Leirskredet i Gjerdrum: Norges største droneoperasjon - droner i lufta i to uker

Det er åtte minusgrader, snø og uoversiktlig når Dronemagasinet ankommer Gjerdrum for første gang, fire dager etter skredet som tok ti menneskeliv. Nedre Romerike brann- og redningsvesen er på plass, og de har vært her siden kort tid etter alarmen gikk om morgenen 30. desember. Brannvesenets dronepilot Kenny Åserud var hjemme i Oslo da tilkallingen kom.

– Det gikk veldig mange tanker. Min kone er sykepleier, og ble fikk katastrofeinnkalling på sykehuset samtidig som jeg ble kalt inn. Da tenkte jeg at her har det skjedd noe alvorlig, forteller han.

Da Åserud ankom Gjerdrum var det svært vanskelige forhold å jobbe i.

– Det var veldig uoversiktlig, og vanskelig å få inntrykk over hvor stort skredet faktisk var. Da vi fikk opp dronen fikk vi bedre forståelse av omfanget, forteller han.

Etter dette har droner vært i lufta over Gjerdrum i mer eller mindre i to uker. Den første uka var det kontinuerlig en drone i drift hele døgnet, den siste uka har de vært i bruk fra klokka 08-09 om morgenen til i 18-tiden på ettermiddagen.

Se Dronemagasinets dronefilm fra skredområdet i Gjerdrum 

Godt samarbeid

Her ser vi et eksempel på dronebildene Nedre Romerike brann- og redningsvesen sendte inn til KO i søk- og redningsaksjonen i Gjerdrum. Dronen kunne følge søk- og redningsarbeidet tett og samtidig bidra til økt sikkerhet under det viktige arbeidet med å søke etter overlevende. Foto: Anders Martinsen

Etter skredet var det behov for omfattende bistand fra en rekke redningsressurser, deriblant flere som ville bruke luftrommet i området. Tidlig om morgenen 30. desember ble det innført flyforbud på to nautiske mil i omkrets og 2500 fot i høyde. I løpet av formiddagen kom det på plass en ressurs fra forsvarets personell på Rygge – JTAC, som kontrollerte og styrte all lufttrafikk inn og ut av innsatsområdet. Innledningsvis var det utelukkende bemannet lufttrafikk som benyttet luftrommet, men gradvis ble også droner inkludert i søk- og redningsarbeidet.

– Vi har gode erfaringer med å fly sammen med helikopter, blant annet når det gjelder skogbranner. Vi er kjent med utfordringene rundt det. Det var kaotisk i starten, men etter hvert som ledelsen og staben fikk etablert seg, ble det en veldig fin struktur og et godt samarbeid med politi og forsvar, sier Åserud.

Se Dronemagasinets dronebilder fra skredområdet i Gjerdrum 

Termisk kamera

Droneoperasjonen i Gjerdrum viste både betydningen av droner i en kritisk innsatsfase, og viktigheten av at flere aktører samhandler om å dele data og utstyrer i en slik fase.

Nedre Romerike brann- og redningsvesen fikk sin første drone i 2018, og det tok bare noen uker før dronen ble viktig i deres arbeid. Verktøyet ble brukt både til skogbranner, søk etter mennesker – og i forbindelse med jord- og leirras. Disse erfaringene har naturligvis vært viktige. Utrykningsleder og basesjefpilot Morten Helgesen forklarer at droner har vært en veldig viktig del av innsatsen etter skredet, fordi det gir en felles situasjonsforståelse for de som sitter og leder operasjonen.

Samlokalisering var helt avgjørende når mange dronepiloter og andre ressurser skulle bruke det samme luftrommet. På den måten kunne pilotene holde tett kontakt og koordinere dialogen over nødnettet når eksempelvis helikopter fra politi, forsvar eller luftambulanse skulle inn i området ved raset. Fra venstre, Jonas Amundsen og stående Kenny Åserud – begge fra Nedre Romerike brann og redning. Sittende til høyre, pilot fra politiets beredskapstropp som av tjenestehensyn ikke kan navngies. Foto: Anders Martinsen

– Erfaringen vår er at jo tidligere vi får sendt direktebilder til innsatsledelsen, jo tidligere får alle en slik situasjonsforståelse. Når man skal lede en operasjon er det viktig at man får se hva som faktisk skjer, og ikke må lede etter hva man hører.

Dronepilotene har blant annet brukt DJI Matrice 300-droner med termisk kamera for å kartlegge skredet, samt søke etter mennesker og dyr. To uker inn i operasjonen handler det mest om å bidra til at området er trygt nok for NGI (Norges Geotekniske Institutt), som har folk inne for å ta jordprøver. Neste fase er å søke etter antatt omkomne, men dette kan ikke påbegynnes før geologene vurderer at det er trygt.

– Hvilke utfordringer har dere hatt underveis her?

– Vi har hatt noen få utfordringer med is og vind, men det har ikke vært et problem, Det har vært mange aktører som vil inn og hjelpe, og det er forståelig, men det kan være en utfordring når man er i en kaosfase i begynnelsen. Da må man forholde seg til de profesjonelle aktørene som faktisk har kontakt med alle relevante enheter og kjenner til detaljene i operasjonen, sier Helgesen.

“Hot swap” – Under droneoperasjonen ble raskt batteribytte sentralt, med DJI Matrice 300 kan man eksempelvis bytte et og et batteri raskt og dermed raskt være raskt oppe igjen i luften, uten å slå av maskinen. Det ga høy opptid og gjorde at man fikk kontinuitet på dronebruken i det kalde været. Enkelte dager var det ned mot minus 15 grader og 6-7 sekundermeter i området. Foto: Anders Martinsen

Viktig læring

Utrykningslederen trekker frem to viktige ting NRBR tar med seg fra erfaringene i Gjerdrum.

–  Hele operasjonen har gått veldig bra, og mye av grunnen er at alle som fløy droner var samlokalisert. Og det er kanskje det viktigste vi har lært her. Sammen med politi og forsvar byttet vi på å fly, slik at det alltid var droner i lufta. Når det var en operasjon gående var det hele tiden noen som monitorerte raskanten, mens andre dokumenterte redningsoperasjonen. En annen ting vi har lært etter å ha jobbet tett med politi og Sea King i redningsfasen, er at det er mulig å jobbe tett med helikopter så lenge man vet hva man driver med og holder dronen på riktig side, sier han.

Når vi snakker med Helgesen 13. januar er det påbegynt en operasjon for å hente ut de viktigste eiendelene til de som er evakuert. Foreløpig forventer basesjefpiloten og hans team å være i Gjerdrum ut uke 3.