Politiet slår ned på ulovlig droneflyvning – gir høyere bøter for ulovlig droneflyvning

– Det er viktig for oss at det er en streng reaksjon og en rask reaksjon, sier politiinspektør Espen Jamissen i Øst politidistrikt, etter at fem politidistrikt nå har gått sammen om et nytt bøtedirektiv for ulovlig droneflyvning.

Bøtedirektivet er utarbeidet av og felles for Oslo, Øst, Sør-Øst, Sør-Vest og Agder politidistrikt. Direktivet omfatter flere straffbare forhold, og er veiledende for utgangspunktet for bøtenivået.

– Tidligere har det vært slik at hvert enkelt politidistrikt har hatt sitt eget direktiv. Vi har hatt et ønske om at dette skal bli mest mulig likt, slik at vi ikke får en forskjellsbehandling. Derfor har disse fem politidistriktene slått seg sammen om ett felles dokument, sier politiinspektøren og påpeker at ulovlig dronebruk medfører potensielt stor fare for allmennheten.

– Droneflyvning brer om seg, og det er åpenbart viktig at vi griper fatt i sakene hvor skadepotensialet er stort. Vi ser alvorlig på slike saker, sier han.

Flere faktorer spiller inn

Her er bøtesatsene i direktivet. Å fly drone til risiko for allmennheten kan gi en bot på 12 000 kroner eller tiltale. Å fly høyere enn 120 meter over bakken: bøter på 8000 kroner, for nær mennesker: bøter på 10 000 kroner, uten visuelt oppsyn fra fører: 8000 kroner, og fly i restriksjonsområde: 12 000 kroner og potensielt vurdering av tiltale. Alle satsene er veiledende.

I utgangspunktet vil flyvning til risiko for allmennheten nå kunne straffes med bøter på 12 000 kroner eller tiltale. Her kommer flere vurderingsmomenter inn, forteller Jamissen.

– I slike tilfeller kan både tiltale og høyere bot vurderes. Lovbestemmelsene setter den ytre rammen, men innenfor der utøves skjønn. Det blir en bredere vurdering av flere faktorer, for eksempel hvor stor risikoen var, hvilken grad av skyld vedkommende har, og om han har gjort dette tidligere.

Da en dronepilot i fjor fikk 20 000 i bot for å ha flydd for nær Gardermoen og dermed stanset flytrafikken i 20 minutter, gikk det flere måneder før saken ble avgjort. Dette fordi det var liten praksis fra lignende saker. Slike saker vil nå kunne avgjøres raskere, både på grunn av bøtedirektivet og en ny seksjon i Politiet hvor påtalejurister jobber 24 timer i døgnet for å sikre hurtigere avgjørelser.

– Dette er et godt eksempel på en type sak hvor vi nå kan få en rask reaksjon. Den kan komme allerede samme dag, eller dagen etter, sier Jamissen.

De nye bøtesatsene trådte i kraft fra 15. mars. Politiet håper at direktivet kan bidra til å få ned antallet uønskede episoder med droner.

– Det er to måter å gjøre det på. Den ene er straffereaksjonen, den andre er informasjon om regelverket – og der har blant andre UAS Norway en rolle. Det er viktig at folk forstår at det ikke er ufarlig å drive med dette, sier Jamissen.

Prioriteten er høy

Grethe Løland er politistasjonssjef ved Gardermoen politistasjonsdistrikt. Hun er godt fornøyd med å ha bøtedirektivet på plass, etter flere hendelser med droner ved landets hovedflyplass de siste årene.

– Vi tror at dette direktivet vil gjøre det lettere for juristene å ta en rask beslutning i straffesaker. Som vi så på saken i juni hadde vi den gangen lite erfaring fra lignende saker, og ønsket derfor å gjøre en del undersøkelser før det ble tatt en beslutning. Med dette direktivet har vi fått rammer, sier Løland.

Hun sier at prioriteten er høy når politiet får melding om droneobservasjoner ved Gardermoen.  Operasjonssentralen blir varslet umiddelbart, og politihelikopter blir brukt hvis dette er tilgjengelig.

– Vi har fått på plass rutiner med operasjonssentralen, slik at tilgjengelige ressurser skal settes inn. Det er prioritert helt fra første stund. Vi vet at det er viktig å få en sikker observasjon, for lettere å finne ut hvor dronepiloten står, og eventuelt snakke med vitner som kan ha sett noe.

– Hvorfor er dette så høyt prioritert for dere?

Grethe Løland, politistasjonsmester Gardermoen.

– Her må jeg støtte meg til hva fagpersonell sier, men man er usikker på hvordan et fly vil oppføre seg ved et sammenstøt med en drone. Verstefallsscenario man kan se for seg er at dronene havner inn i flymotoren som kan gi alvorlige konsekvenser både for de i flyet og de på bakken. Så har man erfart at droneobservasjoner i flyforbudssonen kan ha store økonomiske konsekvenser dersom flyrommet stenges. En stenging av Gardermoen kan også gi konsekvenser for flytrafikken i Europa, sier Løland, som påpeker at det er forskjell på å bryte flyforbudssoner rundt flyplasser, kontra å fly ulovlig et sted hvor det ikke har alvorlige følger.

