TRØBBEL: Mens Kystverket utad har fortalt at den store dronesatsingen går etter planen, hersker kaos i kulissene. Tidsfristene er brutt, systemet ikke ferdig levert, svovelsnifferen er ikke på plass. Måleren for radioaktiv stråling er heller ikke om bord, og ingen hos Kystvakten har lært å bruke den. Foto: Kystverket

Prestisjeprosjekt i trøbbel for Kystverket. Dronesatsing ikke levert

Ett år etter at Kystverkets store dronesatsing skulle være i lufta hos Kystvakten er systemet ikke overlevert. Utad sier Kystverket alt er ok. Men alle tidsfrister er brutt. Bare deler er levert.
Ole Dag Kvamme

– Kystvakten satser på at dronesystemet vil være fullt integrert og operativt i løpet av 2020, uttaler kommandørkaptein Jens Høilund i Avdeling for sikkerhetspolitikk og operasjoner i Forsvarsdepartementet til Dronemagasinet.

Uttalelsen fra Høilund gitt mandag 24. februar til Dronemagasinet blant svært få bekreftelser av problemene med dronesystemet, etter at Dronemagasinet over mange uker har forsøkt bringe på det rene hvordan prestisjeprosjektet til Kystverket gikk.

– Dronene fløy 16 operative timer i 2019 fordelt på de fem fartøyene, skriver Jens Høilund i e-post.

Samarbeidsprosjekt

Dronemagasinet har i flere reportasjer omtalt prestisjeprosjektet for droner og offentlig samarbeid. Kystverket skulle på vegne av seg, Direktoratet for atomsikkerhet og beredskap og Sjøfartsdirektoratet kjøpe fem droner som skulle utplasseres hos Kystvaktens fem fartøy i Indre Kystvakt. 

Kontrakten ble tildelt Norse Asset Solutions 22. juni 2018. Senere kom en sjette opplæringsdrone. 

MÅLET: Sensordata, fly og droner i et lukket intranett til sjøs. Det er målet for blant annet Kystverket. Foto: Kystverket

Kystvaktens personell skulle fly dem, og skifte mellom optiske/termiske sensorer som ble satt på dronene, når de fløy oppdrag for Kystverket, sensor for radioaktiv måling for atomsikkerhet når man gjorde flygninger for Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, og svovelsensor som skulle sniffe i eksosen på skip for Sjøfartsdirektoratet. 

Kontrakten hadde en verdi på 14 millioner kroner. Dronene skulle være på plass innen 1. desember 2018, styringssystemene innen 1. mars 2019. Kontrakten spesifiserer at leveransen er komplett når alle systemene er ferdige, testet og på plass. Så har aldri skjedd, etter hva vi har bragt på det rene.

Ikke på plass, frister brutt

Den mye omtalte svovelsnifferen Sjøfartsdirektoratet skulle bruke til å avsløre miljøgift fra skip, er ikke engang levert ut og tatt i bruk av Kystvakten. 

 «Det er Kystverkets forståelse at denne sensoren er testet i mai 2019, men at den ikke er endelig levert. Kystverket er ikke kjent med endelig leveringsdato» heter det i et brev fra Kystverket til Klagenemnda for offentlige anskaffelser 6. februar.

Sensoren for radioaktiv stråling er heller ikke om bord hos Kystvakten. Ingen har fått opplæring i bruk.

Dokumenter fra Kystverket viser nå at så godt som alle kontraktens frister er brutt. Systemene er ikke levert komplett. 

Svovelsnifferen er ikke i funksjon. Videre er det ennå ingen som kan bruke måleren for radioaktivt materiale. Systemene som skal få dronene til å fungere om bord er heller ikke på plass på mer enn tre av fem fartøy. 

Les også: Kystvakten har fått vinger

Les også: Harde beskyldninger etter Kystverkets dronekjøp

Les også: Nordic Unmanned vil vurdere erstatning

Gir inntrykk av alt ok

Utad har Kystverket gitt uttrykk for at alt er i den skjønneste orden. Senest 6. januar fortalte Kystverket følgende, per e-post da Dronemagasinet hadde spurt igjen om en rekke forhold:

 «Ale systemer er overlevert om bord på de respektive Kystvaktfartøyene som tiltenkt, og alle opplæringskurs i regi av leverandøren er gjennomført.» sa seniorrådgiver Jan Pedersen i Kystverket.

