Kontrolltårnet på Gardermoen, som hittil i år har kommunisert med mer enn 120 000 fly. 13.juni var en krevende dag på jobb.
Foto: Anders Martinsen

Når droner setter flytrafikken i fare: Hva skjedde på Gardermoen 13.juni? -Del 2

Hvilke konsekvenser får det når droner forstyrrer flytrafikken? Vi har sett nærmere på hendelsene ved Gardermoen i juni, da to dronehendelser stanset all innflyging til lufthavnen.
Jan Frantzen

Les del 1 her. 

Del 2: «– Man kan miste motoren, og da har man en nødssituasjon»

Gardermoen, 13. juni. Klokken er 19.30.For andre gang denne dagen har en drone satt flytrafikken i fare på OSL. For andre gang har det gått bra. Hendelsene har ikke hatt dramatiske konsekvenser. Men tusenvis av passasjerer er skadelidende. Fly har blitt forsinket, påfølgende avganger er forsinket, personell og passasjerer er forsinket, og mange har mistet videre avganger.

Alt dette koster penger, og regningene går til flyselskapene. Både Widerøe, SAS og Norwegian bekrefter at hendelsene 13.juni ble kostbare.

– Det er mange trafikale og økonomiske konsekvenser av at en flyplass plutselig blir stengt uten forvarsel. Det går på rotasjon av besetning, rotasjon av flymaskiner og passasjerkostnader for de som ikke når sine videre forbindelser, sier sikkerhetssjef i Widerøe, Bjørn Johansen.

Gudmund Taraldsen, flygesjef i Norwegian.

Flygesjef i Norwegian, Gudmund Taraldsen, samtykker.

– Hvis selskapet påfører passasjerer forsinkelser, har vi ansvaret for utsettelser utover det som står på billetten. Forsinkelseskostnader kan bli store i slike tilfeller, vi snakker fort om hundretusener av kroner, hvis ikke millioner. Det innebærer hotellovernattinger, forsyninger, bortfall av et fly og effekten av det, og eventuelt reservemaskiner. Logistikken er formidabel, sier han.

Men passasjerene som er frustrerte fordi planene deres er forstyrret, er stort sett forståelsesfulle når de får vite årsaken til forsinkelsene. De vet at sikkerheten deres er blitt ivaretatt. Flyselskapene slår også fast at droner som forstyrrer flytrafikken først og fremst er en sikkerhetsbekymring. Konsekvensene av et sammenstøt mellom fly og drone, er foreløpig uante.

– Vi vet ikke hva som kan skje, men det er åpenbart at får man en større drone med mye metall inn i motoren, kan det skje drastiske ting. Man kan miste motoren, og da har man en nødssituasjon, sier Taraldsen i Norwegian.

Han forteller at selskapet ikke trener spesifikt på håndtering av droner, men at «evasive actions» generelt og motorbortfall naturligvis er en essensiell del av opplæringen.

Kontrolltårnet på Gardermoen. FOTO: ANDERS MARTINSEN.

Sikkerhetssjef Bjørn Johansen i Widerøe var selv aktiv pilot i selskapet i 33 år, og er utdannet havarietterforsker. Han er foruroliget over at mange av de som flyr drone ikke har god nok kontroll over dronen sin.

– Hvis man for eksempel flyr med goggles, kan det være lange distanser der man ikke ser dronen. Det er bekymringsfullt, sier Johansen, som påpeker at Luftfartstilsynet har kommet med forenklede regler i forbindelse med dronebruk.

– De var ganske kompliserte tidligere, men nå er de enkle å forstå. Det er veldig positivt.

Knut Morten Johansen er informasjonssjef i SAS og forteller at seks av selskapets fly måtte omdirigeres 13.juni. Om bord i flere av disse var passasjerer som mistet videre forbindelser, og flycrew som mistet fly de skulle betjent.

Knut Morten Johansen, informasjonssjef i SAS.

– Det fikk følgekonsekvenser som rammet flere tusen mennesker, sier Johansen.

– Det er definitivt en utfordring for flysikkerheten når det foregår droneflyving i nærheten av en flyplass. Det kan skape farlige situasjoner, det er åpenbart. For oss handler det også om punktlighet og service – det vi kaller «care», å ta vare på passasjerene på den måten vi har lovet dem, sier informasjonssjefen.

Han forteller at SAS nå vurderer å kreve erstatning ved slike episoder.

– Vi har til seriøs vurdering å fremme erstatningskrav for de kostnader som direkte påløper etter en slik hendelse. Det betyr at vi juridisk etablerer rutiner for å samle kostnader som kommer fra en slik hendelse, for å kunne kreve erstatning. Og da snakker vi om et sekssifret beløp. Det har vært på tale lenge, og etter hendelsene i juni har vi begynt å samle dokumentasjon, sier Johansen.

Johansen i Widerøe og Taraldsen i Norwegian sier det samme har vært diskutert i deres selskap, men ingen avgjøreLser er tatt foreløpig.

– Jeg håper at vi med hjelp av politi og rettssystem vil få bukt med denne uvettige droneflyvingen. Det er bare å følge noen ganske enkle regler, sier flygesjefen.

13. juni blir historie. Passasjerene blir tatt hånd om, og problemene løser seg. Konsekvensene blir trafikale og økonomiske, men går ikke ut over passasjerenes sikkerhet. Denne gangen. Men ifølge statistikken kommer problemet til å bli større. Det ligger an til betydelig flere dronehendelser ved norske flyplasser i år, enn i fjor.  Og ingen er trygg på at det går like bra neste gang.