– I det nye direktivet ligger også muligheten til inndragning av utstyr, slik det også ble gjort i saken i juni, sier hun.

LES OGSÅ: Hva skjedde egentlig på Gardermoen 13. juni?

Operatørene positive

Robert Holand i Inviso.

Operatørene UAS Norway har snakket med, er positive til politiets tiltak. Dette gjelder blant annet Robert Holand, droneansvarlig i fotobyrået Inviso, som har mellom 3500 og 4000 fotooppdrag med droner i året.

– Det er bra at politiet setter en standardisert oppfølging av ulovlig droneflyvning. Det setter fokus på hva som er lov og ikke lov. Størrelsen på bøtene er ikke det viktigste, men jeg tror det er fornuftig at de legger seg rundt vanlige fartsbøter. Det skal i utgangspunktet være en smekk på fingrene, man skal ikke ruinere folk, sier han.

Ola Magne Ruud bruker droner i sin jobb som landmåler i Østfold. Han synes et felles bøtedirektiv er fornuftig.

– Satsene er helt greie, bortsett fra den som går på å ikke fly nærmere enn 150 meter fra personer – og 50 for RO1. Når man jobber på private eiendommer er det vanskelig å overholde den regelen. Jeg tror mange mener den regelen er for streng, når det gjelder små moderne droner som veldig sjelden krasjer. En del vil nok ta sjansen, og heller ta boten hvis den skulle komme, sier han.

– I overkant

Ola Magne Ruud i Landmåler Ruud AS.

Ruud forteller at han stadig ser videoer av folk som flyr over Oslo, på tross av forbudssonen.

– Det er jo snakk om amatører, men det er skummelt fordi det kan ødelegge for bransjen. Vi som jobber med dette ønsker å bli tatt på alvor som dronepiloter, derfor det må det være konsekvenser av å ikke følge regelverket, sier han.

Bjørn Tore Søyland driver med luftfoto og video i Rogaland. Han sier det aller viktigste er å ivareta sikkerheten, og er derfor positiv til bøtedirektivet. Han mener imidlertid at størrelsen på bøtene er i overkant.

– Det er greit å ha veiledende satser, men de høres litt høye ut. Jeg synes de kunne vært betydelig lavere, i hvert fall hvis det er snakk om uhell, sier han. Søyland tror også at en enklere prosess for å få flytillatelser, ville vært et godt grep for å få ned ulovlig dronebruk.

– Hvis man hadde forenklet søknadsprosessene og gitt raske svar, ville det bidra til at færre bare stikker ut og flyr, sier han.

Bjørn Tore Søyland bruker droner til oppdrag innen dokumentasjon, inspeksjon og markedsføring.

Bredt spekter

Luftfartstilsynet har etter nyttår anmeldt to selskaper for ulovlig droneflyving, og vurderer ytterligere anmeldelser. Direktør for direktoratsavdelingen, Nina B. Vindvik, skriver dette i en epost til UASN, angående de nye bøtesatsene:

– Det er per i dag vanskelig for oss å ha sterke meninger om størrelsen på bøtene fra politiet, all den tid det er politiet som har gjort de faglige vurderingene som ligger bak bøtesatsene, og i og med at bøtelegging av operatører etter ulovlig droneflyging et relativt nytt virkemiddel. Vi vil derfor gi ordningen litt tid før vi kan evaluere bøtesatsene i samråd med politiet.

Juridisk direktør Nina B. Vindvik

Luftfartstilsynet understreker at dette er kun ett virkemiddel som sammen med andre tiltak skal gi en effekt.

– Vårt mål er at droneoperatører skal kunne utvikle og dyrke teknologien, kunnskapene og ferdigheter innenfor lovens rammer slik at flysikkerheten er ivaretatt. Vi skal kunne gripe inn når noen driver med ulovlig eller uvettig droneflyging, og da skal straffen stå i forhold til hendelsen. For noen er dette en hobby, for andre en verdifull næring. Noen bruker dronen på ulovlig måte uten at de er klar over det, andre burde ha visst bedre. Noen begår en feil én gang mens noen sliter mer med å følge reglene, og noen overtredelser utgjør en større risiko enn andre. Virkemidlene gjenspeiler nettopp det vide spekteret i overtredelsene, skriver Vindvik, og påpeker at de aller fleste droneoperatørene er flinke og profesjonelle.

– Vi håper at et godt samarbeid med markedet og målrettet informasjonsarbeid vil virke forebyggende. Det er ingen mål i seg selv å straffe i etterkant av hendelser, vi ser helst at de i det hele tatt ikke skjer.