Dronebransjen krever toveis nasjonalt varslingssystem for lavtflyvning

Helikoptere underskrider ofte minstehøyder ved lavtflyging uten å varsle andre luftromsbrukere. Dette fører til økt risiko for nærpasseringer mellom droner og helikopter.  
Petter Emil Wikøren

Sentrale droneaktører sier de savner myndighetenes initiativ for å få på plass et toveis varslingssystem mellom droner og bemannet luftfart som benytter områder hvor ofte droner opererer. Samtidig øker antallet droner i ukontrollert, lavt luftrom.

– Det finnes ikke noe myndighet som har laget et godt nok varslingssystem og det eksisterer heller ikke noe myndighet som foretar kontroller av eksisterende system, sier Asle Gjøstein Resi, operativ leder for ubemannede luftoperasjoner i Veidekke.

Han er opptatt av at den eksisterende helikopterbransjen må ta inn over seg de nye utfordringene med et økende antall droner i lavt luftrom. Resi har ansvaret for Veidekkes mange droneoperasjoner rundt om i landet og har erfaring med uønskede nærpasseringer mellom drone og bemannet luftfart (BML) i lav høyde.

LES OGSÅ: Snart kan bemannet luftfart måtte varsle dronebransjen om lavtflvyning

Under en prøveflyging med Matrice 600 drone i Sørkedalen i juni i fjor, opplevde dronemannskapene fra Veidekke at et helikopter på linjeoppdrag kom tett på deres drone. Avstanden mellom helikopteret og dronen var, ifølge Veidekkes rapport, på om lag 50 meter. Ifølge Resi oppstod situasjonen brått og uventet, men kunne vært enkelt unngått om også helikopteret hadde varslet sitt oppdrag i NOTAM.

– Ettersom helikopteret bryter minstehøyden, bør de varsle NOTAM i forkant. Da hadde vi ganske enkelt tatt hensyn. Slik det var i dette tilfellet hadde vi sett på NOTAM uten å finne noen andre oppføringer for området, sier Resi.

Resi hevder et av problemet er at det ikke foreligger noen annen forpliktelse utover at helikopterpiloter leser NOTAM. Hadde det i dette tilfellet også vært en oppføring fra helikopterselskapet i NOTAM, ville situasjonen vært unngått.

LES OGSÅ: Snart kan bemannet luftfart måtte varsle dronebransjen om lavtflvyning

Flere droneoperatører forteller om uønskede nærpasseringer fra helikopter

Her ser man de kryssende flightpaths til dronen fra Veidekke og helikopteret fra Helitrans. Dronemannskapene var nettopp ferdig med sine flyvninger da helikopteret brått ankom stedet. Skjermdump: Veidekke

Sakset fra Stortingsmelding om luftfartsstrategien:
«I dag er det i stor grad slik at droner må tilpasse seg øvrig luftfart. Men sett mot antall droneaktører som opplever å få forhøyet risikoen i deres operasjoner når helikoptre eller kampfly kommer i lav høyde, er det på et tidspunkt relevant å vurdere om en skal snu på prioriteringen. Altså at bemannet luftfart er de som må «melde fra» når de er i lavere luftrom.»

Resi sier samtidig til Dronemagasinet at han er overrasket over den bemannede luftfartens manglende motivasjon for å benytte seg av eksisterende system.

– Helikopterbransjen har vært vant til å eie luftrommet. Det er et kulturelt problem i bransjen som begrunnes i at de ikke ønsker å miste fleksibiliteten gjennom å måtte varsle sine operasjoner i forkant. Vi skjønner ikke at bransjen ikke ser det som mer positivt å varsle der det er mulig, det er tross alt dem et sammenstøt vil gå mest utover, sier Resi.

Flygesjef i Helitrans, Stian Solberg reagerer på utsagnet til Resi og stiller seg undrende til påstanden om ukultur blant den bemannede luftfarten. Helitrans er en av landets største helikopterselskap og har 25 helikopter i flåten.

-Jeg syns det er en underlig påstand at det skal være en ukultur at vi ikke ønsker miste fleksibiliteten ved våre flyginger. Selvsagt ønsker vi ikke miste fleksibiliteten, men vi ønsker ikke beholde den på bekostning av flysikkerheten. Det er det ingen som ønsker, sier Solberg.

Flygesjef Solberg sier til Dronemagasinet at han ønsker seg et toveis varslingssystem, men skal det være nyttig for pilotene, må det være et visuelt system.

-Vi er absolutt for et felles system, men vi er opptatt av at piloten skal få opp informasjonen visuelt. For pilotene blir det en umulig oppgave å lete opp all informasjon fra annet hold og samtidig ta høyde for alle flyhensyn, om ikke informasjonen dukker visuelt opp på skjermen.

LES OGSÅ: Snart kan bemannet luftfart måtte varsle dronebransjen om lavtflvyning

Flere droneoperatører forteller om uønskede nærpasseringer fra helikopter

Fungerende sjefspilot for NRK luftfoto, Sindre Skrede. Foto: Anette Berentsen/NRK.

