Dronedebatt om Norges dronestrategi i Arendalsuka: Slik vil de utvikle dronebransjen videre

Det er over tre år siden regjeringen kom med sin dronestrategi. Hvor langt er vi kommet siden da, hva har bransjen lykkes med, hva er utfordringene og hva er neste steg?

Det var spørsmålene da Avinor og NHO Luftfart i samarbeid med UAS Norway onsdag arrangerte dronedebatt under Arendalsuka.

Deltakerne Axel Knutsen (Avinor Flysikring), Knut Roar Wiig (Nordic Unmanned), Børre Eimhjellen (Airlift Solution), Ketil Solvik-Olsen (styreleder UAS Norway), samt stortingspolitikerne Eirik Sivertsen (Ap) og Svein Harberg (H) ble moderert av UASN-leder Anders Martinsen.

Ketil Solvik-Olsen var samferdselsminister da dronestrategien kom og synes droner i dag burde være en del av kulturen i offentlig sektor.

– Etater og departementer bør utfordre seg selv på om vi kan løse dagens forpliktelser på en enklere, bedre eller billigere måte ved å bruke droner. Det er for mange som er vant til å kjøpe helikopter eller sende folk opp i mast og heisekran. Det fins en del unntak, men det er ofte initiativ fra enkeltpersoner. Det systematiske arbeidet i offentlig sektor har ikke vært helt på plass, sa han.

Se hele debatten her

Norge ligger bak

Debatterte i Arendal: Tidligere samferdselsminister, nå styreleder i UAS Norway, Ketil-Solvik-Olsen. Til venstre: Aksel Knutsen i Avinor Flysikring.

Børre Eimhjellen er daglig leder i Airlift Solutions, som har fått droner spesialbygd til frakt av blodprøver og medisinsk utstyr. Selskapet jobber med en rekke ulike foretak innen regionen Helse Vest, og planlegger kommersielle tjenester i nær fremtid.

– Dronestrategien har en retning som har åpnet noen dører for oss innen helsevesenet. Men steget ut til praktisk handling gjenstår. Viljen til å ta risikoen med å prøve ut noe nytt, risikoen for å feile, eller prøve det i liten skala før man ruller ut – den mangler. Det vi kunne ønske er et nasjonalt fokus på droner innen helsevesenet, der man drar lasset sammen, sa Eimhjellen i debatten.

Da dronestrategien kom i 2018 lå Norge langt fremme i droneløypa. Nå ligger vi bak en rekke europeiske land. Det konstaterte Knut Roar Wiig under debatten i Arendal. Han er daglig leder i Nordic Unmanned, som er et av Europas største droneselskaper og har landet en rekke store kontrakter i Europa.

– Det trengs en overordnet vilje i det offentlige til å akseptere at her er det verdier som kan tas ut, som gjør det viktig å tørre å feile. Det er en del av reisen med å ta i bruk teknologien. Det blir som med den første utgaven av Tesla. Hadde det ikke vært for at man tok den i bruk, så hadde man ikke vært der man er med elbiler i dag, sa han.

Eirik Sivertsen fra Arbeiderpartiet sitter i kommunal- og forvaltningskomiteen og har fulgt dronebransjen tett. Han synes tidligere FrP-statsråd Solvik-Olsen fortjener honnør for å ha fått på plass dronestrategien.

– Strategien står seg i stor grad, men den mangler noen biter. Det gjelder blant annet en diskusjon om hvordan offentlig etterspørsel kan skape et volummarked. Det som er frustrerende er at strategien peker i rett retning, men det er ikke en forståelse for at dette må følges opp. De blir litt fjern i blikkene i departementene og ellers på Stortinget når vi snakker om droner, sa han.

Sivertsen mener en eventuell ny regjering vil støte på det samme problemet som Solvik-Olsen, nemlig hvordan få lederskapet i det offentlige til å tørre å spørre etter ny teknologi.

– Det gjør man ikke i et partiprogram, man trenger en statsråd som er «på», konstaterte han.

