Foto:AeroVironment // SKYLDER PÅ RUTINESVIKT: Forsvarsmateriell sier gjenkjøpsavtaler for 152 millioner kroner gikk i glemmeboken av amerikanerne da Forsvaret kjøpte dronemateriell i fjor sommer.

Glemte gjenkjøp for 152 millioner kroner

Det norske forsvaret glemte å sørge for gjenkjøpsavtaler for 152 millioner kroner til norsk industri, da Forsvarsmateriell i fjor kjøpte store dronesystemer fra et amerikansk selskap.
Ole Dag Kvamme

Forsvarsmateriell innrømmer tabbe, men skylder på amerikanerne.

– Dette skjedde dessverre ikke grunnet svikt i interne rutiner hos de som jobbet med FMS-casen på amerikansk side, sier fungerende kommunikasjonssjef Hilde Tank-Nielsen i Forsvarsmateriell til UAS Norway.

I ettertid har Forsvarsmateriell prøvd å rette opp tabben, uten hell.

Taper store beløp

Selv om gjenkjøp er etablert som norsk offisiell politikk for å sikre norsk industriell utvikling, finnes det ingen sanksjoner eller regler som krever følger for Forsvarets håndtering. Dermed taper norsk forsvarsindustri kontrakter for rundt 152 millioner kroner, som følge av tabben.

Forsvarsdepartementet er ansvarlig for at innkjøp til Forsvaret følger norsk gjenkjøpspolitikk. Departementet har så langt ikke besvart spørsmål fra UAS Norway om handelen, heller ikke spørsmål om manglende gjenkjøp.

Krav om gjenkjøp

Forsvaret inngikk avtale om kjøp av to dronesystemer i juli i fjor, til levering allerede førstkommende sommer, dette fikk den norske droneindustrien til å reagere. – Vi kunne levert langt bedre teknologi til lavere pris, sa salgsdirektør Niklas Nyrot i Robot Aviation

Alle anskaffelser over 50 millioner kroner skal etter norsk industri-politikk utløse gjenkjøpsavtaler tilsvarende samme beløp som kontraktens størrelse. Dette skriver Forsvarsmateriell selv på egen nettside: «Krav om industrisamarbeidsavtale gjelder ved alle anskaffels​​er fra utenlandske leverandører av materiell samt varer og tjenester som har sammenheng med materiellet og dets levetid..».

Forsvaret fører en løpende oversikt over gjenkjøpskontrakter, også kalt industrisamarbeidsavtaler. Per 5. februar skylder 17 utenlandske selskaper 5,6 milliarder kroner til norsk leverandørindustri, viser oversikten UAS Norway har hentet inn fra Forsvaret.

Årsaken er den knallharde linjen Norge ikke er alene om: Å sørge for utvikling av norsk industri, i fall man velger utenlandske leverandører til Forsvaret. Et 50-talls land har samme politikk.

Da Norge kjøpte fregatter fra Spania for rundt 19 milliarder kroner, forpliktet det spanske verftet seg å handle norsk forsvarsmateriell for 10,6 milliarder, og det spanske Forsvaret kjøpte for over 3 milliarder kroner. 250 norske bedrifter fikk leveranser gjennom denne gjenkjøpsavtalen. Altså er det store verdier man snakker om.

Utenlandsk militærsalg

Men da Forsvarsmateriell gikk til AeroVironment i fjor for å handle overvåkingsdroner for 17,6 millioner dollar, ble gjenkjøpsavtale altså utelatt.

Handelen skjedde gjennom det som kalles Foreign Military Sales (FMS), som betyr handelen gikk mellom de to landenes forsvarsdepartementer. Dette begrenser innsyn for offentligheten, men betyr også at man ikke kan ta inn gjenkjøp direkte i kontrakten, slik man gjør når man handler direkte fra firmaer. Gjenkjøpsavtaler må i en FMS-sak ordnes gjennom en egen tilleggskontrakt.

Dette skjedde altså ikke, og Forsvarsmateriell vil ikke selv ta ansvaret for tabben, men skylder altså på rutine-svikt fra amerikansk side.

Innrømmer feil og forsøk på retting

I en e-post til UAS Norway vedgår fungerende kommunikasjonsdirektør Hilde Tank-Nielsen i Forsvarsmateriell at gjenkjøp ikke kom med:

«Det skulle vært en industrisamarbeidsavtale knyttet til denne anskaffelsen. Dette skjedde dessverre ikke grunnet svikt i interne rutiner hos de som jobbet med FMS-casen på amerikansk side.» heter det fra Tank-Nielsen.

Videre bekrefter Tank-Nielsen at Forsvarsmateriell har forsøkt å i ettertid få det amerikanske selskapet med på gjenkjøp. Men amerikanerne har ikke gitt etter.

«Forsvarsmateriell har hatt dialog og møter med AeroVironment. Det har resultert i at de vil se på mulig samarbeid med norsk industri de neste to årene.» skriver Tank-Nielsen.