inn i neoprensokker.

Piloten

– Hvis du blir kald, er du ikke en god pilot. Jeg har kjent på kroppen selv at hodet ikke fungerer like godt som da jeg er varm. Og hvis fingrene er kalde, blir motorikken din dårligere. Jeg har prøvd å finne gode hansker, men det er vanskelig å finne noen som dekker alle situasjoner. Så pass på å holde varmen, sier Krosby.

Få flere tips – se hele seminaret “Droner og miljø her”