Tilbød å lage droneregister gratis – ble avvist
Norges Luftsportforbund tilbød seg å lage droneregisteret med eksamensløsninger – helt gratis. Forslaget ble blankt avvist av Luftfartstilsynet og departementet.
De siste ukene har Dronemagasinet avslørt hvordan en kontrakt om å etablere droneregisteret Flydrone.no for 2,4 millioner har endt opp i nærmere 9 millioner kroner.
Nå viser det seg at norske hobby-dronepiloter aldri måtte bli en del av Luftfartstilsynets dyre løsning.
– Ordet trist oppsummerer vår oppfatning av hvordan det gikk med flydrone.no. Oppgavene kunne vært løst så mye rimeligere og enklere, sier fagkontakt Jon Gunnar Wold for modellfly i Norges Luftsportforbund.
Allerede i 2016 etablerte forbundet Norsk Luftsportstilsyn, som er organisert på linje med Luftfartstilsynet under Samferdselsdepartementet. Da droneforskriften kom, sto de klare til å lage eksamens- og registerløsning for alle hobby- og sportsflygere, men ble altså avvist.
Hvordan det henger sammen? Les historien.
De fikk Samferdselsdepartementet og Luftfartstilsynet mot seg. Deres kommentarer ligger nederst i saken.
LES MER: Avslutter prosjekt etter avsløring
LES MER:– Horribelt, skulle vært stoppet
LES MER: Tilsynet svarer: – Var en utviklingskontrakt som kunne endres
LES MER: Ekspert: – Bør avslutte umiddelbart
Modellfly og droner
Frem til EUs regler om droner trådte i kraft 31. desember 2020 var modellfly registrert gjennom utøvernes eget Norges Luftsportforbund. Men da kravet om droneregister kom, måtte også modellflygerne inn der.
Men dette var forbundet allerede vel forberedt på. De organiserer alt fra småflygning til modellflyging, fallskjermhopping, ballongflyging, seilflyging, basehopping, hanggliding og paragliding. Ja, ikke minst også droner. Fem av klubbene er rene droneklubber.
– Vi har hundrevis av dronepiloter, vi har egen droneklasse. Vi har delt ut kongepokal i droneflygning på NM i droneflygning. På verdensbasis er dronerace den raskest voksende idretten i luftsporten, sier Wold.
Vi snakker altså om hobby- og sportsflygning, som de aller fleste dronebrukere også er.
Fagkontakt Jon Gunnar Wold for modellfly i Norges Luftsportforbund.
Allerede i 2016 etablerte forbundet Norsk Luftsportstilsyn. Det er en såkalt «kompetent myndighet», organisatorisk sidestilt med Luftfartstilsynet. Det nye luftsportstilsynet sørget for sertifisering og tilsyn seil- og ballongflygere, da nye europeiske regler kom i 2015.
Selve luftsportforbundet har databaser med alle sine medlemmer, basert på personopplysninger på linje med Norges Idrettsforbund.
De nye kravene
I 2015 ga EU i oppdrag til Det europeiske byrå for flysikkerhet (EASA) å harmonisere regelverket for droneflygere i hele Europa. Da reglene kom våren 2019 var Luftsportforbundet godt orientert.
Etter etableringen av luftsporttilsynet visste forbundet at man ikke trengte å være en del av Luftfartstilsynet løsning. Dermed gikk de i dialog. Først ba de om å få overføre hele sitt medlemsregister til Luftfartstilsynet.
– Ja, vi ønsker at våre medlemmer skal forholde seg til klubben sin, ikke å selv skulle måtte bruke penger og tid på å registrere seg i offentlige registre, forklarer Wold.
Men Luftfartstilsynet gikk ikke med på en masseregistrering. Da gikk Wold og luftfartsforbundet til Samferdselsdepartementet. Luftsporttilsynet var jo allerede på plass, så kunne ikke luftsporten få lage sitt eget register med modellfly og droneflygere sammen?
Offentlig kommunikasjon mellom forbundet og Samferdselsdepartementet som Dronemagasinet har fått innsyn i, forteller sentrale deler av denne historien. Høsten 2019 møter luftsportsfolkene departementet, som munner ut i et formelt brev datert 17. februar 2020.