Mangler springbrett videre

Smitteverntiltak var naturligvis på plass under debatten, som ble streamet direkte fra MØR Biffhus i Arendal sentrum.

Forsking og utvikling er et eget punkt i dronestrategien, og ifølge tall fra moderator Martinsen er det fra 2008 til 2021 delt ut 517 millioner kroner til 98 prosjekter rettet mot droneindustrien.

Børre Eimhjellen kunne fortelle at virkemiddelapparatet var avgjørende for Airlift Solutions i begynnelsen av deres prosjekt.

– Men nå er vi kommet i en brytningsfase hvor vi har funnet ut at teknologien virker, og vi er klar til å ha en kommersiell løsning innen cirka et år, og da mangler springbrettet fra forskning og utvikling til å komme i den kommersielle fasen.

Wiig er enig i at midlene ikke fordeles godt nok, selv om totalpakken er tilfredsstillende.

– Jo mer urealistisk teknologi du kommer med, kommersielt sett, jo enklere er det få støtte. Det er lite fokus på å komme raskt ut til markedet og ta i bruk teknologien. Det er en stor utfordring, sa han, og påpekte at den største offentlige brukeren av droner på sikt vil være Forsvaret.

– I stedet for å tenke forskning og utvikling på lang sikt, så kan man være med på å fokusere på at norsk industri er ledende og leverer til Forsvaret. For de er ikke opptatt av hva det forskes på, de er opptatt av hva som fungerer nå. Man må fokusere på mulighetene som er på kort sikt, for de driver hele bransjen fremover, sa Wiig, og fikk noe motbør fra Eirik Sivertsen.

– Jeg er uenig i at vi ikke skal prioritere forskning og utvikling fra det offentlige. Det er en bransje hvor utviklingen går veldig fort, og vi har allerede begynt å komme bakpå i Norge.

Neste strategi

Agder Energi har erstattet helikoptre med droner i sine inspeksjoner av strømnettet, og vektla den grønne teknologien som droner representerer i sitt anbud. Svein Harberg (H) mener det veien å gå for offentlig sektor.

–  Det er viktig å få det offentlige med på laget for å øke volumet. Agder Energi er et typisk eksempel på hvordan det kan gjøres, sa Harberg, som er nestleder i Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget.

Mot slutten av debatten ble deltakerne bedt om å si noe om veien videre mot en eventuell revidering av dronestrategien. Ketil Solvik-Olsen mener det viktigste er å eksponere politikerne for alle mulighetene som fins med teknologien, mens Wiig tok til orde for å involvere bransjen i større grad.

– Vi må være med å fortelle hva man kan utnytte med droner. Hvordan kan droner være en del av klimapolitikken fremover? Hvordan kan droner gjøre oss så grønne som mulig? La oss bruke teknologien og kombinere den med konkrete klimamål, sa Wiig.

Ap-politiker Sivertsen oppfordret til å diskutere tjenester som kan utføres med droner, i større grad enn selve dronene.

– Vi må erkjenne at den manglende implementeringen til en viss grad skyldes manglende teknologiforståelse og litt redsel for hva en drone er. Hvis vi fokuserer på tjenester utløser vi et betydelig større potensial for verdiskaping, sa han, mens Høyre-mannen Harberg rundet av med en drøm:

– Min drøm er at langt flere beslutningstagere, enten politikere eller i embetsverk, får stjerner i blikket når vi snakker om bruk av droner og hvordan vi kan utvikle det videre. Hvis de er med på laget, så får vi det til fremover.

Anders Martinsen fra UASN som ledet debatten sa dette i sin oppsummering etter konferansen: – En interessant debatt som vi ser vil fortsette videre hos mange i dronebransjen. Det var mange temaer vi også skulle ha vært innom, blant annet behovet en god plan for utdanning og lærlinger til bransjen, og naturligvis også behovet for å se på hvordan vi i Norge skal forholde oss til droner som en trussel på enkelte området, avsluttet Martinsen.