Forsvaret kjøpte 45 droner for 42 mill. uten konkurranse
Forsvaret ga blaffen i regler for offentlige anskaffelser da Hæren fikk droner for 152 millioner kroner i 2017. Nå viser dokumenter at akkurat det samme skjedde da Forsvaret kjøpte 45 Raven-droner for 42 millioner kroner i 2010.UAS Norway har i en rekke artikler de siste ukene avslørt hvordan Forsvaret hoppet bukk over norske konkurranseregler da Hæren kjøpte droner for 152 millioner kroner i 2017 fra det private selskapet AeroVironment i California i desember 2017.
I tillegg til å unngå norske konkurranseregler, sørget Forsvaret også for at AeroVironment slapp forpliktelser om å kjøpe norsk materiell for like store verdier i Norge.
Nå viser det seg at hendelsen i 2017 ikke var unik. I 2010 handlet Forsvarsmateriell droner fra den samme leverandøren, til den samme mottakeren, utført av de samme personene i Forsvaret, på samme vis.
Hørt det før?
Kjøpet er omtalt i masteroppgaven «UAV – den stygge andungen i moderne luftkrig. Hvordan ubemannede luftsystemer ble en del av det norske Forsvaret.» ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i 2016.
HVORDAN UBEMANNEDE LUFTSYSTEMER ble en del av det norske Forsvaret. Det dreier oppgaven til Truls Røkkes sin masteroppgave seg opp. Over 105 sider tar han for seg hvordan Forsvaret har tatt i bruk UAV.
Da Forsvaret kjøpte 15 systemer, med til sammen 45 amerikanske Raven-droner 10. november 2010 fra AeroVironmentt, var det første gangen Norge anskaffet et ubemannet luftsystem for anvendelse i krig.
Kjøpet ble gjort helt uten konkurranse. Ingen andre enn amerikanske AeroVironment ble spurt. Fra å koste 20 millioner kroner da kontrakten ble inngått 10. november 2010, mer enn doblet utgiftene seg til 42 millioner kroner på kort tid.
Studien viser at kjøpet med vilje ble gjort uten å involvere andre mulige tilbydere, verken i Norge eller i andre land.
– Hoppet bukk over normale rutiner
Det er ingen ungdom som skrev oppgaven. Truls Røkke tjenestegjorde i luftoperasjonssenteret ved hovedkvarteret til den internasjonale sikkerhetsstyrken (ISAF) i Kabul vinteren 2006 til 2007, og så hva overvåking fra luften kunne gjøre.
Oppgaven gjorde han mens han var ansatt i Forsvaret. Oppgaven gjorde han ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU, under Det humanistiske fakultet.
– Planlagte anskaffelsesprosedyrer ble skjøvet til side og Forsvarsdepartementet hoppet bukk over normale rutiner. Dette skapte store undringer innad i både norsk og utenlandsk industri som hadde forventet en åpen og ryddig konkurranse, men slik ble det ikke, skriver Truls Røkke, og siterer kilder internt i Forsvaret.
ET DYPDYKK INN I FORSVARETS BRUK AV UAV. Røkke gjør i sin masteroppgave et dypdykk inn i Forsvarets erfaringer, bruk og kjøp av droner.
– Overrasket over funn
I dag er Røkke ansatt ved Luftkrigsskolen i Trondheim. Til UAS Norway sier Røkke at han bare har fått positive tilbakemeldinger om oppgaven sin.
– Jeg ble overrasket over opplysningene om at man hoppet over all konkurranse. Det virket som Forsvaret mente det var relativt lite penger i forhold til mye annet. Dessuten var alle enige om at soldatene i Afghanistan hadde behov for utstyret, så pengene satt løst. Det viste seg også da prosjektet raskt økte fra 20 til 42 millioner kroner, sier Truls Røkke.
Prosjekt 2046. Initiell MUAS anskaffelse til Forsvaret
I oppgaven beskriver Røkke hvordan planene først i 2006 gjaldt kjøp for å teste droner i ulike avdelinger i Forsvaret. Snart endret planene seg til å bli et prosjekt for anskaffelse av droner til styrkene i Afghanistan.