Her spør de regelrett departementet direkte om å få lage registeret og betale det av egne penger, for modellflygere og droneflygere som kan operere med personnavn i åpen kategori – og dette gjelder omtrent ni av ti norske droneflygere.
«De aller fleste som eier en drone i Norge flyr den for hobbyformål og er følgelig modellflygere etter dagens nasjonale definisjon.» heter det i brevet.
Videre heter det: «Ved å delegere registreringsansvaret for åpen kategori til NLF/NLT vil det naturlige, velfungerende og etablerte skillet mellom hobbybruk og kommersiell luftfart for de fleste praktiske formål bestå. Videre vil dette avlaste Luftfartstilsynet som kan benytte sine ressurser opp mot de tyngre aktørene.»
Kostnaden ved å etablere registeret anslår Luftsportforbundet til 1,7 millioner kroner. Dette vil de ta på egen kappe. De anslår 10.000 registeringer første året er et naturlig, og foreslår at det vil koste 175 kroner per utøver. Det skal dekke den årlige kostnaden på anslagsvis 1,75 millioner kroner, skriver forbundet.
«Dersom antallet blir høyere, vil nødvendigvis gebyret kunne settes tilsvarende lavere.» heter det i brevet.
Avslaget kommer først 21. august 2020, på et tidspunkt Luftfartstilsynet er i full gang med utviklingen av sin flydrone-løsning med Netpower.
De små betaler for de store
Samferdselsdepartementet takker i brevet for det gode arbeidet til Norges Luftsportforbund. Departementet viser til at de nye reglene for åpen kategori vil gjelde uavhengig av om dronen brukes i privat eller profesjonell sammenheng. Avdelingsdirektør Øyvind Ek i Samferdselsdepartementet finner det uhensiktsmessig å ha to ulike registre.
«Operatørene i åpen kategori vil derfor favne svært ulike operasjoner og svært mange operatører – fra de tradisjonelle modellflygere som NLF organiserer i dag, til hobby-droneflygere og mange profesjonelle droneoperatører.» skriver han.
Ett av argumentene Ek bruker er at det vil bli veldig dyrt for de få som flyr på avanserte sertifikater, hvis de må betale selv. Det er nemlig en forutsetning at den alminnelige hobbydronepiloten skal subsidiere dem:
«Dersom Luftfartstilsynet må ha en registerløsning kun for operatører i spesifikk kategori vil kostnaden for denne måtte fordeles på de antatt 200-500 operatørene som ventes å operere i spesifikk kategori. Dette vil forutsetningsvis bli en dyrere løsning enn om kostnader ved droneportalen kan bæres av samtlige operatører i åpen og i spesifikk kategori.»
LES MER: Avslutter prosjekt etter avsløring
LES MER:– Horribelt, skulle vært stoppet
LES MER: Tilsynet svarer: – Var en utviklingskontrakt som kunne endres
LES MER: Ekspert: – Bør avslutte umiddelbart
One stop shop
Jon Gunnar Wold er opptatt av at folk som driver med droner som hobby skal slippe å forholde seg individuelt til Luftfartstilsynet. Men da flydrone.no var i gang fra 1. januar 2021, måtte altså 3.500 registrerte modellflygere igjen registrere seg på flydrone, fordi Luftfartstilsynet ikke klarte eller ville importere medlemsregisteret. Det klarte de både i Tyskland og England, sier Wold.
– Hvis man løfter blikket, så er Luftfartstilsynets formål å sørge for en sikker og samfunnstjenlig luftfart i Norge. Det er langt fra et mål om å samle utøvere i en organisasjon, som er opptatt av å drive til selvkost for våre medlemmer. Når vi som er utøvere allerede hadde alle modellflygerne i ett register, var det en åpenbar greie å forsøke å gjøre dette bedre og rimeligere selv. Droneflygere ville hatt oss som «one stop shop», og fått alt de trengte, sier Wold.
Han er enig i at det kunne vært stordriftsfordeler med ett register, men viser til kostnadssprekken når vi spør om den
– Har dere kompetanse til å drive eksamener?