Overraskende nærpasseringer

Fungerende sjefspilot for NRK luftfoto, Sindre Skrede sier til Dronemagasinet at kanalens dronepiloter har opplevd uønskede nærpasseringer, men at omfanget ikke har vært stort på tross av tusenvis av flyginger.

– Vi har siste to år hatt om lag 11.000 flygninger over hele landet. Det er omfattende flyging og ja, vi har opplevd nærpasseringer, men ikke noen som ikke har vært håndterbart. Men vi har helt klart opplevd tilfeller hvor bemannet luftfart har kommet overraskende på oss, sier Skrede.

NRK har strenge varslingsrutiner i forkant av sine droneoperasjoner og ifølge Skrede er mye av forberedelsene å ha en god dialog med andre aktører i luftrommet.

– Vi er veldig bevisst på den risikoen vi tar, men har klart å håndtere de situasjonene som har oppstått. Vi er nøye på varsling i forkant og opplever at en god dialog i forkant kan forhindre mange konflikter, sier Skrede.

Skjermdump fra Facebook hvor manglende varslingssystem i lengre tid har vært et hett tema i kommentarfeltene. (Kommentarforfatterne har gitt sin tillatelse til gjengivelse i Dronemagasinet.)

Savner felles offisielt system

Skrede sier likevel han ser frem til et felles, offisielt varslingssystem for både drone og bemannet luftfart.

– Jeg har nettopp vært på dronekonferansen på Gardermoen, hvor det var bred enighet om at både BML og drone må snakke sammen. Jeg håper det kommer et offisielt system som kan koordinere trafikken og la begge aktører snakke sammen, sier han.

Både Veidekke og NRK sier de er strålende fornøyde med HemsWX som varslingssystem, men ettersom systemet er privat, har ikke Skrede videre tro på at HemsWX vil bli et system myndighetene eventuelt vil bygge videre på.

– Et varslingssystem er helt klart en myndighetsoppgave. HemsWX er et fantastisk privat initiativ som vi bruker hele tiden. Jeg tror myndighetene, uten at jeg vet sikkert, har et behov for å lage et sentralt system selv som man kan hente og dele informasjon fra. Jeg tror det vil være klokt av myndighetene å få til et system som kan integreres med eksisterende systemer.

Også Stian Solberg i Helitrans sier han savner en tydeligere posisjon fra offisielt hold i utarbeidelsen av et felles varslingssystem.

– Aktørene og flysikkerhetsforum har diskutert dette flittig, men myndighetene bør vise mer handlekraft med tanke på krav, regelverk og systemutvikling inn mot denne problemstillingen, sier Solberg.

På spørsmål om opprettelse av et slikt system haster, svarer fungerende sjefspilot Skrede følgende:

– Volumet av og hastigheten til utviklingen i dronebransjen, gjør at jeg har forståelse for at det tar tid å utvikle et system og et regelverk. Jeg er sånn sett glad for at myndighetene tar seg nok tid til å det på en skikkelig måte, men ser frem til dagen systemet er på plass, sier Skrede.

LES OGSÅ: Snart kan bemannet luftfart måtte varsle dronebransjen om lavtflvyning

Flere droneoperatører forteller om uønskede nærpasseringer fra helikopter

– Ikke myndighetenes ansvar

Luftfartstilsynet har blitt bedt om å gi sitt tilsvar i saken. Dronemagasinet fikk følgende svar fra Luftfartstilsynet på epost:

– Det er riktig at det ikke finnes noen myndighet som har laget et godt nok varslingssystem for å varsle ulike luftromsbrukere om hverandre i ikke-kontrollert luftrom. Det er heller ikke myndighetenes sitt ansvar å lage slike systemer. Vi forutsetter at tilstrekkelig flysikkerhet ivaretas ved at alle operatører gjennomfører sine flygninger i tråd med gjeldende regelverk, herunder krav til instrumentering, og mottatte godkjenninger, sertifiseringer og autorisasjoner. Dette gjelder alle luftromsbrukere: det påligger alle luftromsbrukere et stort ansvar for å ivareta flysikkerheten, skriver Håvard Vikheim, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Luftfartstilsynet.

Videre skriver Vikheim:

– For bemannet luftfart betyr dette, fremdeles i ikke-kontrollert luftrom, å se og å bli sett. For droneoperatører er det i utgangspunktet et krav at de har oversikt over andre luftromsbrukere i luftrommet og evner å etterleve vikeplikten. For operasjoner i Open-kategorien betyr dette at de skal ha oversikt over luftrommet, og kan vike når bemannet luftfart er i nærheten. Dersom dette ikke er mulig, så bør ikke operasjonen gjennomføres. Dersom det er snakk om en Spesifikk-operasjon, så forutsettes det også at at autorisasjonen operatøren er gitt baserer seg på at kravene i SORA er oppfylt.