Det gikk likevel ikke raskt. 5. september 2007 fikk Forsvaret i oppdrag av Forsvarsdepartementet å lage en plan for å skaffe droner innen 1. mars 2008.
I 2009 fikk dagens Forsvarsmateriell, som handler inn materiell på oppdrag for Forsvaret, bestillingen fra Forsvarsdepartementet.
Da den kom, bestemte Forsvaret at «prosjektet skal hurtigst mulig etablere et mini-UAV system få dette innført til tjeneste innen 1. juni 2010», skriver Røkke, og siterer den såkalte Framskaffelsesløsning for prosjekt 2046. Initiell MUAS anskaffelse til Forsvaret.
TESTING: Norge hadde flere droner til testing, som her, hvor Fredrik Engebretsen i Forsvaret tester tyske Aladin under øvelsen Cold Response i 2009. FOTO: Forsvaret
Hadde flere valg muligheter
Det norske forsvaret hadde flere mulige systemer og leverandører å velge mellom:
«Både Skylark, Raven og flere andre var potensielle systemer som kunne oppfylle norske krav. I utgangspunktet hadde prosjektgruppen startet en ryddig og systematisk prosess, hvor alt lå til rette for et åpent og fritt valg. Slik skulle det ikke bli.» skriver Røkke.
Med mange kilder, både i form av dokumenter og intervjuer med lederne av prosjektet, beskriver Røkke at anskaffelsen ble preget av et ønske om hurtig avgjørelse for å støtte norske soldater i krig og utfordringer med norsk regelverk for godkjenning av all militær luftfart.
Nederland hadde handlet Raven fra AeroVironment, og var fornøyde.
Konklusjonen ga seg raskt, og Røkke beskriver prosessen slik:
«Selv om prosjektgruppen hadde lagt opp til en åpen og bred utvelgelse blant flere typer ubemannede kandidater, ble det på grunn av tidspress, strenge luftoperative bestemmelser og god støtte fra Nederland i realiteten gjennomført en slags «hurtiganalyse/hurtiganskaffelse», hvor valget falt på det amerikanske systemet Raven. Forsvarsdepartementet (FD) pekte i fremskaffelsesløsningen direkte på den leverandøren de ønsket at Forsvaret skulle benytte. Der sto det blant annet følgende: «Med bakgrunn i det sterke operative behovet for MUAS og ressursmangel i Forsvarets Logistikk Organisasjon, anbefales prosjektet å gjennomføre en direkteanskaffelse fra samme leverandør som Nederland».
MUAS betyr «mini unmanned aerial system», altså mini ubemannet luftfartøy.
STERKT ØNSKET. Det var i følge Røkke aldri noen tvil om at droner og UAV var sterkt ønsket fra Hæren.
Svar fra andre
UAS Norway har spurt Forsvarsdepartementet om hvordan man kunne omgå norsk konkurranseregelverk, og vil følge opp saken når det foreligger svar.
Vi har stilt en rekke spørsmål om saken til Forsvarsmateriell. Foreløpig er svaret kortfattet, i epost fra kommunikasjonsrådgiver Jannicke Hauan Strand:
«Prosjekt 2046 – Mini UAV-system anskaffet materiell med tilhørende logistikkopplegg i henhold til prosjektets målsetning. Prosjektet hadde ved terminering forbrukt 35,3 MNOK av en ramme på 39,8MNOK. Oppdrag fra Forsvarsdepartementet ble mottatt den 4. mars 2009. Materiellet ble fremskaffet i henhold til Forsvarets anskaffelsesprosedyrer nedfelt i Anskaffelsesregelverk for Forsvaret (ARF). Utover det har jeg ingen ytterligere kommentar.»
Vi har flere ganger kontaktet AeroVironment om anskaffelser til det norske forsvaret. Svaret vi har fått foreløpig er at selskapet ikke kommenterer kontrakter inngått gjennom Foreign Military Sales.
Les også: https://www.uasnorway.no/forsvarets-hemmelige-dronekjop-undergraver-regjeringens-egen-politikk/