– Det hadde ikke vært noe problem. Vi er utøvere. Vi kan regelverket. Vi har lang erfaring i eksamen og sertifikater. Det er jo vi som lærer opp pilotene som flyr rundt i Norge, sier Wold.
– ?
– Vi snakker om flyklubber, vi lærer opp de som flyr sportsfly, seilfly, fallskjermfly og folk som hopper i fallskjerm og paraglider. Vi har ganske mye kompetanse på dette området, sier Wold.
Han sier avslagets argument om at også de i åpen kategori flyr kan fly kommersielt, og ikke hører hjemme i en hobby- og sportsbasert register ville vært enkelt å løse.
– Vi og våre medlemmer skal ikke drive med kommersiell virksomhet. Boligfotografer og slikt hører mer hjemme andre steder, men det er ikke vanskelig å løse. Vi har personer som medlemmer, mens for eksempel UAS Norway har foretaksnummer som medlemmer, og så kunne de vært registrert i det gjenværende flydrone.
– Men er dere ikke fornøyd med løsningen slik den ble?
– Det er trist at skattebetalerne har betalt så mye penger for et register som ikke var spesielt bra. Det er inneholder fortsatt en god del feil, gjør at våre medlemmer får feil informasjon om hvilke regler som gjelder for dem, sier Wold.
Han reagerer også på at hobbyflygerne i dag må betale for de dyre løsningene, som departementet åpent sier skal subsidieres av de enkle registeringene.
– Det ville ikke vært sånn hos oss. En modellflyger bærer eksempelvis ikke kostnadene av et fallskjermsertifikat. Det er ikke sånn det virker. Tenk om en som tar førerkort på bil skulle finansiere kostnadene for bussertifikat, sier Wold.
Fra Luftfartstilsynet
Vi har spurt Luftfartstilsynet om det stemmer at de ikke kunne løfte modellfly-folket rett inn i registreringen.
– Det er riktig at NLF i 2019 tok kontakt med Luftfartstilsynet (LT) med ønske om en felles registrering av sine medlemmer. Dette har foreløpig ikke latt seg gjennomføre. Imidlertid er saken fortsatt under behandling hos LT, opplyser Håvard Vikheim, direktør, Kommunikasjon og samfunnskontakt hos Luftfartstilsynet.
Departementet svarer
Seniorrådgiver Edvard Andersen i Kommunikasjonsenheten i Samferdselsdepartementet sender per epost følgende svar, som han sier kommer fra «embetsverket i Samferdselsdepartementet».
«Sitatet fra departementets brev av 21. august 2020 gir etter vår mening et ufullstendig bilde.
Som det fremgår av vårt svar til NLF datert 21. august 2020, så antok vi at mange av de profesjonelle droneoperatørene som tidligere opererte etter de særnorske reglene, ville drive virksomheten sin etter reglene for åpen kategori. Departementet oppfatter at denne antagelsen har slått til, og at åpen kategori dermed består av både hobbydronepiloter og profesjonelle aktører.
Departementet la videre til grunn at åpen og spesifikk kategori er svært lik hverandre med tanke på krav til registerløsning, og at det ville bli rimeligere å én felles registerløsning enn å ha to separate registre for henholdsvis åpen og spesifikk kategori hos to ulike aktører. Det er etter departementets oppfatning ikke slik at operatørene i åpen kategori «subsidierer» operatørene i spesifikk kategori. Ved å velge én felles registerløsning ville utviklings- og driftskostnadene kunne fordeles på alle brukere av registeret. Som illustrasjon for at åpen kategori ikke subsidierer spesifikk kategori, så vil vi vise til at operatører i åpen kategori kun betaler årsgebyret for registrering som p.t. er 220 kroner og eventuelt et engangsgebyr på 1180 kroner for eksamen i underkategorien A2. Operatører i spesifikk kategori på sin side ilegges et årsgebyr på 24 700 kroner knyttet til blant annet tilsyn som Luftfartstilsynet fører med denne operatørgruppen.»
LES MER: Avslutter prosjekt etter avsløring
LES MER:– Horribelt, skulle vært stoppet
LES MER: Tilsynet svarer: – Var en utviklingskontrakt som kunne endres