Beskjeden var altså at alt var bra, og han fortsatte: 

«Systemene anses av oss som robuste og godt egnede for oppdragsløsning som tiltenkt, og er godt tilpasset for maritime operasjoner ut fra Kystvaktfartøy. Som tiltenkt opereres systemene av Kystvakten med deres personell og på deres operatørlisens fra Luftfartstilsynet. Disse systemene, plassert om bord på Kystvaktfartøy, utgjør et solid bidrag til statlig beredskap innen flere ansvarsområder.» het det fra Jan Pedersen.

Ikke klart å levere etter kontrakt

Opplysningene fra Pedersen stemmer ikke overens med informasjonen Dronemagasinet har funnet.

Endelig levering ble i kontrakten angitt til rundt tre måneder etter at alt var levert, etter en såkalt akseptansetest. Dette har ikke skjedd. En del av utstyret er fysisk levert ut, men langt på vei alt. Det meste ser ikke ut til å være testet og godkjent, eller det er ikke levert, ikke i bruk, virker ikke, ikke testet ferdig, og bare delvis i funksjon.

På tross av dette gikk partene ut i en artikkel 26. januar fra Sparebank1 og sa at seks dronesystemer er integrert og installert på fem fartøy. 

 

SKJERMDUMP: Tittelen på artikkelen er «Sjekker utslipp fra skip med droner», og en fornøyd driftsdirektør Joachim Hovland forteller om systemet som fremstår som levert.

I artikkelen uttaler sjefingeniør Svein Erik Enge i Sjøfartsdirektoratet seg:

– Kystvakten kan kontrollere flere skip og de kan kontrollere dem på sjøen. Tidligere har det bare vært mulig å kontrollere svovelinnholdet i drivstoffet når skipene ligger til kai. Sensorene letter arbeidet med de forpliktelsene vi har, sier Enge.

Men svovelsensoren er altså verken endelig levert, og er ikke dokumentert å ha testet ett eneste skip. Etter det Dronemagasinet nå kjenner til, sjekkes ikke utslipp fra skip med droner. 

Ingen kan engang bekrefte om sensoren er om bord på et skip hos Kystvakten.

Klagesak

Da Norse Asset Solutions fikk tilslaget på kontrakten, ble en annen tilbyder, Nordic Unmanned forbigått. Selskapet har klaget inn kontrakten til Klagenemda for offentlige anskaffelser (Kofa).

Gjennom offentlig innsyn har Dronemagasinet fått tilgang til prosesskrivene som har løpet mellom advokatene i klagesaken det siste året.

I Dronemagasinets sak fra 31. januar omtales hovedtrekkene i konflikten frem til nyttår. 

Innsyn i ettertid viser at konflikten tetnet kraftig til fra januar i år, og dokumentene gir en del svar på Dronemagasinets spørsmål om hva som egentlig har skjedd. 

Etter flere måneder med utenomsnakk, ber Kofa 14. januar at Kystverket direkte forklarer når systemene egentlig har blitt levert og om systemene har gått gjennom tester for godkjenning.

Den opprinnelige kontrakten fra 2018 spesifiserte at leveransene er gjennomført når alt er på plass og testet. 

«Klagenemndsekretariatet kan ikke se å ha mottatt svar på spørsmålene enda. Vi ber derfor om at dette oversendes snarest.», heter det fra saksbehandleren i Kofa 6. februar, omtrent ett år etter at klagesaken startet. 

Hva som er levert

Til sist besvares en del av spørsmålene. Til sammen med svar til Dronemagasinet, er dette hva vi har bragt på det rene:

  • Fem droner er levert til skipene. 
  • Kystverket oppgir at de ulike skipene har fått dem om bord fra den første kom til KV «Tor» 12, februar i fjor, til at KV «Nornen» fikk sin om bord så sent som 13. november i fjor. 
  • Etter kontrakten skal alt være på plass og testet og godkjent og bruke en tid før leveransen er klar. Så langt vi har forstått har dette ikke skjedd. 

Kystvakten 

Kystvakten hører under Forsvarsdepartementet. Departementet avviste mandag 24. februar å gi innsyn i spørsmål om flytimer og antall kontroller utført av Kystvakten i prosjektet.

Kommandørkaptein Jens Høilund i Avdeling for sikkerhetspolitikk og operasjoner i Forsvarsdepartementet begrunner avslaget med at innsyn vil gjøre det vanskelig å gjennomføre senere kontroller, omtalt i paragraf 24 i Loven om rett til innsyn i offentlig virksomhet.

