Bak bordet står Axel Knutsen, Rune Storvold, Vegard Hovstein og Knut Roar Wiig. Foran med mikrofonen står debattleder Anders Martinsen. ALLE FOTO: Robert Dreier Holand

Uenighet under dronedebatten i Arendal: Trenger bransjen et testsenter?

Testsenter eller ikke, droneutfordringer for media og integrasjon av droner i luftrommet var blant temaene i Arendalsuka torsdag.
Jan Frantzen

– For meg tilhører et regionalt test- eller kompetansesenter en annen tidsalder. Det er ikke det vi trenger i Norge, sa Knut Roar Wiig, daglig leder i Nordic Unmanned, under dronedebatten i Arendalsuka torsdag.

Knut Roar Wiig

Debatten, som ble streamet live og kan ses i opptak her, var i regi av UAS Norway og NHO Luftart, og dreide seg om dronestrategien regjeringen la frem i april.  I strategien heter det blant annet at regjeringen ønsker å etablere et nasjonalt dronesenter, og dette ble et viktig punkt under debatten.

– Det vi trenger er å bevise at teknologien er moden, vi trenger ikke teste den lenger. Vi er forbi det punktet. Teknologien er lenger fremme enn bruken av teknologien, fortsatte Wiig.

Vegard Hovstein er daglig leder i Maritime Robotics og sa seg enig i at teknologien er moden. Men:

– Man kan si at T-Forden også var moden en gang i tiden, men det har skjedd en del siden den rullet på veiene, og frem til Teslaen kom. Og det har nok vært noen testsentre involvert på veien.  Klart vi må ha en testarena for ny teknologi, sa Hovstein.

Wiig responderte med en fortsettelse av sammenligningen med bilindustrien.

Vegard Hovstein

– Vi har alle sett artikler om selvkjørende biler som har krasjet. Det har skjedd i trafikken. For å komme fremover må de nemlig gjøre testene i virkelige miljøer, og sånn er det for oss også hvis vi skal finne ut hva som fungerer og ikke fungerer. Hvor mange mobiltelefoner kan man ha rundt en drone før den ikke fungerer lenger? Du finner ikke ut sånne ting midt ute på en eng.

Satsing på innovasjon

Torbjørn Lothe, administrerende direktør i NHO Luftfart, mente bransjen burde være forsiktig med å avvise initiativet til et testsenter fra myndighetene.

– Vi bør bruke vårt engasjement til å påvirke det, slik at det blir sånn som vi ønsker. En klassisk utfordring med innovasjon og teknologiutvikling er fragmentering. At man holder på på forskjellige nes rundt omkring og ikke får samlet miljøene. Her er det en utstrakt hånd fra myndighetene, nettopp for å få det til. Da bør vi ta imot den hånden.

Rune Storvold

Forskningssjef ved Norut, Rune Storvold, poengterte at et testområde kan være så mangt.

– Det kan være infrastruktur bygget på bakken, men det kan også være tilrettelagte områder hvor det er tillatt ting som ikke er tillatt andre steder. Skal vi integrere droner med annen lufttrafikk må vi ha områder hvor vi tester og utvikler sammen med myndighetene på en effektiv måte. Et kompetansesenter er viktig for å gi bransjen kompetanseløftet den trenger for å bli en fullverdig del av luftfarten.

Eirik Sivertsen er stortingspolitiker for Arbeiderpartiet og sitter i kommunal- og forvaltningskomiteen. Han uttalte at det bransjen virkelig trenger nå, er en nasjonal satsing på innovasjon.

– NTNU og SINTEF har tatt initiativ til å etablere et senter for forskningsdrevet innovasjon, og det er et initiativ jeg støtter fullt ut.  Det handler om å bruke den akademiske og teknologiske kunnskapen vi har til å utvikle bransjen systematisk, med et industrielt perspektiv, og få frem de områdene hvor det er samfunnsnyttig. Da må vi våge å si at vi skal ha en nasjonal satsing, men så langt er vi ikke kommet ennå. Det ligger ingen penger i denne dronestrategien, sa Sivertsen.

Samarbeid

Dronedebatten fant sted på MØR Biffhus i Arendal sentrum. UASN-leder Anders Martinsen ledet passiaren foran cirka 40 fremmøtte. I likhet med Erik Solheim og Kristin Halvorsen onsdag, fremhevet debattantene viktigheten av samarbeid mellom forskjellige bransjer og aktører.

Thomas Angell Bergh

Underdirektør i Sjøfartsdirektoratet, Thomas Angell Bergh, fortalte om Kystvaktens bruk av droner for å «lukte» ulovlig utslipp fra skip, som Dronemagasinet har omtalt tidligere. Dette er et resultat av godt samarbeid mellom flere etater.

– For oss er dette en solskinnshistorie, sa Bergh.

Droner i media ble tatt opp av Ina Lindahl Nyrud, som er advokat i Norsk Journalistlag. Hun fremhevet at dronestrategien omtaler bruk av droner til samfunnsnyttige formål som ønskelig. Nyrud slo fast at det er utfordringer for media ved bruk av droner, ikke minst eksemplifisert ved kunngjøringen om sovende restriksjonsområder i Oslo.

– De begrensingene rammer særlig medienes bruk av droner. Ikke bare gir det dårligere arbeidsvilkår for journalister, men først og fremst strider disse restriksjonene med borgernes rettmessige informasjonsbehov, sa hun.

I fortsettelsen av dette sa AP-politiker Sivertsen at man må fortsette å utfordre politiet når det gjelder hvordan de praktiserer sin myndighet.

– Det skal være store terskler for å gjøre begrensninger i ytringsfriheten. Pressens arbeidsrom for å dekke viktige saker i samfunnet er et grunnleggende prinsipp det er viktig å hegne om, sa politikeren.

Integrasjon i luftrommet

Et viktig tema for dronebransjen er integrasjon av droner i luftrommet. Axel Knutsen i Avinor Flysikring innledet temaet ved å si at integreringen er nøkkelen for at droner skal gå fra å være en relativt liten geskjeft til å bli en stor geskjeft.

Axel Knutsen

– Våre kunder er for eksempel SAS og Norwegian, og de ser vi på radaren hele tiden. Men vi ser ingen droner på radaren. Setter man inn en liten transponder, kan vi se dem.  I USA har de utviklet et system som heter LAANC, en integrasjon der du kan registrere dronen din, slik at flygeleder kan se når det foregår en droneoperasjon. For 90 prosent av droneoperasjonene vil dette kunne gjøres automatisk, forklarte Knutsen.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen åpnet debatten via video, og konstaterte at dronestrategien er ment som et fundament, og at det er vanskelig å legge femårsplaner for en så hurtig voksende bransje. Solvik-Olsen mener Norge kan være et foregangsland når de gjelder droner fremover.

– Vi skal være et spennende land fordi vi har kompetente folk, men også fordi vi har et regelverk som gjør det mulig å utvikle næringen, sa statsråden.