UNDERSØKELSE: Droneiis daglige leder Kay Wickwitz har undersøkt den norske droneindustrien for Samferdselsdepartementet, og ser store muligheter.
Foto: Anders Martinsen

Droneundersøkelse slår fast:– Norge perfekt for droner

– Med masse fjord og fjell er norsk topografi skapt for droner. Det tar mye tid å reise med skip, tog og bil. Landet er som skapt for droner, sier daglig leder Kay Wackwitz i Droneii.
Ole Dag Kvamme

Mandag presenterte han hovedinnholdet i en studie om norsk droneindustri, som Droneii har gjort på oppdrag for Samferdsdepartementet.

Rapporten viser at det norske dronemarkedet har en verdi på 3,4 milliarder i 2022, og er ventet å øke til 5,7 milliarder frem til 2030. Norge landet i verden som bruker nest mest på dronetjenester i verden, bare Sveits ligger foran, sier rapporten.

– Jeg tror businessmodellene fra Norge også kan gjøre det bra i utlandet. Du vil gå glipp av store muligheter hvis du ikke også satser internasjonalt, sier Wickwitz.

Dronemagasinet har en kopi av rapporten, og har samlet de viktigste funnene i flere saker. Rapporten er ennå ikke publisert av Samferdselsdepartementet.

Annonse

Fakta

Samferdselsdepartementet står bak undersøkelsen, som utføres av det tyske konsulentselskapet Drone Industry Insights (Droneii).

Rapporten er datert 21. juni 2022. Den skal danne grunnlag for en ny luftfartssatsing, som departementet planlegger å legge frem til høsten.

Droneii gjennomførte spørreundersøkelsen fra mars til mai i år, med svar fra 73 personer som representerer like mange bedrifter. I tillegg intervjuet de sju eksperter fra bransjen.

Rapporten anslår også at en rekke nye norske selskaper vil se dagens lys årene som kommer, og at veksten i Norge vil ligge over gjennomsnittet for alle land vurdert.

 

Fritidsdroner ferdig

Mens markedet for fritidsdroner er mettet, mener grunnleggeren og daglig leder Kay Wackwitz i tyske Drone Industry Insights (Droneii), at Norge har store muligheter for å utvikle tjenester videre.

– Alle som vil ha en fritidsdrone har allerede skaffet seg den. Mange bruker den én eller to ganger på ferie. De skaffer seg ikke en ny hvert år, så det markedet er mettet, og minsker, sier Wackwitz.

Proffmarkedet øker derimot voldsomt. Rapporten bygger på svar spørreundersøkelser fra 72 personer fra norske dronebedrifter.

Droneii beskriver den norske droneindustrien som typisk, med bedrifter som har 1 til ti ansatte, og ikke tjener mye penger ennå. Den er startup-drevet, som Droneii selv. Selskapet er tysk, har seks ansatte, ligger i Hamburg, og ble etablert av Wackwitz i 2015.

Bare 73 av 2200 svarte

Droneii fikk ikke tilgang til noe register over norske droneselskaper, men sendte undersøkelsen ut til 2200 epost-mottakere man har fra eget register og adresser Droneii fikk fra UAS Norway.

– 73 av 2200 er et dårlig resultat, og begrenser den statistiske verdien. Samtidig mener vi undersøkelsen sier noe generelt om bransjen, sier Wackwitz.

Det går ikke frem av undersøkelsen, men Wackwitz mener det er grunnlag for å anta at det finnes rundt 250 norske droneselskaper, samt mange bedrifter som har droner som en del av egen bedrift.

– Utover de 250 selskapene finnes en rekke enmannsbedrifter som leverer tjenester med droner, og disse telles ikke med i oversiktene.

– Skillelinjene er litt uklare, men vi forholder oss til selskaper med en offentlig profil. Samtidig vil jeg si at de vi har fått svar fra alle de store selskapene. De er eksperter på sine områder, og kvaliteten på deres svar betyr mye, sier Wackwitz.

Bommet i 2017

Allerede i 2017 benyttet faktisk UAS Norway selv selskapet til å spå om den norske utviklingen. Droneii mente da at markedet i Norge i 2021 ville ha en verdi på rundt 800 millioner kroner, «fem ganger så stort som i dag» (altså 2017). Fasiten viste seg ifølge deres egen undersøkelse fem år senere å være nærmere 3 milliarder kroner i 2021.

– Hvordan kunne dere ta så feil da, og hva sier det om fremtiden?

– Når jeg ser tilbake, så ante vi ikke at de norske myndighetene ville være så raske med å regulere markedet. Det er gjerne regulative myndigheter som holder igjen. Men i Norge har de vært gode, og svært ambisiøse. På vår drone readiness-index er Norge på 3. plass globalt. Ingen så det i 2017. Så utviklingen vitner om et svært godt arbeid i Norge. Om fremtiden, så er vi konservative i våre anslag. Markedet er veldig dynamisk. Vi sier også til våre kunder at man må bruke anslagene forsiktig, de er estimater.

Hemmelige rapporter

Droneii har gjort undersøkelser av ulike markeder en rekke steder, men som regel er kunden private selskaper. Man har ikke utviklet standard-undersøkelser, som kan gi en direkte sammenligningsgrunn mellom Norge og andre land.

– Vi lager undersøkelsene fra bunnen, og gjør hva kunden spør om, sier Wackwitz.

Derfor har han også mange undersøkelser han ikke kan fortelle om.

– Særlig våre kunder i Midt-Østen krever at vi ikke gir ut informasjon om våre undersøkelser. Jeg kan bare beklage at en rekke av våre referanseprodukter ikke kan omtales, sier Wackwitz.

Oversikten i undersøkelsen navngir over 100 bedrifter. Mange, som Statens vegvesen, Statnett og NRK har dronetjenester som del av sine øvrige tjenester.

– Det viser seg at 26 prosent av den norske droneindustrien består av vanlige bedrifter som har drone-virksomhet som en inhouse del av sin egen virksomhet, sier Wackwitz.

Bør satse internasjonalt

Undersøkelsen viser at norsk industri er lite eksportrettet, og Droneii ser store muligheter for norske bedrifter ute, men er nesten overraskende opptatt av fortsatt store vekstmuligheter innenlands.

– Det er enorme muligheter i det norske markedet fortsatt. Bare se på Statnett og arbeidet med linje-inspeksjoner. Det norske markedet er langt fra mettet, sier Wackwitz, ettersom rapporten også indikerer at veksten i norske droneindustri vil skje i Norge.

Rapporten peker på at den norske industrien vil øke 6,6 årlig, mot 5,9 i andre land.

– Vi tror det norske markedet vokser mer enn det internasjonale markedet. En ting er dereguleringen i Norge, men vi ser også at norske selskaper som Nordic Unmanned starter internasjonalisering av sine virksomheter, og dette tror vi vil øke i omfang. Den norske industrien har et bra økosystem av ulike løsninger, det lokale markedet er stort, og jeg tror businessmodellene fra Norge også kan gjøre det bra i utlandet, sier Wickwitz.