PERSONVERNEKSPERT Elisabeth Krauss-Svenrud er ikke i tvil: – Jeg tror de fleste er positive til at politiet tar i bruk ny teknologi for å utføre sine politioppgaver. Det problematiske med bruk av droner er at bruken medfører større ulemper for personvernet enn den «gamle» teknologien gjorde.
Foto: Fredrik Naumann

Politiets dronebruk: – Snart må du forvente å bli filmet av politidroner

Men først må vi ha en skikkelig diskusjon rundt droner i politiet, og nye lovbestemmelser må på plass, sier personvernspesialist Elisabeth Krauss-Svensrud.
Ole Dag Kvamme

– Jeg tror de fleste er positive til at politiet tar i bruk ny teknologi for å utføre sine politioppgaver. Det problematiske med bruk av droner er at bruken medfører større ulemper for personvernet enn den «gamle» teknologien gjorde.

Det er viktig at borgerne vet når samfunnets interesser gjennom politiets arbeid skal trumfe hensynet til vårt privatliv, sier Elisabeth Krauss-Svensrud.

Krauss-Svensrud arbeidet tidligere i Datatilsynet med personvern, men er i dag advokatfullmektig ved advokatfirmaet Østgård i Tromsø. Krauss-Svensrud er en av landets ledende personverneksperter med fokus på droner og personvern og er blant annet medforfatter i boken «Droner i sivilsamfunnet – aktører, teknologi og etiske utfordringer»

– Når politier bruker droner til informasjonsinnhenting kan det i mange tilfeller utgjøre inngrep i retten til privatliv. Retten til ikke å bli overvåket uten grunn har norske borgere gjennom Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 8, forklarer Elisabeth Krauss-Svensrud.

Les også: Handler droner med Sverige

Les også: Politiet trenger nye dronelover

Derfor hjemmel i nye lover

Hun er opptatt av at filming med droner er ny teknologi, og at informasjonsinnhenting fra luften er inngrep som krever lovgrunnlag i nasjonal lovgivning, såkalt hjemmel i lov. 

– Nye lovbestemmelser må ut på høring. Det bidrar til offentlig debatt om formålet med loven og formulering av lovteksten som er viktig i et demokratisk samfunn, sier Krauss-Svensrud. 

Krauss-Svensrud er opptatt av at myndighetene skal være bevisst disse endringene, og gjøre ordentlige vurderinger av om bruken er forsvarlig sett opp mot det samfunnet vi ønsker å ha.

PROBLEMET I DAG – Politiet har ikke en teknologinøytral lov som gir dem anledning til å ta i bruk hele potensialet som droner kan representere i politiets oppdragsløsning. Det skaper utfordringer frem til ny lov er på plass

– Myndighetene må gjøre skikkelige vurderinger av hvilke personvernkonsekvenser politiets bruk av droner får ved bruk til ulike formål. Konsekvensene må forsøkes å minimeres så mye som mulig. For eksempel kan automatisk sladding eller anonymisering brukes hvor det er mulig å identifisere enkeltpersoner i materialet fra dronen, og hvor opptaket senere skal brukes til for eksempel opplæringsformål internt i politiet – hvor det ikke er nødvendig å kjenne identiteten til personene på opptaket, sier Krauss-Svensrud.

Må ha rutiner for sladding

– Må vi regne med at dronebilder av oss selv blir liggende på politiets servere i uendelig tid, bare fordi vi har gått på Karl Johan?

– Det kommer an på formålet med opptaket. Dersom politiet gjorde opptak for å skaffe oversikt i forbindelse med en demonstrasjon du gikk forbi, og demonstrasjonen gikk fredelig for seg, ser jeg ikke begrunnelsen for å at opptaket skal lagres i lengre tid etterpå.

Politiet må ha rutiner på hvordan man lagrer materiale, og hvordan sladde bilder av folk som ikke har noe med politiforholdet å gjøre. Hvis man har en aksjon i en bygning, og kjører dronen over området, så skal man ikke sikte på personer på torvet ved siden av. Slike bilder bør heller ikke lagres, med mindre det er en politimessig, saklig begrunnelse.

Filmer man derimot en demonstrasjon som gikk over styr, som inneholder episoder politiet vil etterforske etterpå, kan opptaket være nødvendig som bevis, som medfører at opptaket ikke kan slettes, sier Elisabeth Krauss-Svensrud.

– Hva vil være en ok lovhjemmel?

– Først og fremst en lovhjemmel som ikke åpner for at politiet kan bruke drone til generell masseovervåking. Politiets bruk av droner må knyttes til spesifikke oppdrag eller oppgaver. Videre bør politiets bruk av drone begrenses til de tilfeller der politiets nytte av bruken av drone overstiger hensynet til de registrertes personvern. Det bør også fremgå noe om å gi informasjon til de som berøres av politiets dronebruk, dersom det lar seg gjøre ut fra formålet. For eksempel dersom dronebruken er planlagt lang tid i forveien ved et arrangement eller lignende, sier Elisabeth Krauss-Svensrud.

– Hvis det er en hendelse hos for eksempel Hells Angels, og politiet tar dronebilder, når de en gang får lovhjemmel, så vil de vel spare på alt for senere kunne bruke materialet i etterforskning, selv om person X ble filmet utenfor?

Flere eksempler

– Ja, det vil antakelig politiet få lovgrunnlag for å gjøre. De ulempene dette medfører for person X sitt personvern bør likevel veies mot politiets nytte av dronematerialet i etterforskningen. Dersom det finnes tiltak som kan begrense ulempene for person X, for eksempel informasjon om politiets bruk, bør slike tiltak prioriteres, sier Krauss-Svensrud.

– Gjennomfører politiet en søk- og redningsaksjon etter savnede, bør man ikke gjøre opptak med dronen før man er i det aktuelle søkeområde. Slik unngår man å fange opp enkeltpersoner som ikke er relevante for oppdraget – man skal bare samle inn informasjon i tråd med hva man ønsker å oppnå, og dette er essensen. Man må unngå å skyte å skyte spurv med kanon. Se for deg at politidroner henger konstant over Oslo sentrum, i tilfelle noe skulle skje. Det vil samles inn svært mye overskuddsinformasjon som politiet ikke har noe legitimt formål for å behandle, og utgjøre overvåking som ikke har noe å gjøre i et fritt og demokratisk samfunn som vårt, sier Elisabeth Krauss-Svensrud.