– Ikke akseptabelt å kommersialisere luftrommet for droner
Den finske dronekonsulenten Jonas Stjernberg advarer mot betaling for å fly i kontrollsoner. – Det er ikke akseptabelt å kommersialisere luftrommet, sier Stjernberg.
Luftfartstilsynets planer om å åpne for at Avinor skal ta betalt for droneflygning i kontrollsoner skaper bølger.
Jonas Stjernberg er ubemannet luftfartsekspert i det finske selskapet Innoavia, tidligere Robot Expert. Han var nylig i Oslo, og ble orientert om Avinor Flysikrings kontrollbehov. Selskapet kan få gjennomslag for å nekte flyging i hele kontrollsonen rundt de 20 store flyplassene i Norge, med mindre man har fått tilgang i Ninox.
– At man tar betalt for tjenester som øker flysikkerheten er ok. Men å stenge luftrommet og kreve betaling for tilgang til kontrollsonen, der du har kunnet fly gratis tidligere, det er ikke ok.
Les også: Erstatter 5-km-soner med kontrollsoner
Les også: Berører områder med 1,1 millioner nordmenn
Les også: Foreslår faste åpningstider og betaling
Les også: Advarer: Forslaget skaper lovbrytere fra dag én
Vår presentasjon bygger på kartene Avinor bruker selv. De finner du her.
– Ingen reell bedring av sikkerhet
– Men man sier det nettopp er sikkerhet som er bakgrunnen?
– Kun en av fem dronepiloter følger regelverket. Da er det ikke en reell sikkerhetsbedring å kreve penger av de som flyr lovlig, sier Stjernberg.
Jonas Stjerberg
Selskapet hans tilbyr konsulenttjenester til droneselskap i europeisk land. Han har god oversikt for å kunne sammenligne reguleringer av droneflygning i kontrollsonene.
Slik er reglene i Finland
I Finland er utgangspunktet slik: I kontrollsonen er det egne droneregler – UAS geographical zones – avhengig av hvor nær selve flyplassen man er. Det kan søkes om spesialtillatelser, men det er komplisert. I én kilometers radius ut er det forbudt å fly droner. Fra én til tre kilometer ut kan man fly 15 meter over bakken, hus eller andre faste objekter. Fra tre til seks kilometer kan man likens fly fritt i 50 meters høyde. Utenfor dette er det 120 meters høyderegel som gjelder.
– Disse er allmenne regler. Årlig åpner myndighetene for søknader om lokale tilpasninger. Derfor finnes det andre regler ved noen flyplasser, som kan sees her på flyk.com, opplyser Stjernberg.
Ønsker man søke unntak fra reglene, finnes det online søknadsskjema, men dette er ingen enkel affære, ifølge Stjernberg.
Hos söta bror er det mindre rom for spesialtilpasninger. Her gjelder én regel for alle: Null droner tillatt i luftrommet fem kilometer rundt flyplassen. Derfra og ut til grensen for kontrollsonen, kan man fly inntil 50 meter opp. Se reglene her.
Reglene i Sverige
Som i Norge og Finland har Sverige et dronekart, du kan se her.
Selv om Stjernberg er negativ til planene om å ta betaling for flygning i kontrollsonene i Norge, er han positiv til den norske utviklingen av reguleringen på dronefeltet.
– I nordiske landene gjelder generelt sett fri tilgang til luftrommet, og det er bra, sier Stjernberg.
Han understreker viktigheten av at det er lik forskjell for fritidsdroner og profesjonelle i ulike kategorier.
– Norge et foregangsland
Norden skiller seg fra forholdene lenger sør ved statlig kontroll. Jo lenger sør, dess mer har byer og kommuner å si i reguleringen, noe som kompliserer reglene. Slik er også reglene i Frankrike og Tyskland.
– Norge er blant de fremste på droneregulering og bruk i Europa. Landet har med mye vann og fjell også store geografiske hindre som gjør dronebruk naturlig. Dere har olje og gass med sine service-behov offshore. Norge er foregangsland, sier Stjernberg.
Sånn sett er han altså positiv til digitalisering av luftromstilgangen gjennom Ninox, bare man ikke gjør endringer som kan minne om skattlegging av luftrommet.
– Planene er gode, synlighet er bra. Men når vi går ned i detaljene, så mener jeg det er viktig at myndighetene ikke lager dette til skatteområder, hvor man betaler uten å få noe igjen for det, sier Stjernberg.