Men i svaret vedgår Høilund at systemene ikke er på plass.

– Kystvakten satser på at RPAS (dronenesystemet, red. am.) vil være fullt integrert og operativ i løpet av 2020, skriver Høilund.

Han oppgir også at Kystvakten har hatt 16 operative flytimer timer i 2019 totalt.

Skipsmontert sensor

Forsinkelsene henger sammen med neste punkt: Dronene skulle fungere sammen med en skipsmontert sensor. Denne skulle vært levert og installert på alle fem fartøy høsten 2018. Men den første sensoren ble ikke levert før 19. juni i fjor. Deretter fikk KV «Njord» en 28. august, og KV «Tor» sin 30. september. Verken KV «Fram» eller KV Nornen» har fått noen sensor. 

Når Kystverket 7. februar i et brev til Kofa skal redegjøre for datoer, oppgis at de to siste skipene planlegges få sensorer installert i mars og april, altså 50-60 uker forsinket.

Om de installerte sensorene faktisk fungerer som de skal er ikke kjent eller dokumentert. De er uansett ikke ferdig levert og testet, og dermed brukes ikke utstyret slik Kystverket har fortalt Dronemagasinet.

Når det gjelder selve sensorpakkene, skal de optiske og termiske sensorpakkene til Kystverket være levert.

Sjøfartsdirektoratet

Sjøfartsdirektoratets svovelsniffer ble omtalt av både Dronemagasinet og på nasjonale nyheter som et kraftig gjennombrudd. Beredskapsrådgiver Svein Erik Enge i Sjøfartsdirektoratet svarte i en e-post 18. februar til Dronemagasinet at «det er gjennomført flere tester og målinger i 2019».

I ettertid har Dronemagasinet forstått at snifferen ikke er levert og akseptert etter kontrakten. Dette står i kontrast til Enges uttalelser.

Det er uklart om Sjøfartsdirektoratet har utført svovelsniffing på ett eneste, fremmed skip i 2019.

Til Kofa sier Kystverket 7. februar at Sjøfartsdirektoratet foreløpig skal ha én sniffer, at den skal ha blitt testet i mai 2019, men ikke levert: «Det er Kystverkets forståelse at denne sensoren er testet i mai 2019, men at den ikke er endelig levert. Kystverket er ikke kjent med endelig leveringsdato.» 

I e-posten 18. februar til Dronemagasinet sier Svein Erik Enge at det har blitt utført «flere målinger/tester med sensoren i 2019».

Han opplyser også at sensoren er betalt. Likevel bekrefter han forsinkelser:

– Forsinkelsene er sammensatte. Videre er prosjektet og leveransene avhengig av hverandre, skriver Enge.

Når vi spør om tilsynsplan, bruk, og resultater, svarer Enge at det ikke er egne krav om hvor mange tilsyn sensoren skal brukes i. Det ble gjort 400 inspeksjoner, og tatt 200 svovelprøver i 2019. Men han svarer ikke om noen av disse var knyttet til sensoren. 

– Med bakgrunn i at det ikke er foretatt så mange målinger har vi ikke etablert noen rapporter som gir utrykk for erfaringene. Vi vil imidlertid påpeke at vi har tro på både dronen og sensoren, skriver Enge.

Strålevernet

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, tidligere Statens strålevern, skulle ha én sensor som skulle måle radioaktiv stråling. Den ble til slutt levert 11. desember i fjor, men direktoratet opplyser selv at den ikke er klar, og at ingen er opplært til å bruke den ennå. 

– Det har vært gjennomført noen få, enkle testflyginger etter overlevering. Ingen kystvaktfartøy er foreløpig opplært til å bruke sensorene, opplyser økonomisjef Lisbeth Høydahl Gundeid i Plan og administrasjonsavdelingen i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) i en epost. 

Hun opplyser at sensoren heller ikke er om bord på KV Heimdal, som skal bruke den i første omgang.

– Vi er nå i en fase der DSA og Kystvakt/Forsvaret vil samle egne erfaringer med uttesting og utvikling av prosedyrer med videre for bruken av vår sensor. Det er ikke satt noen deadline for dette. Når den vil settes i aktiv tjeneste avhenger av når dette arbeidet er ferdig, skriver Høydahl Gundeid.

Innholdet i denne reportasjen er lagt frem for Kystverket, Sjøfartsdirektoratet og Norse Asset Solutions, for at de skal kunne kommentere opplysningene som fremkommer. Dronemagasinet har ikke mottatt svar.